Myten om superspissenes sjette sans

En kveld i januar for to år siden satte journalisten Simon Kuper seg ned på Camp Nou for å se Barcelona møte Atlético Madrid i den spanske cupen. Da kampen var i gang, ble han gitt et tips av en ansatt i Barça som satt like ved.

– Følg med på Messi.

Det kunne virke som et snodig innspill. Alle vet at Lionel Messi er verdt å holde øye med.

Men det han mente var å følge Messi hele tiden, selv når ballen var langt unna. Så Kuper holdt øynene festet på argentineren de første par minuttene. Han ble forfjamset av det han så.

Messi, verdens beste spiller, startet kampen ved å ikke gjøre noe som helst.

Han bevegde seg knapt. Han tok ingen løp, ignorerte ballen helt. Alt han gjorde var å lunte rundt og kikke på motstanderne, som om han var på søndagstur i parken.

Dette er en vane Messi gjentar hver kamp. Men hvorfor?

Det er tross alt ikke denne oppførselen trenere oppfordrer til. Om du har spilt fotball, har du sikkert blitt bedt om å «trø til» fra første stund. Det er en uskreven regel.

Men Messi gjør altså det motsatte.

Kuper må ha lurt på hva Messi drev med. Snart kom sidemannen med en forklaring.

– Han analyserer hver motspiller, hvor de ligger på banen og hvordan forsvaret deres er satt sammen. Det er først etterpå at han virkelig begynner å spille, ble Kuper fortalt.

Om dette er sant, bør Messi i så fall score færre mål i starten av kamper. Totalt har han funnet nettet 572 ganger for klubb og landslag innen ordinær tid. Han har scoret på nesten alle mulige tidspunkt.

Unntakene? De første to minuttene.

Messi: Best uten ball (?!)

Denne vanen er en viktig del av Messis spill. Han «ofrer» de første minuttene for å skape et mentalt bilde av kampen, slik at han er bedre forberedt i senere situasjoner.

Slik vet Messi hvor de farlige rommene finnes. Paul Scholes, som spilte mot ham for Manchester United, mener argentineren beveger seg så lurt at han er farligst når han ikke har ballen.

Vent nå litt. Var ikke dette ment å gjelde spillere som for eksempel Øyvind Leonhardsen? Ikke Messi, tidenes mest talentfulle spiller?

Scholes høres kanskje sprø ut. Men poenget hans var at det var mulig å analysere Messis avgjørelser med ballen, for eksempel om han kom til å gå til venstre eller høyre, innover eller utover. Uten ballen var mulighetene langt flere. Messi, som aldri sier noe på banen, kunne forsvinne som et spøkelse.

– Man kunne tro man hadde ham under kontroll. Og så – vips! – var han borte vekk, før han dukket opp et annet sted med ballen, skrev Scholes i The Independent.

Måten Messi analyserer kampbildet på, er en av flere typer mentale forberedelser som er fundamentale for at de beste angriperne skal levere varene hver helg.

Men vi får sjelden vite noe om dem.

Mytene om å være på riktig sted

I stedet forklares konsekvensene – altså målene – med klisjeer og myter. Du har sikkert hørt disse uttalelsene:

– Han er alltid på rett sted til rett tid!

– Ballen ser alltid ut til å havne der han står!

De brukes spesielt om måljegere som Ruud van Nistelrooy, Filippo Inzaghi, Gary Lineker og Ole Gunnar Solskjær. Spillere uten store individuelle ferdigheter, men som er livsfarlige i boksen.

De kan være elendige en hel kamp, for så å pirke inn vinnermålet fra tre meter. Det er som om ballen dras mot dem ved hjelp av svart magi.

Dette kan virke forbausende, selv for de skarpeste observatører. Johan Cruyff sa at Inzaghi «egentlig ikke kunne spille fotball» – han var bare «alltid på rett sted til rett tid».

Men denne teften er en egenskap på lik linje med dribling og heading. De beste angriperne bruker ulike «skjulte» metoder for å være mentalt forberedt på alle mulige situasjoner. Ofte er resultatet at ballen havner hos dem.

Når de scorer, tror vi at de har flaks. Vi tar feil.

Maradona feiret for tomme tribuner

Tingen er bare at vi aldri ser arbeidet som ligger bak. Et eksempel er Messi, et annet er Diego Maradona.

Maradona var ingen typisk snik inne i feltet, men var likevel avhengig av mentale forberedelser. Før avspark pleide han å visualisere ulike kampsituasjoner. Han så for seg forsvarer som stormet mot ham, medspillere som tok løp, frispark i farlig posisjon.

Dette er normalt i mange idretter, men så viktig var rutinen for Maradona at han fortsatte med den selv etter at han hadde lagt opp.

For noen år siden ble han invitert til å spille i en veldedighetskamp på Old Trafford. Noen timer før avspark dro han til stadion og varmet opp. Der la han det første skuddet i hjørnet fra 20 meter.

Og så kom feiringen. Det var visstnok som om han hadde scoret i VM-finalen.

Maradona løp av sted, slo seg på brystet og brølte mot de tomme tribunene.

Det må ha sett rart ut, men ikke for Maradona. I hans hode feiret han målet samme med 70.000 ekstatiske tilskuere.

– Jeg forestiller meg hvordan kampen kommer til å bli, forklarte han.

Dette var Maradonas måte. Andre har mer analytiske metoder, blant andre Manchester Uniteds nye toppspiss.

Tenkeren Lukaku

Spol tilbake til første runde av årets Premier League.

Stadion er den samme – Old Trafford – men nå spiller United mot West Ham. En av spillerne under størst press er den nyinnkjøpte spissen Romelu Lukaku, som må vise at han er verdt de 800 millioner kronene han har kostet klubben.

Like før pause fører angrepsmakker Marcus Rashford ballen fremover. Det finnes bakrom, men Lukaku holder igjen løpet sitt. Først når Rashford er klar til å spille ballen, stikker Lukaku.

Timingen er nydelig. Pasningen kommer og Lukaku smeller ballen i mål via treverket.

Lukaku beskrives ofte etter de kvalitetene som er lettest for oss å se: styrken, farten, avslutningene.

Men Roberto Martínez, treneren hans i gamleklubben Everton, trakk frem noe helt annet.

For ham var Lukaku først og fremst en «tenker».

– Han snakker om kamper han har sett og ulike trekk. Tro meg, det er ikke den type samtale man har med andre 20-årige spillere, sa Martínez i 2013.

Før hver kamp tar Lukaku frem laptopen og ser videoklipp av spillerne han kommer til å møte. Han studerer hvordan forsvaret fungerer, hvor rommene er størst, hvor mulighetene ligger.

– Når jeg ser en kamp, vet jeg alltid hva lagene kommer til å gjøre, sa han til The Telegraph.

Han studerer også seg selv. En organisasjon i Frankrike har klipp av alt han gjør på banen.

Selv som gutt i Belgia analyserte Lukaku sine egne kamper med faren. Da trenerne kom bort for å gi ham råd, visste han allerede hva de kom til å si.

Lukaku tar også «bilder i hodet» av ulike kampsituasjoner mens han er på banen, slik at han vet hva han skal gjøre når ballen kommer.

Og han er ikke alene.

På rett sted, hele tiden. Merkelig nok

For om forberedelser er viktig for Lukaku, tenk på spissene som ikke har den samme fysikken, som må være kjappere i hodet enn i beina.

Klaas-Jan Huntelaar har 42 mål på 76 landskamper for Nederland. Ajax-spissen klarer å huske hvor forsvarerne sto i det han scoret visse mål, selv om disse målene fant sted for flere år siden.

Når han skyter, vet han hvor forsvarerne er, og hvorvidt keeperen er svakest på høyre eller venstre side.

Så har vi Gary Lineker. Da han ble toppscorer for England i VM i 1986, kom alle hans seks mål like ved femmeteren.

Det ble sagt at Lineker var på rett sted til rett tid, men mannen selv er uenig.

– Det handler om mer enn det, sa han.

– Det handler om å være på rett sted hele tiden.

Solskjærs forklaring

Hva mente Lineker med dette?

– Hvis jeg tar 20 løp mot nærmeste stolpe og rister av meg markeringen hver gang, kan pasningen fly over hodet mitt 19 av gangene, sa han.

– Når ballen først kommer til meg på tre meters hold og jeg scorer, sier folk: «Ah, rett sted til rett tid». Men jeg var der hele tiden.

Denne forklaringen minner om noe Solskjær har nevnt. United-legenden mener at spisser alltid måtte være optimister, og forsvarere alltid pessimister. Grunnen er at siden ingen av dem kan vite hvor ballen vil havne, må begge ta løpet i tilfelle den når frem.

Solskjær var en luring i boksen. Hvilke andre hemmeligheter hadde han som spiss?

Det var dette spørsmålet magasinet FourFourTwo stilte ham for noen år siden. Solskjær svarte at man må øve på å ta løp på trening. Det var også viktig å se og spille mange kamper, slik at man har en intuisjon for hvor ballen vil havne før den slås.

Solskjær har flere ganger snakket om hvordan han har brukt visualisering, både som spiller og trener. Han ser for seg hvordan han tror kampene blir.

Kunsten er altså å gamble, basert på kunnskap man allerede har bygget opp.

– Ofte forteller jeg spillere hvor de skal løpe, og så gjør de det ikke, sa Solskjær til FourFourTwo.

– Så havner ballen nøyaktig der jeg sa den ville havne. Jeg forteller dem at det er fordi jeg har sett denne kampen mange ganger tidligere. Fotballen endrer seg aldri så mye.

Dette er en lekse mange spisser har erfart. Blant andre Fernando Torres.

Torres på skolebenken

I sine glansdager i Liverpool var ikke spissen Fernando Torres bare atletisk og teknisk. Han var også en flink student.

Spanjolen ønsket å lære seg alt som kunne hjelpe ham, om det så handlet om å ligge en halvmeter til venstre i feltet. Før en kamp mot Chelsea hadde han og trener Rafa Benítez repetert en øvelse hvor Torres tok løp mot første stolpe på innlegg.

I selve kampen scoret Torres på akkurat dette viset.

Oppgjøret var også det første Torres spilte etter nyheten om at kona ventet deres første barn. Så dagen derpå kom Benítez bort for å gratulere.

– Du har all grunn til å være stolt, sa Benítez.

– Vi har jobbet med løpene dine mot først stolpe, og det betalte seg på det målet.

Benítez gratulerte ham selvsagt igjen da han først fikk vite at Torres kom til å bli far, men episoden viste hvor seriøst de tok slike forberedelser.

Fra TV-kroken ser vi kun fruktene av arbeidet, men det er ofte borte fra kameraet at hemmelighetene finnes.

Superspissene er ikke de som har flaks. Det er de som gjør hjemmeleksen sin.