Kampen som får et helt land til å gå av hengslene

I 2004 laget den respekterte britiske avisen The Observer en liste over de 50 største sportsbegivenhetene du bør oppleve før du dør.

De valgte typiske ting: se 100-meter i OL, løp maraton i New York, se tennis på Centre Court i Wimbledon. Men øverst sto noe uventet: Boca Juniors mot River Plate i Buenos Aires.

Avisen kunne tatt et mer kjent derby: Liverpool mot Manchester United, Barcelona mot Real Madrid; Celtic mot Rangers, som kalles «Old Firm». Men juryen var bestemt.

– Derbyet i Buenos Aires får Old Firm til å se ut som juniorfotball, skrev The Observer.

Boca og River, to av Sør-Amerikas største klubber, får hele Argentina til å stoppe. De støttes av mer enn 70 prosent av landets befolkning. I mer enn 100 år har rivaliseringen ført til drama, skandaler, hat, lidenskap og vold.

Barcelona vs. Real Madrid kalles El Clásico. Boca vs. River kalles El Súperclasico.

Så mye har skjedd mellom Boca og River at man skulle tro man hadde sett alt. Men søndag kveld spiller de en kamp som aldri før har funnet sted. De møtes i finalen av Copa Libertadores, Sør-Amerikas versjon av mesterligaen.

– Dette er den viktigste kampen mellom disse lagene noensinne, sier Joel Richards.

Satt fyr på vennens hus

Richards er en journalist som har skrevet bok om Boca og River, kalt Superclásico. I «vanlige» kamper mellom disse lagene er temperaturen skyhøy fra før.

– Men akkurat i denne finalen står det så mye på spill at hele landet har gått av hengslene, sier Richards til NRK.

Omtrent så fort lagene var klare for finalen, dukket det opp en video på sosiale medier hvor en Boca-fan slår ned en River-fan på åpen gate.

Denne uken førte en diskusjon om Boca-River til at en mann satt fyr på huset til en venn.

Presidenten i Argentinas forbund for kardiologi, Jorge Tartaglione, har advart at en Superclásico tripler sjansene for hjerteinfarkt.

– Prøv å nyte kampen, skriver Tartaglione på Twitter.

Men Boca-River pleier ikke å «nytes». Den «leves», som argentinerne sier, som om den var den siste kampen i historien. Fans møter opp timevis før avspark for å dekke tribunene med flagg og bannere.

De slipper løs ballonger. De tar med fyrverkeri. De fyller luften med konfetti. De lager rammen som gjør disse derbyene så spesielle.

I argentinske hjem sitter folk klistret foran skjermen.

– Gatene er tomme. På jobb dagen etter kampen snakker man ikke om noe annet. Det finnes fans som heller vil vinne derbyet enn selve ligaen, sier Iván Garay, en Boca-fan fra Buenos Aires som har sett en rekke Superclásicos.

– De som vinner, havner i himmelen. De som taper, havner på gulvet, sier Garay.

– Dette er moren av alle derbyer, sier Andrés Felipe Giraldo Godø, som har fulgt River i 20 år.

Og nå, på søndag, kommer altså del én av tidenes største Superclásico. Finalen går over to kamper, hvorav den andre spilles lørdag om to uker. Selv journalister sliter med å sette ord på hvor mye disse to kampene betyr.

Men skal man likevel prøve å forstå det, må man kjenne til rivaliseringens opphav. Man må tilbake til Buenos Aires sitt nedslitte havneområde, La Boca, i 1905.

Klassekampen

Det var der og da at Boca Juniors ble stiftet av en gruppe italienske immigranter. River Plate, som ble stiftet i 1901, hadde allerede tatt fargene rødt og hvitt.

Så Boca tok blått og gult fra flagget til et svensk skip som seilte forbi.

Lenge knivet River og Boca side om side i La Boca. Men på 20-tallet dro River til et penere strøk i nord. Da fotballen ble profesjonell i Argentina, i 1931, begynte River å kjøpe dyre stjerner.

River fikk kallenavnet los millonarios – «millionærene».

Og med det hadde lagene fått sine identiteter.

Boca holder fortsatt til ved havnen. De representerer arbeiderklassen, mannen i gata. De spiller på La Bombonera – «Konfektesken» – en intim stadion skvist inn blant de trange gatene.

På kampdager blir den til en kruttønne, full av skrålende fans som klatrer opp nettinggjerdene.

Bocas fans krever ikke pen fotball, men blod, svette og tårer.

River ligger fortsatt i et pent strøk nord i byen. De representerer overklassen. De spiller på El Monumental, en gigantisk betongbolle som ligger blant strøkne avenyer.

For Rivers fans holder det ikke å vinne. Man må vinne med stil.

– Det er galskap

I mer enn 70 år har disse identitetene og stadionene symbolisert Argentinas største derby. Tonen ble satt i det første «profesjonelle» oppgjøret, i 1931.

River fikk tre mann utvist for å protestere på et omdiskutert mål. Da de nektet å gå av banen, invaderte fansen gresset, med politi stormende etter med batonger. Kampen ble avlyst. El Superclásico var i gang.

Siden har de dramatiske øyeblikkene vært for mange til å telle. Fans har slåss, kastet steiner og kjempet med politi. De røde kortene har florert. Trenere har blitt forgudet og slaktet.

I 2009 sa Alfio Basile opp som trener for Boca etter å ha tapt 3–1 mot River i en treningskamp.

– Har man vært trener i en Superclásico, blir alt annet bare blåbær, har Manuel Pellegrini, den tidligere River-treneren, sagt ifølge The Telegraph.

– Hvis man taper, kan man ikke gå ut av huset på en uke, sa Pellegrini.

Flere legender har tatt del. En 20-årig Diego Maradona scoret for Boca i en 3–0-seier mot River i 1981. Han returnerte til klubben på tampen av karrieren. I dag er El Diego Bocas mest berømte fan, med en egen VIP-boks på La Bombonera.

• Les også: Maradona og den store fisken

En annen Boca-legende er Juan Román Riquelme. Den humørsyke playmakeren sto bak en av de frekkeste driblingene i derbyets historie da han gjorde dette mot River-stopperen Mario Yepes i Copa Libertadores i 2000.

River har også hatt mange stjerner som er kjente navn i europeisk fotball. Ta for eksempel Pablo Aimar, Hernán Crespo, Javier Mascherano, Alexis Sánchez, Radamel Falcao, Érik Lamela og Gonzalo Higuaín.

Men det er først og fremst fansen som gjør derbyene spesielle, på godt og vondt.

– Det er galskap fra ende til annen, sier Godø.

Griser mot kyllinger

Disse lagene engasjerer tross alt mesteparten av Argentinas 44 millioner innbyggere. Selv de som heier på mindre lag, har preferanser mellom Boca og River.

Det at begge har vunnet så mye, gjør striden enda mer intens. River har 36 ligatitler, Boca har 33. Men i 1960 ble Copa Libertadores dannet for å kåre det beste laget i Sør-Amerika.

Den cupen har Boca vunnet seks ganger, og River kun tre.

– For oss er det selvsagt uheldig. Det er den største kontinentale turneringen man kan vinne. Vi har flest titler totalt, men det er i grunn en mager trøst, sier Godø.

Det var denne turneringen som ga River sitt kallenavn. På 60-tallet fikk de et rykte for å svikte når det gjaldt som mest, og i finalen i 1966 mot Peñarol fra Uruguay sløste de bort en 2–0-ledelse.

Plutselig kastet noen en kylling på banen. River tapte 4–2 og fikk kallenavnet las gallinas – «kyllingene».

River kaller Boca-fansen los bosteros. Navnet kommer fra bosta – «møkk» – og stammer fra en murfabrikk full av gjødsel som pleide å stå i La Boca.

River har også et annet navn for Boca: «de lille grisene». I en Superclásico på El Monumental i 2012 plasserte Rivers fans en oppblåsbar Boca-gris like foran bortefansen.

Disse kallenavnene har blitt så kjente at klubbene nå bruker dem om seg selv. Men toleransen har sine grenser. Da lagene møttes i Copa Libertadores i 2004, feiret Boca-spissen Carlos Tévez et mål ved å ta en «kyllingdans» – og ble utvist for provokasjon.

Den gamle traveren

Tévez kan få muligheten til å repetere dansen denne helgen. Boca-yndlingen, som har spilt for Juventus, Manchester City og Manchester United, har vendt tilbake til klubben i en alder av 34 år.

Dette er typisk i argentinsk fotball. For rundt 20 år siden hadde lagene penger, og var i stand til å holde fast på stjernene lenger. Da de møtte europeiske lag i Interkontinentalcupen, som ble spilt mellom vinnerne av mesterligaen og Copa Libertadores, gjorde de det bra.

Boca slo for eksempel Real Madrids 2–1 i 2000. Det virker utenkelig i dag.

For nå er gapet mellom Argentina og Europa større. De som spiller for Boca og River, er enten stortalenter som snart vil dra til Europa, eller avdankede helter som Tévez.

De spillerne som er mellom 22 og 29 år, er som regel i Argentina fordi de er for dårlige for europeiske klubber.

Disse faktorene gjør at selve fotballen i en Superclásico ikke er spesielt bra. Oppgjørene preges av høyt temperament og røde kort.

Det at Boca og River har mistet det økonomiske overtaket, har også gjort det vanskeligere for dem å opprettholde den tradisjonelle dominansen. For syv år siden førte dette til noe ingen hadde trodd var mulig.

River, landets mest suksessfulle klubb, rykket ned.

– River er døde!

Tenk om Liverpool hadde havnet i Championship, eller om Rosenborg hadde rykket ned til OBOS-ligaen. Slike ting skal bare ikke skje.

Det argentinske fotballforbundet hadde attpåtil laget et regelverk som skulle forhindre slikt. Lagene som rykker ned i Argentina, er ikke de med færrest poeng den sesongen, men de med færrest over de tre siste sesongene totalt.

Dette var ment å beskytte Boca og River, som forbundet ønsket i toppen fordi de genererer så mye interesse – og dermed penger. River kunne da ikke ha tre dårlige sesonger på rad.

Men i 2011 tapte River en playoff om fornyet plass mot Belgrano, hvorav den siste kampen var på El Monumental. Sjokket var for mye for Rivers fans. Like før slutt rev de løs plastseter og hev dem mot spillerne.

På gatene sloss fans med politiet. Skudd ble avfyrt og helikoptre fløy inn. I midtsirkelen sto spillerne og gråt.

Bocas fans feiret ved å bære hvite og røde kister som markerte Rivers død.

– Opp og ned, opp og ned; akkurat som en heis! sang de, som om River nå var blitt et bunnlag.

Men River kom aldri til å ligge nede lenge. De rykket opp umiddelbart. I 2014 vant de ligaen. Og i 2015 møtte de Boca i Copa Libertadores, lagenes mest nylige oppgjør i turneringen.

Det oppgjøret ble en skandale.

Fyllikene på tribunen

Sjansene for bråk hadde minket før kampen. Så mye vold har rammet argentinsk fotball siden 90-tallet, at det ble forbudt med bortefans i 2013.

Men lagenes «ultras»-grupper, kalt barras bravas, lar seg ikke alltid stoppe av det.

Disse gruppene utgjør en liten del av fanskarene, men skaper mye bråk. Flere medlemmer er involvert i organisert kriminalitet. Bocas heter La Doce – «Den Tolvte Mann». Rivers heter Los Borrachos del Tablón – «Fyllikene på Tribunen».

Begge har et langt rulleblad. I 1994 ble to River-fans skutt på åpen gate av Boca-fans. I 2002 havnet deler av River-fansen i slåsskamp med politiet, som svarte med tåregass og løsammunisjon. Noen fans angrep Rivers trener, som da var Pellegrini.

Og selv om det ikke var bortefans på Boca og River i 2015, klarte folk fortsatt å lage trøbbel. Et par Boca-fans sprøytet tåregass inn i spillertunnelen der Rivers spillere sto. Fire spillerne måtte på sykehus, kampen ble avlyst og River fikk seieren.

Rivaler, ikke fiender

Dermed vil heller ikke disse to finalekampene ha bortefans. Argentinas president, Mauricio Macri, som før var president i Boca, har prøvd å få lagene til å gjøre et unntak. Men både Boca og River er enige om at det vil bli for farlig.

En kampanje har attpåtil blitt startet for å redusere aggresjonen mellom supporterne. Den minner om at Argentina som land vil få en gjev tittel uansett.

En av kampanjens plakater ble lagt ut på Instagram av spissen Sebastián Driussi, som spiller i Russland for Zenith Petersburg, men som før var i River.

– Vi er rivaler, ikke fiender. La oss nyte denne historiske finalen uten vold, skriver Driussi.

Håpet er at så mange som mulig vil huske den beskjeden – om det så bare er av pragmatiske grunner. Tåregassen som ga River seieren i 2015, førte dem til tittelen i Copa Libertadores samme år. Bocas fans ødela for seg selv.

Dessuten er kanskje supporterne mer like på hverandre enn de tror. Richards er blant dem som sier at fremstillingen av Boca og River som en klassekamp er overdrevet.

– I realiteten er ikke forskjellene mellom fansen så store, sier Richards.

– Til syvende og sist handler dette kun om å vinne.

• Kampen skulle i utgangspuktet spilles lørdag. Nå er den flyttet til søndag kl 20 norsk tid, grunnet kraftig regnvær.
• Den første finalekampen vises på Eurosport Norge søndag kl. 20.00.
• Kilder: The Ball is Round (av David Goldblatt), Angels with Dirty Faces (Jonathan Wilson), Superclásico (Joel Richards).