«Super Mario»: Stjernens evige kamp

Det er sommeren 2019. Fotballstjernen, showmannen og urokråken Mario Balotelli har vendt tilbake til hjemlandet Italia og hjembyen Brescia.

Han signerte for klubben med et håp om at én konkret ting var endret.

– Jeg håper med hele mitt hjerte at jeg ikke opplever de tingene som skjedde sist jeg spilte i Italia, sa Balotelli på pressekonferansen.

Men det tok kort tid før 29-åringen forstod:

Ingenting var forandret.

En kald velkomst

Det er søndag 03. November 2019. Brescia, med Balotelli på topp, spiller bortekamp mot Hellas Verona i Serie A. Ut i andreomgang leder Verona 1–0.

Men så skjer det noe spesielt.

Balotelli har ballen i angrep for Brescia. Plutselig stopper italieneren spillet helt.

Han plukker opp ballen med hendene og skyter den opp mot publikum. Han roper mot tribunen og prøver å forlate banen.

Grunnen? Balotelli har hørt rasistiske tilrop og apelyder fra Verona-tilhengerne, og nå har han fått nok.

Med- og motspillere prøver å holde ham igjen.

Til slutt klarte de å overbevise ham om å bli. Spillet fortsetter.

En beskjed runger ut fra høyttaleranlegget på Stadio Marc'Antonio Bentegodi:

«Dersom tilropene fortsetter vil kampen avsluttes»

Senere øker Hellas Verona til 2–0. Men så får Mario Balotelli sin revansj:

Like før slutt klemmer spissen til fra 25 meter. Ballen skrur elegant opp i lengste kryss. Pipingen fra tribunen runger.

Brescia taper 1–2 og etter kampen tok han aksjon:

«Dere på tribunen som lagde apelyder: Skam dere, skam dere, skam dere», skrev Balotelli i Instagram-historien sin.

Rasisme-påstandene ble avfeid av Hellas Veronas manager, Ivan Juric. Det samme av Verona-tilhengerne.

Til og med hans egne supportere fra hjembyen Brescia valgte å gå imot ham.

En økende rasisme

Ifølge danske Politiken er det i 2019 falt 25 dommer for rasisme fra det europeiske fotballforbund (UEFA). Fra bøter til lukking av stadioner.

Det er det høyeste antallet dommer som er gitt de siste ti årene.

Det er mer enn dobbelt så mange som i 2018.

De forskjellige hendelsene har vært alt fra apelyder, banankasting, nazistiske håndtegn og andre rasistiske ytringer fra tribunene.

I sommer rapporterte organisasjonen Kick It Out, som jobber mot diskriminering i fotballen, en økning i diskrimineringstilfeller i England.

Der stod det at andelen av rasisme i engelsk fotball økte nærmere 50 prosent i løpet av 2018/19-sesongen.

De fant 442 tilfeller av diskriminering i løpet av sesongen. Til sammenligning var det 319 året før. Rasisme stod for 65 prosent av tilfellene.

Ifølge The Guardian gjorde statistikk-firmaet SWG nylig en undersøkelse der 1500 italienere fikk svare på deres holdninger til rasisme.

Ti prosent mente at rasisme alltid var greit, og ytterligere 45 prosent mente at rasisme var «greit» avhengig av situasjonen.

Nå har klubbene i Italia gått sammen for å håndtere problemet.

«Sammen med alle de andre 19 Serie A-klubbene, har vi sendt et åpent brev som ber om hjelp med å takle rasisme», skriver Inter Milan på Twitter.

Bare en uke etter valgte den italienske avisen Il Corriere dello Sport å bruke dette på forsiden:

De to tidligere Manchester United-spillerne Romelu Lukaku (Inter) og Chris Smalling (Roma) møtes til kamp fredag 5. desember. «Black Friday» skrev den italienske avisen på forsiden torsdag.

Vil ha strengere straff

Zlatan Ibrahimovic har spilt flere år i Serie A. Selv har han opplevd rasisme i Italia. Faren hans er fra Bosnia og moren er fra Kroatia. Ryktene svirrer om en retur til AC Milan og Serie A for svensken.

Nå krever han at det italienske fotballforbundet tar tak i kampen mot rasisme.

– Å ta på en trøye med teksten «nei til rasisme» eller ha et flagg er fint, men det løser ikke problemet. Det er bedre å miste tre poeng, avbryte kampen og ta tilbake billettinntektene så du risikerer å bli degradert til Serie B.

Det sier Ibrahimovic til det italienske magasinet GQ.

Per-Jarle Heggelund har kommentert italiensk fotball i en årrekke. Han følger både landet og Serie A tett og frykter utviklingen.

– Politisk sett så vokser høyreekstremismen i Italia. Dette gjenspeiles også i samfunnet og på tribunene. Det er meninger som henger igjen fra fortiden og tendensen er klokkeklar, sier Heggelund.

Han trekker blant annet frem partiet Lega som befinner seg langt til høyre på den politiske aksen. Partiet har nå en oppslutning på opp mot 35 prosent i Italia. Partiets leder Matteo Salvini er svært kontroversiell.

Men Heggelund trekker også frem det italienske fotballforbundet som et av hovedproblemene.

– De gjør ingenting for å hjelpe. Forbundet lar det bare styre og gå og lar klubbene selv hanskes med problemene. Det kommer som regel ikke represalier når rasisme skjer, forteller Heggelund.

– Hvorfor gjør de dette mot meg?

Han ble født som Mario Barwuah i Palermo i 1990. Et barn av ghanesiske immigranter som søkte lykken i Italia. Men som barn hadde den kommende superstjernen en livstruende tarmkomplikasjon.

Foreldrene hadde ikke råd til å gi ham den medisinske oppfølgingen han trengte. Dermed ble han plassert i et fosterhjem i Brescia da han var tre år.

Senere ble han adoptert av fosterforeldrene. Silvia, en jødisk datter av Holocaust-overlevende, og Fancesco Balotelli – en velstående italiener.

Dette har i senere tid blitt plukket opp av flere antisemittiske nettsteder. Da Balotelli ble kalt opp for å spille for det italienske landslaget, florerte det med hets.

Allerede fra ungdomskarrieren måtte han stå i rasismen.

2. april 2006 får han debuten for seniorlaget til Lumezzane på tredje nivå i Italia. 15 år gammel kommer han inn fra benken.

Det første den unge ballkunstneren gjør er å slå tunnel på en motspiller. Samme spiller klipper ned Balotelli som hevn i neste situasjon.

Da begynte tilhengerne å lage apelyder mot ham.

Det var i hans første seniorkamp, og de rasistiske tilropene skulle vise seg å skje om og om igjen.

«Det var ikke noe motiv. Jeg hadde ikke gjort noe dumt. Da jeg kom hjem fra kamper, spurte jeg min mor: Hvorfor? Hvorfor gjør de dette mot meg?», sa Balotelli til TV-programmet Quelli Che Il Calcio.

Borte bra – hjemme verst

I løpet av karrieren har Balotelli vært innom flere land og klubber.

Den startet i Inter Milan og deretter var innom både England og Frankrike.

I tre forskjellige land og seks forskjellige klubber var Balotelli stadig et offer for rasisme.

Han forteller at tiden i England var den beste når det gjaldt rasisme. Men i Milano ble apelyder hørt fra tribunene, og det skjedde også ved flere anledninger i Frankrike.

I et intervju på den italienske TV-programmet Quelli Che Il Calcio, beskrev Balotelli rasismen i de ulike landene slik:

«I England, på banen, opplevde jeg ikke lignende. I Frankrike var det ikke så mye. Ingenting kan uansett sammenlignes med Italia. I Italia er det helt ekstremt»

Det beste øyeblikket i hans liv

Vi skriver tilbake til sommeren 2012. Italia var kvalifisert til europamesterskapet i fotball i Polen og Ukraina.

Italienerne skulle vise seg å gjøre et godt mesterskap.

Mye takket være Mario Balotelli.

Han ble den første mørkhudede spilleren i historien som entret banen for Italia i et mesterskap.

Før mesterskapet ble han hetset av egne supportere. Ved en anledning skal italienere ha kastet bananer og ropt etter ham da landslaget hadde samling.

Underveis i mesterskapet måtte han også stå imot rasisme. Spesielt i kampen mot Kroatia.

Igjen: Banankasting og apelyder.

Før kampen mot England publiserte den italienske avisen La Gazzetta dello Sport en illustrasjon som vekket oppsikt.

Den viste Balotelli på toppen av Big Ben, hengende rundt tårnet som «King Kong».

Likevel er det ikke rasismen Balotelli vil huske best fra dette året.

Det er semifinalen mot Tyskland. De 90 minuttene han beskriver som de beste i sitt liv.

20 minutter ut i oppgjøret slår Antonio Cassano inn fra venstre. Mario Balotelli stiger til værs – kontant stanger han inn 1–0 for Italia og viser frem det italienske merket på drakten.

Bare kvarteret senere er han der igjen.

En lekker berøring med venstre, ballen spretter videre. Spissen banker til på volley – knallhardt, utagbart – rett i krysset til 2–0.

Italia vant 2–1. Etter kampen løp Balotelli rett bort til adoptivmoren Silvia på tribunen. Tårene rant hos de to.

Senere skal han ha sagt at scoringene var for moren. Som takk for at hun tok vare på ham som liten.

I finalen tapte Italia 0–4 mot Spania, som på den tiden var uovervinnelige.

Balotelli ble delt toppscorer etter tre mål i mesterskapet. Han var også på turneringens lag.

«Du kan ikke fjerne rasisme»

For fem år siden ble Balotelli spurt av CNN om hvordan den konstante rasismen påvirket ham:

«Det gjør meg litt ensom», sa han til CNN.

Historiene om og rundt Mario Balotellis oppførsel har blitt færre. De har forduftet i takt med fotballkarrieren.

– Vi kan nok ikke forestille oss hvor jævlig han har hatt det opp gjennom årene. Til og med når han er født og oppvokst i italia. Det er forferdelig, sier Heggelund.

«Du kan ikke fjerne rasisme. Det er som en sigarett. Du kan ikke slutte å røyke hvis ikke du vil, og du kan ikke stoppe rasisme hvis folket ikke vil. Men jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe til»

Dette sa Balotelli til Sports Illustrated for seks år siden. Seks år senere er situasjonen den samme.

Rasismen er fortsatt der – og Mario Balotelli vil aldri gi opp kampen:

«Selv om vi er forskjellige i vår skjebne, trenger ingenting annet å dele oss. Jeg fordømmer rasisme i enhver form og ethvert sted for alltid».