Warholm om Qatar: – Jeg har innsett at jeg bare får være en forbasket hykler

– Jeg har innsett at jeg bare får være en forbasket hykler, dra ned dit og springe, og så komme meg hjem, sier Karsten Warholm til NRK.

Da intervjuet ble gjort, var det noen uker igjen til VM i friidrett i Qatar. Fredag starter mesterskapet på Khalifa International Stadium. Stadion var ferdig rehabilitert i 2017, etter at 3700 arbeidere hadde jobbet på stadion.

I mars 2018 innførte landet et nytt system som skulle sikre arbeidernes rettigheter. Men systemet fungerer ikke, kommer det frem i en helt ny rapport fra Amnesty.

De håpløse forholdene

Systemet skulle fungere slik at arbeidere som ikke fikk lønn, skulle ha en mulighet for å gå til sak mot arbeidsplassen. Hvis de vant saken, skulle de få utbetalt penger fra et fond. Deretter skulle myndighetene kreve inn pengene fra arbeidsgiverne.

Men i rapporten beskriver Amnesty forholdene på en helt annen måte. Organisasjonen har snakket med en rekke arbeidere som forteller om en desperat situasjon:

For noen arbeidere uteblir lønnen i månedsvis.

Noen gir opp, og reiser hjem uten lønn. Andre benytter seg av muligheten til å gå til sak mot arbeidsgiver. De bruker sine siste penger på å reise til høringen, men sjefen møter ikke opp.

Etter flere slike høringer, vinner man kanskje saken likevel, men problemene fortsetter når arbeidsgiver nekter å godta tapet. For faktisk å få pengene, må arbeiderne betale en sivil rettssak fra egen lomme. Problemet er bare at pengene er brukt opp – og de har ikke råd til å gå videre.

Den eneste praktiske mulighet, er å godta et forlik som gir dem 40 prosent av lønnen.

Selv om situasjonen er blitt bedre på papiret, er det fortsatt mye som er galt. Fryktelig galt.

– Finnes ikke bedre TV-reklame

Fra og med fredag 27. september kommer millioner av mennesker til å følge med på VM i friidrett.

Det kommer til å bli en fest hvor idrettsutøvere skal hylles. Kanskje vinner en nordmann en VM-øvelse på en av de største idrettsscenene i verden.

Presidenter og statsoverhoder sitter trolig på tribunen. Gigantiske internasjonale konserner, som Asics, TDK og Seiko sponser mesterskapet. Tusenvis av turister bor på flotte hoteller. Når publikum skrur på TV-en, har oljenasjonen kanskje oppnådd akkurat det de ønsker: Å bli sett.

Karsten Warholm kommer til å være med på festen, til tross for at han føler seg hyklersk.

– Jeg syns det er forferdelig å tenke på at folk må jobbe der under veldig dårlige vilkår og skader seg, og det er blitt dokumentert at folk dør under bygging, og jeg tenker at det er vel egentlig ingen som ønsker å stille seg bak det. Så derfor føles det litt hyklersk, faktisk, og det får jeg bare prøve å leve med, sier han.

Generalsekretæren i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, kaller det Qatar holder på med ligner mest på en hvitvasking av seg selv.

– Det finnes ikke en bedre TV-reklame enn å ha et vellykket mesterskap i landet sitt. Det handler både om å skape et bilde ute i verden, hos vanlige folk, av at dette er et fint sted, men også å tiltrekke seg både private og statlige investorer, ved å overskygge de mørke sidene av samfunnet, sier Egenæs.

– Men vil ikke det å tiltrekke seg statlige og private investorer kunne være med på å trekke et land i riktig retning?

– Dessverre er det ingenting som tyder på det. Vi ser hva Kina har gjort i mange tiår nå. Siden OL har de gått i negativ retning, med tanke på menneskerettigheter. Disse statene klarer kanskje å trå vannet til arrangementet starter, så glemmer man det når konkurransene starter. Så drar alle hjem, forklarer Egenæs.

Som et eksempel trekker han frem at Qatar i 2017 innførte en midlertidig minstelønn på rundt 200 dollar (tilsvarer rundt 1790 kroner) i måneden. Det er blitt rapportert om at noen arbeidere tjener så lite som ni kroner i timen.

– Det kan hende den er midlertidig fordi den skal bli høyere, men man kan jo frykte at den skal bli lavere, sier generalsekretæren.

Svaret fra Qatar

For fem år siden lovet myndighetene å endre kafala-systemet. Dette er systemet som gjør at en arbeidstaker ikke kan bytte jobb uten arbeidsgivers godkjenning. I den nye rapporten kommer det altså frem at endringen ikke er blitt noe av.

NRK har sendt en forespørsel til qatarske myndigheter. Der har vi forelagt dem kritikken fra Amnesty-rapporten og stilt flere spørsmål, blant annet om hvorfor det er så viktig for dem å arrangere mesterskap, hva de gjør for å bedre situasjonen for arbeiderne og hvordan de kan godta at arbeidere ikke får lønnen de har krav på.

Vi fikk denne uttalelsen:

– Vi er klar over den siste rapporten som ble publisert av Amnesty International om status hos arbeidere i Qatar. Qatar har gjort store fremskritt i våre arbeidsreformer. Vi fortsetter å jobbe med ikke-statlige organisasjoner som internasjonale arbeidsorganisasjoner for å sikre at reformene blir vidtrekkende og effektive. Alle problemer og forsinkelser med vårt system vil bli grundig tatt hånd om. Vi har, fra begynnelsen, sagt at dette vil kreve tid, ressurser og forpliktelse, skriver det statlige kommunikasjonskontoret i Qatar i en e-post.

De har ikke besvart ytterligere henvendelser.

• Les også: Mener Qatar kjøpte friidretts-VM

Skiller mellom politikk og idrettspolitikk

I Norges idrettsforbund (NIF) er det ikke blitt diskutert en boikott av VM. De ønsker ikke å frata utøvere muligheten til å konkurrere.

NIF mener samtidig at man må skille på det idrettspolitiske og det politiske.

– I den store og globale sammenhengen tenker jeg at det er andre som skal drive politikken, vi skal drive idretten og være med på å åpne og tydeliggjøre områder som vi som nasjon tar ansvar fra, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Hun trekker frem eksempler på hvordan idretten kan være med på å bygge broer inn mot land med utfordringer knyttet til for eksempel menneskerettigheter.

– Men er det ikke akkurat det Qatar ønsker å oppnå? De inviterer til fest, og folk kommer til festen, til tross for det som skjer før festen begynner?

– Jeg er helt overbevist om at flere av de landene som har slike utfordringer, de ønsker ikke dette fokuset. Men det fokuset kommer som en konsekvens av at de inviterer til fest, som du sier, eller et stort idrettsarrangement. Men da er det vår plikt og oppgave å tydeliggjøre og synliggjøre hva vi tar avstand fra, sier Kjøll.

Heller ikke president i det europeiske friidrettsforbundet (EAA), Svein Arne Hansen, mener en boikott er rett vei å gå.

– Jeg har ikke hørt noen av våre 51 land som har snakket om boikott. Jeg tror også det er feil politikk. Jeg tror at du må utvikle samarbeidet ved at folk er til stede, sier Hansen.

Bedring for noen få

Amnesty anslår at rundt to prosent av migrantarbeiderne som jobber i Qatar, jobber med bygging av idrettsanlegg. Spesielt mange jobber på stadioner til VM i fotball i 2022.

The Guardian er blant mediene som har avdekket alvorlige brudd på menneskerettigheter i landet. Selv om Qatar altså sier dette tar tid å endre på, har avsløringene kommet over flere år.

Blant annet skrev The Guardian at det i snitt døde en nepalsk migrantarbeider annenhver dag i 2014. I tillegg er det rapportert om arbeidere som blir fratatt passene sine, slik at de ikke kan forlate landet. I 2015 fulgte BBC opp med intervjuer med en rekke migrantarbeidere som blant annet fortalte om 14 timers arbeidsdager i temperaturer over 40 grader.

For arbeiderne på VM-stadionene virker det som om situasjonen er blitt bedre. Etter et massivt trykk mot myndighetene, både fra medier og menneskerettighetsorganisasjoner, har 29.000 arbeidere på anleggene til fotball-VM nå blitt lagt inn i et elektronisk helseovervåkningssystem, skriver komiteen som er ansvarlig for utbygging av VM-stadionene.

Men det anslås at det er rundt to millioner migrantarbeidere i landet. Hva med de 98 prosent som jobber med andre ting; Utbygging av veinett, kloakksystem, hoteller, kollektivtrafikk?

Amnesty sliter med å finne et godt svar.

– Der vi har sett en endring, skjer med dem som jobber direkte på stadionene til fotball-VM. I 2010–2011 kunne man dra inn i Qatar og dra til stedene hvor gjestearbeidere med verst forhold bodde. Nå settes det mange flere skranker for oss. Myndigheten vil veldig gjerne vise frem de forbedrede forholdene og bare dem. De styrer oss mot de bostedene. Vi vet, av å snakke med folk som har vært i Qatar og reist ut igjen, at forholdene er mye av de samme, sier Egenæs.

– Jeg kan med glede stå over

Når VM starter med kvalifisering til lengdekonkurransen fredag klokken 15.30, står derfor så godt som alle verdensstjerner på startlistene. For Henrik Ingebrigtsen har ikke en boikott vært aktuelt.

– Jeg ser at de bryter menneskerettighetene, og at folk har det dårlig der, men det endrer ikke det vi prøver å oppnå. Vi skal ikke ødelegge idretten ved å lage det om til politikk. Man kan være uenig om abort, menneskerettigheter, homofili, ekteskap og så videre – samme det, nå konkurrerer vi, har Ingebrigtsen sagt til Dagbladet.

Men Warholm har gjort seg sine tanker om å konkurrere i et land som Qatar.

– Har du i det hele tatt vurdert å ikke dra dit?

– Ja. Jeg har snakket om det. Spesielt på begynnelsen av året, var jeg veldig hard på det. For det kommer et OL neste år, jeg kan med glede stå over. Men samtidig er det det at jeg føler som utøver, så må jeg kunne stole på dem som er over oss i systemet, de som har fått ansvar, er våre overordnede og skal ta de riktige beslutningene på våre vegne, og de har tatt denne beslutningen. Det får de stå for, sier Warholm.

– Samtidig tror jeg det er vanskelig for folk flest å forstå hvor mye jeg legger i dette. Jeg går på trening, så drar jeg hjem, så kjeder jeg meg, så sover jeg og så går jeg på trening neste dag, alt for at jeg har lyst til å levere de få gangene jeg har mulighet. Så det er litt vanskelig å sette seg selv til side, samtidig som jeg kunne ønske at jeg var stor nok til å gjøre det, men nå er det som det er, jeg har bestemt meg for å dra, jeg kommer til å gjøre det beste ut av det og tenker at jeg får stå i det.