Vil Arsenal endelig slutte å gå i sirkel?

En berømt fysiker sa en gang at galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat – så en må vel anta at Einstein hadde vært skeptisk til Arsenals tittelsjanser i år.

Men så trenger man ikke være noe geni for å diagnostisere ligaens mest frustrerende lag.

Nesten ingenting tyder på at Arsenal har lært av sine egne feil, at de har endret nok. De har kjøpt spissen Alexandre Lacazette – som virker bra – og Sead Kolašinac, en potensiell kultfigur, men resten er som før. De samme spillerne er der. Den samme strukturen er der.

Og ikke minst: Den samme Arsène Wenger er der.

Styret aksepterte i praksis stagnasjon da de ga Wenger en ny toårskontrakt i mai. For så lenge manageren går i sirkel, kommer klubben til å gjøre det samme.

Den evige optimist

De nylige resultatene viser hvor ekstrem denne repetitive prosessen har blitt. Det er ikke bare at Arsenal ikke vinner tittelen – de er ikke med i kampen en gang.

I seks av de siste syv sesongene har de havnet minst 10 poeng bak toppen. Unntaket var i 2014, men selv da havnet de på fjerdeplass og var ute av racet i april.

Dette er listen over antall poeng Arsenal har havnet bak vinnerne:

– 2010/11: 12

– 2011/12: 19

– 2012/13: 16

– 2013/14: 7

– 2014/15: 12

– 2015/16: 10

– 2016/17: 18

Disse tallene har likevel ikke hindret Wenger i å skrape sammen akkurat nok optimisme til å gyve løs på en ny sesong. Det finnes alltid årsaker til å tro at neste år skal bli annerledes.

Groundhog Day

Spesielt sommerne 2014, 2015 og 2017 har Arsenal fulgt den samme rytmen.

I 2014 hadde de tatt 79 poeng, røket ut av tittelkampen tidlig og tapt i åttedelsfinalen i mesterligaen. Men de hadde kjøpt en storspiller i Alexis Sánchez, vunnet FA-cupen og slått ligamesterne på Wembley i Community Shield.

I 2015 hadde de tatt 75 poeng, røket ut av tittelkampen tidlig og tapt i åttedelsfinalen i mesterligaen. Men de hadde kjøpt en storspiller i Petr Čech, vunnet FA-cupen og slått ligamesterne på Wembley i Community Shield.

I år har de tatt 75 poeng, røket ut av tittelkampen tidlig og tapt i åttedelsfinalen i mesterligaen. Men de har kjøpt en storspiller i Alexandre Lacazette, vunnet FA-cupen og slått ligamesterne på Wembley i Community Shield.

«Catalyst for change»

Om det kan irritere å lese slik repetisjon, kan man forestille seg hva som går gjennom hodene på lokale fans som må slenge opp mot 1 000 kroner på disken for å se laget sitt stange hodet i den samme veggen hvert år.

Absolutt alt tyder på at Arsenal trenger radikale endringer for å komme seg ut av denne transen. De må rive i stykker oppskriften og starte på nytt.

Og det er dette nøkkelfigurer i klubben har innsett. Da det ble klart at Arsenal ville gå glipp av mesterligaen, sa den daglige lederen, Ivan Gazidis, at skuffelsen måtte føre til betydelige endringer – «a catalyst for change», som han kalte det.

Men disse endringene må først godtas av Wenger. Og Wenger liker ting som de er nå.

Wenger vet best

Derfor har flere forsøk på å modernisere klubben blitt lagt på is. Gazidis har blant annet foreslått å ansette en «fotballdirektør» som kan hjelpe Wenger med rekruttering. Dette er normalt i toppklubber, men Wenger vil ikke dele ansvaret med noen.

– Jeg vet ikke hva en fotballdirektør er en gang, sa han.

Wenger sies også å være skeptisk til statistikk-modellen. I 2012 kjøpte Arsenal det amerikanske selskapet StatDNA, men treneren fnyser av idéen om at tall skal prioriteres foran hans egen intuisjon. Han blir 68 år i oktober, og har blitt vant til visse arbeidsmetoder.

Som han selv sier: Det er for sent å endre seg nå.

To er bedre enn null

Dermed må optimistene falle tilbake på alternative endringer. Det finnes et par.

Wenger la om til 3-4-3 mot slutten av forrige sesong, et system som ga så gode resultater, at det nå har blitt førstevalget. Om ikke annet representerer dette en villighet hos Wenger til å tenke nytt – før skiftet hadde han ikke brukt tre bak på 20 år.

To signeringer – Lacazette og Kolašinac – er bedre enn null. Spør bare Mauricio Pochettino.

• LES OGSÅ: Vil Pochettino utrette sitt største mirakel?

Og tidligere keeper Jens Lehmann har blitt en del av trenerstaben, en vinnerskalle som bør friske opp stemningen. Arsenal har også ansatt Darren Burgess, en fitness-ekspert fra Australia.

Vil dette så holde til betydelig fremgang? Etter alt å dømme: Nei.

Boro og Bould

For det første var ikke prestasjonene i 3-4-3 like sterke som resultatene antydet. Systemet hjalp flere lag forrige sesong, men vil nå miste mye av sin originalitet. Og selv om det fungerte fint søndag, var det mot et Chelsea-lag med nok av problemer.

• LES OGSÅ: Er Chelsea i ferd med å svikte Conte?

Hva med Lacazette og Kolašinac? To kjøp vil ikke være nok til å snu trenden.

Og mens Wenger har ansatt et par trenere, har den gamle staben blitt værende. Både fitnesstreneren Tony Colbert, som har vært der i 19 år, og keepertreneren Gerry Peyton, som har vært der i 13, skal ha vært under press til å gi seg. Begge har likevel skrevet nye kontrakter.

Også treneren Boro Primorac og assistenttrener Steve Bould blir værende. Det er forståelig at Wenger viser lojalitet, men det meste blir altså som før.

På stedet hvil

På toppen av det hele har Arsenal tre store spillere – Sánchez, Mesut Özil, Alex Oxlade-Chamberlain – som er inne i siste år av kontrakten. De kan altså forlate klubben gratis neste sommer om de ikke fornyer.

Dette kan bli en distraherende saga, både de neste ukene, i januar og mot slutten av sesongen.

Rivalene har forsterket. De styrtrike Manchester-lagene blir nesten garantert bedre, Liverpool stormer fremover under Jürgen Klopp, og mens Chelsea og Spurs sliter med rekrutteringen, blir de likevel sterke.

Dette setter Arsenal på stø kurs mot en ny knokkelkamp om fjerdeplassen. Selv med Sánchez i form, virker tittelkampen fjern, og det beste utfallet kan fort bli en ny FA-cup. I verste fall kan høydepunktet bli at de slo ligamesterne på Wembley i Community Shield.