Ut av fedrenes skygge

Da Jakob Ingebrigtsen hevet høyrearmen triumferende i været foran et meget entusiastisk publikum inne på Olympiastadion klokken 21.24, sto faren Gjert alene ute på tartandekket på den dunkle oppvarmingsbanen utenfor arenaen og så løpet på en stor skjerm. Alene og stoisk.

Ingen følelser kom til overflaten da sønnen for tredje gang ble europamester. Men følelsen av utenforskap kunne neppe vært tydeligere.

Ingen har unngått å få med seg det vanskelige bruddet mellom Jakob Ingebrigtsen og hans far Gjert Arne i forkant av denne sesongen.

Hvis det likevel skulle være noen, lar ikke nevnte Gjert noen anledning gå fra seg her under EM i München til å minne alle på hvem som er hans mannlige opphav. Blod er tjukkere enn vann, som Gjert sa det selv. Men blodet har stivnet. Og Jakob har løpt videre alene. Denne tirsdagen inn til et nytt, suverent EM-gull.

Nå er det 21-årige fenomenet snart den største stjerna i alle mesterskap han deltar i.

Selv om kampen om oppmerksomheten fra de tyske hjemmefavorittene er påfallende stor i München. Sørtyskerne er sjeldent entusiastiske på vegne av sine mange helter.

Jakob Ingebrigtsen er nå offisielt en av disse. Tre EM-gull. Alle vunnet i Tyskland. Det siste uten far som trener. Grunnlaget Gjert Arne Ingebrigtsen har bidratt til å legge for sin sønn er så godt at han nå klarer seg godt alene. Godt – og kanskje enda bedre.

Jakob Ingebrigtsen styrer sin karriere selv, med storebror Henrik som rådgiver. Han gjør det med en trygghet som imponerer. Og med faren på lengst mulig avstand.

Nesten i mål

13 små minutter senere, drøye 2100 km lenger nord, ga Amahl Pellegrino Bodø/Glimt ledelsen i mesterliga-playoffen mot kroatiske Dinamo Zagreb på Aspmyra.

Veien til den forgylte mesterligaen er enda kortere. Skulle Glimt fra lille Bodø komme dit, er det noe av et fotballmirakel. Ikke et mirakel av serieliga-typen. Dette er på et helt annet nivå.

Trener Kjetil Knutsen vet det godt, men det virker ikke som han lar seg affisere av det. Foreløpig.

Bergenseren har nok en gang bygget laget møysommelig gjennom en litt trøblete forsommer til en kvalitet der de igjen kan utfordre Europas storheter. Ganske utrolig nok.

Vel blir det snakket om hybris på Aspmyra når danske talenter kjøpes fra en reservebenk på Jylland for mer enn 25 millioner kroner. Men ingen kommer til å så mye som lure på hva de driver med hvis de spiller seg til plass i gruppespillet.

Arven etter Eggen

15 år har gått siden det sist var et norsk lag kvalifiserte seg til dette fotballens eget slottsball. Laget het selvsagt Rosenborg, laget Nils Arne Eggen trente til sju gruppespill og en kvartfinale fram til han ga seg i 2003.

Tidenes norske klubbtrener døde i januar, på et tidspunkt hvor tilstanden i hans elskede RBK i beste fall var usikker. Arven etter Eggen var ikke ivaretatt slik nestoren fra Fannrem hadde håpet.

På Lerkendal.

Men det er grunn til å tro at Nils Arne ville gledet seg nesten like mye over det som skjer på Aspmyra som om det var hans egne trollunger som igjen utfordret Europas ypperste elite.

For alt i Knutsens prosjekt har preg av genetikken til Eggens Rosenborg på 1990-tallet.

Nå tar den uekte sønn fra Bodø steget ut av skyggen til Eggen – og bringer med det norsk klubbfotball inn i en ny æra. For uansett resultat etter returoppgjøret, skal Glimt minst inn i europaligaens gruppespill. Drømmemotstander der heter fort Manchester United. Og det er ingen grunn til å spørre folk i Bodø hvem som i øyeblikket vil være favoritt i et slikt oppgjør.

To norske prestasjoner fra en tilfeldig tirsdag i august gir gjenklang i europeisk idrett.

Det aller siste hinder

Ett særdeles høyt hinder gjenstår imidlertid for Glimt: Returkampen mot Dinamo i Zagreb neste onsdag.

Men Bodø/Glimt har et utgangspunkt de bare kunne drømme om. Uansett hvor hardt de blir presset, uansett hvor støyende hjemmepublikum på Stadion Makismir driver sitt lag fremover, er det likevel i den nære bevissthet at Bodø-laget er et glitrende kontringslag. Den egenskapen kan skape den usikkerhet som det nå er realistisk at kan få dem forbi det aller siste hinderet på veien til mesterligaen.

Og, det må jo nevnes, en umiddelbar gevinst på mer enn 150 millioner kroner. Ingen snakker om dyre dansker da.

Jakob har også ett gull igjen å vinne.

På torsdag løper han 1500 meter som storfavoritt.

Det er nordmannens siste løp i München. Det entusiastiske publikum kommer garantert til å juble frenetisk helt til EM er over på søndag.

Deretter får de tre og en halv ukes pause før de i starten av september kan forflytte seg til byens andre storstue, Allianz Arena.

Der er det faktisk en viss mulighet for at Bayern München tar imot den norske storhet Bodø/Glimt til førsterundekamp i Mesterligaen.

Slike tanker er egnet til å gjøre en hvilken som helst far stolt.