UEFA vurderer å forby headinger om forskerne har rett

Om du har spilt fotball i løpet av livet har du garantert nikket en fotball. Enten i en hodeduell midt på banen, for å klarere et hjørnespark, eller i et forsøk på å score. Kanskje har du også kjent litt på en svimmelhet eller hodepine rett etter at du har stanget et hardt innlegg mot mål.

«Det er sikkert ikke farlig», rakk du muligens tenke før du måtte spurte hjemover for å stoppe en kontring.

Men stemmer det?

Dyre hodestøt

Den sorte og hvite drakta tar av fra gresset på St. James' Park. Skallen treffer ballen med en enorm kraft, og keeperen er – som vanlig – sjanseløs. Alan Shearer nevnes ofte i diskusjonen om hvem som er tidenes beste hodespiller.

Han scoret 260 Premier League-mål i karrieren, og 46 av dem gjorde han med pannebrasken. Spesielt Shearers første mesterligamål har blitt en klassiker, en stupheading av de sjeldne mot Bayer Leverkusen.

Men de 46 nettkjenningene kom ikke gratis.

I 2017 avslørte den tidligere storscoreren at han frykter at han kommer til å få demens av de mange headingene.

– Jeg er redd for at jeg kan komme til å få demens. Det er definitivt noe jeg er bekymret for, at jeg kanskje ikke har noen fremtid på grunn av fotballen, sa Newcastle-legenden til The Telegraph.

Derfor bestemte 47-åringen seg for å bli testet, samtidig som han ønsket å kaste lys over temaet i BBC-dokumentaren «Dementia, Football & Me».

– Når man spiller fotball så regner man med at man senere i livet får problemer med knær, ankler eller ryggen. Jeg tenkte aldri over at fotball settes i sammenheng med en hjernesykdom. Det er derfor man trenger forskning på dette. Det er blitt feid under teppet, og det er ikke bra nok, sier Shearer til Daily Mirror.

– Man blir aggressiv

Det er ikke så vanskelig å forstå at voldsomme kollisjoner i amerikansk fotball, eller når panna til en bokser kløyves i to, kan føre til skader på hjernen. Også i norsk hockey er det sjokkerende vanlig med hjernerystelser.

– Man glemmer ting, og jeg sliter med å finne ord like fort når jeg snakker. Så har man mindre tålmodighet og kan bli litt aggressiv, sa Sparta-spiller Mikkel Søgaard til NRK i desember. Da var det tre måneder siden han hadde fått sin åttende eller niende hjernerystelse i karrieren.

Tidligere landslagsspiller Ole-Kristian Tollefsen har fortalt sin historie etter hodeskaden som endte karrieren i 2017.

– Man føler seg som Supermann når man holder på med idrett. Spiller man på høyeste nivå og er profesjonell så føler man seg udødelig. Man får en rask reality check, sier han.

Men hvor mye skal egentlig til for å få varige mén av «hodestøt» i idrett? Er headinger nok?

Bekymret for langsiktige konsekvenser

«CTE» har blitt de tre bokstavene ingen i amerikansk fotball, hockey eller boksing vil høre. Kronisk traumatisk encefalopati. En hjernesykdom som gir tidligere idrettsutøvere store problemer senere i livet. Den kan blant annet føre til minnetap, aggressivitet, depresjon og demens.

Et av de mest ekstreme eksemplene er den tidligere NFL-spilleren Aaron Hernandez.

Etter å ha blitt dømt for drap begikk han selvmord i fengsel i 2017. Legene fikk forske på hjernen hans, og det de fant sjokkerte dem. Han hadde det groveste tilfellet av CTE legene noensinne hadde sett.

Men den amerikanske fotballigaen har tatt grep. Alle spillere som nå viser så mye som en tøddel av hjernerystelsesymptomer blir hanket av banen, og må gjennom en grundig undersøkelse før de kan komme på igjen.

Slik er det ikke nødvendigvis i fotball.

Bildene av en forfjamset Nordin Amrabat under fjorårets verdensmesterskap sitter friskt i minnet, og under finalen i 2014 var det en skade på tyske Christoph Kramer som fikk fotballverden til å reagere med avsky. Etter en kraftig smell fikk han fortsette kampen, selv om han spurte dommeren «er dette finalen?».

Og dette er soleklare tegn på hjernerystelse. Så hva med noe som skjer gjentatte ganger i hver eneste fotballkamp fra juniorkamper på Østlandet, til toppkamper i Premier League: Headinger.

– Det man har sett i andre kontaktidretter, som for eksempel boksing og amerikansk fotball, er en kobling til en spesifikk form for demens (CTE). Det er blant annet slike langsiktige konsekvenser man er bekymret for at nikking kan føre til, sier Stian Bahr Sandmo, forsker ved Norges idrettshøgskole.

– Bare jeg ikke dør før jeg blir 50 går det fint

16 år gamle Kristian Berg Tveter er midtstopper for juniorlaget til Lyn. Han har nok igjen et par tusen hodedueller før han kan nærme seg Alan Shearer-nivå, men unggutten har på en annen side aldri skydd unna en hodeduell i barnefotballen.

– Det er ikke sånn at jeg trekker meg fra en hodeduell fordi jeg tenker «nå kan jeg bli skadet». Man tenker ikke på det i kamp eller trening, sier han.

Han har nettopp tatt steget opp på juniornivå, og har det siste året vært med på et forskningsprosjekt av NIH. Han har gjort regelmessige tester, både MR-undersøkelser og nevrologiske tester.

Målet er å finne ut om mange små hodestøt kan være like farlig som færre, hardere smeller.

– Jeg liker når det er litt røft og fysisk. Samme om det er sklitaklinger eller hodedueller, jeg liker at det er litt temperatur, sier 16-åringen.

Og det er nettopp den innstillingen som kan være problematisk på yngre nivå. Da er nemlig hjernen mer sårbar enn i eldre alder. I USA har det ført til et forbud mot headinger for spillere under 10 år, og begrensninger på trening for spillere opp til 14 år.

Nå vurderer UEFA å følge etter amerikanerne.

– Dette er et svært viktig tema, og jeg er stolt av at UEFA tar ansvar for å forske på det. Vi setter sikkerheten til spillerne øverst, og denne forskningen er det første steget til å finne ut om headinger er en risiko for unge spillere, sa Dr. Michel D’Hooghe i pressemeldingen som offentliggjorde UEFAs egne forskningsprosjekt i fjor.

– Vi må selvfølgelig ta dette på alvor. Hvis det viser klart at det er noen skader, spesielt for barn, må vi være strenge, sa UEFA-president Aleksander Ceferin til The Telegraph på spørsmål om det kan bli forbudt å heade ballen.

Men selv om det skulle komme et forbud mot headinger i juniorfotballen, vil ikke det ha noe å si for hodesterke Berg Tveter.

– Jeg hadde nok fortsatt uansett. Bare jeg ikke dør før jeg blir 50, så går det fint, sier han.

• Hør radioreportasjen om Kristian Berg Tveter og NIHs forskningsprosjekt: