Hopp til innhold

Hittil i år har 32 eliteseriespillere fått hjernerystelse

– Vi må slutte å kalle det kampsport, sier Sparta-trener Sjur Robert Nilsen.

Henrik Eriksson ligger nede med hodeskade.

Henrik Eriksson er en av fem spillere hos Sparta som har fått hjernerystelse så langt i høst.

Foto: DAGFINN HEIDENBERG / Sparta.no

Først trodde Mikkel Søgaard (25) at kollisjonen ikke var alvorlig. Men så kom stjernesynet og øresusen. Det viste seg at han hadde fått karrierens åttende eller niende hjernerystelse.

Denne gang sitter det i lenger enn normalt. Hockeyspilleren har ikke trent ordentlig siden slutten av september. Han er i «sitt livs dårligste form».

– Man glemmer ting, og jeg sliter med å finne ord like fort når jeg snakker. Så har man mindre tålmodighet og kan bli litt aggressiv, sier Søgaard.

Mikkel Søgaard i Sparta Warriors

Dette er det nærmeste Mikkel Søgaard kommer hockeyspill for tiden. En hjernerystelse har satt ham på sidelinjen.

Foto: Per Øyvind Fange/NRK

Selv om Søgaard blir litt bedre uke for uke, vet han ikke når han kan spille igjen.

Men han er på ingen måte den eneste som har blitt satt på sidelinjen i år.

32 hjernerystelser i 2018

En gjennomgang NRK har gjort av alle eliteserielagene i ishockey, viser at minst 32 spillere har fått hjernerystelse i 2018. Akkurat nå sitter elleve spillere på sidelinjen i påvente av at de skal bli symptomfrie.

Tallene er enda høyere enn da TV 2 gjorde en liknende kartlegging i 2014.

I Søgaards klubb Sparta har det vært fem hjernerystelser på kort tid. Det får Sparta-trener Sjur Robert Nilsen til å ta et oppgjør med den delen av hockeykulturen som dyrker frem de hardeste smellene.

– Mange kaller ishockey for en kampsport. Jeg mener vi må slutte å bruke det navnet. Jeg vil ha fysisk hockey, og taklinger er en del av det. Samtidig må vi ha mer respekt, sier Nilsen.

– Hvorfor takler vi?

En del av økningen i antall hjernerystelser skyldes at klubbene er blitt flinkere til å registrere skadene. Samtidig trekker flere frem tempoet som en forklaring.

– Alle er mye bedre trent enn tidligere. Nå trener man hardt året rundt, så man er sterkere på alle vis. Det gjør at tempoet øker hele tiden, sier Stjernen-trener Bengt-Åke Gustafsson.

Bengt-Åke Gustavsson

Bengt-Åke Gustafsson har VM-gull som spiller og OL-gull som trener for Sverige.

Foto: Per Øyvind Fange/NRK

I hans hjemland Sverige har det vært 341 hodetaklinger i eliteserien på fem år, skriver Aftonbladet. Større fart betyr at flere av kollisjonene får større konsekvenser.

Det har også gått ut over norske spillere i den svenske toppserien. Landslagskaptein Ole-Kristian Tollefsen og landslagsspiller Marius Holtet har begge måttet legge opp på grunn av hodeskader.

Sparta-trener Nilsen mener tiden er moden for at hockeysporten lærer å tenke mer på motstandernes helse.

– Hvorfor takler vi? Det er i hovedsak for å vinne pucken. Og i elitehockeyen er det også en måte å vinne kamper på – man takler mye for å slite ut motstanderen. Men selv om vi har jobbet for å redusere taklinger mot rygg og hode i mange år, har det vært en økning i hjernerystelser, sier han.

Mikkel Søgaard følges opp av fysioterapeut Henrik Borge.

Mikkel Søgaard følges opp av fysioterapeut Henrik Borge etter hjernerystelsen. Her gjennomfører de synsøvelser.

Foto: Per Øyvind Fange/NRK

– Vanskelig å slutte

Mikkel Søgaard er ikke i tvil om at tempoet har blitt synlig høyere bare i løpet av de fem-seks årene han har spilt på øverste nivå. Han mener det må vurderes regelendringer som ikke bare bidrar til å øke tempoet på isen.

– Skal vi alltid hige etter høyere tempo, eller er det andre ting man kan gjøre for å utvikle hockeyen? Kan man gjøre noe med ferdigheter i stedet for bare høyere tempo? spør han.

– Du har fått åtte hjernerystelser. Bør du spille mer hockey?

– Kanskje ikke? Men det er livet, liksom. Pappa og broren min og hele familien har spilt. Jeg elsker det, så det er vanskelig å slutte. Kanskje må jeg vurdere det, men ikke helt ennå, sier han.