Solbakken har vært tydelig på at han mener det er bedre å bruke stemmen og posisjonen til å utgjøre en forskjell istedenfor å boikotte VM i Qatar.
Onsdag fikk Norge mye oppmerksomhet for budskapet på de mye omtalte t-skjortene før kampen mot Gibraltar.
Landslagssjefen påpeker at markeringen i seg selv åpenbart ikke løser problemene, men at landslaget tar et standpunkt fordi de gjerne vil hjelpe.
Samtidig understreker han at det ikke bare kan handle om landslaget. På onsdagens pressekonferanse påpekte han at Qatar har arrangert blant annet friidretts-VM, håndball-VM og golfturneringer de siste årene.
Alle med norske deltakere.
– For meg henger idrett og politikk sammen. Noen kan si dessverre, men det gjør det. Hvor er det ellers kommet et såpass «statement» i det norske samfunnet? Man må sette det i et helhetlig perspektiv. Det er ikke kun i fotball. Nå har vi sjansen, men det har også vært andre idrettsarrangement hvor det er vært helt stille. Det har akkurat vært et OL i Kina, og det kommer et OL i Kina. Det kan ikke være sånn at de gutta her må ta hele byrden videre på sine skuldre, sa Solbakken.
Foreslår veileder for hele idretten
Det er under ett år til OL i Beijing og Kina. Så sent som denne uken innførte EU sanksjoner mot Kina for menneskerettighetsbrudd mot den muslimske minoriteten uigurene i Xinjiang.
Men der fotballen skal ta stilling til en mulig Qatar-boikott på et ekstraordinært ting i juni, er det foreløpig ikke blitt reist en ordentlig debatt rundt norsk tilstedeværelse i Kina.
Nå står den på trappene.
Brettforbundet har nemlig fremmet forslag om å lage en felles veileder for idrettens representanter internasjonalt. Denne vil:
- Inkludere føringer for om, og eventuelt når, det å avstå fra å delta (boikott) kan være fornuftig.
- Beskrive hvordan norsk idretts internasjonale representanter kan støtte opp om organisasjoner, utøvere og andre som kjemper for menneskerettigheter i tilfeller hvor mesterskap og konkurranser likevel gjennomføres i land hvor grunnleggende menneskerettigheter brytes og Norge deltar.
- Bidra til å realisere potensialet i det internasjonale verdibaserte påvirkningsarbeidet til Norge.
– Dette handler ikke bare om et ja eller nei til Kina, men vi er opptatt av at norsk idrett, som har 250 internasjonale representanter, har noe å støtte seg til i de krevende sakene som idretten står overfor, sier president Ola Keul i Brettforbundet.
Han understreker at det først og fremst må arbeides for at internasjonale mesterskap ikke tildeles land som bryter menneskerettigheter, men Keul mener det er behov for en veileder når det likevel skjer.
Keul synes det er veldig bra at landslaget tok initiativ til en markering mot Qatar. Men han er enig med Solbakken om at norsk idrett står langt sterkere sammen.
– Selv om vi er et lite land, er vi en av verdens største idrettsnasjoner. Uten å være naive, kan vi feste vår lit til at norsk idretts stemme kan bli hørt og utgjøre en forskjell, sier Keul.
– Utøverne har muligheten til å påvirke, men det er også de enestående prestasjonene deres som gjør at norsk idretts internasjonale representanter er synlige og får makt, sier Keul.
Forventer boikott-debatt
Idrettsstyret behandlet og skrev en egen innstilling av forslaget denne uken. Nå er det opp til idrettstinget å stemme over forslaget i slutten av mai.
Norges idrettsforbund og president Berit Kjøll er prinsipielt mot boikott som virkemiddel, men nå forventer hun en ny, overordnet debatt om boikott før Kina-OL.
– Jeg forventer det, og for oss er det veldig viktig at vi har en god dialog med andre organisasjoner som adresserer menneskerettigheter og brudd på menneskerettigheter. For eksempel Amnesty International, som vi hadde et møte med denne uken, for å diskutere hvordan vi i best mulig grad kan samarbeide om å heve stemmen vår på en god og tydelig måte mot det vi tar avstand fra. Så vi er opptatt av å ha en offensiv og tydelig stemme, sier Kjøll.
Torsdag bekreftet Fifa overfor NRK at de ikke vil opprette disiplinærsak mot det norske landslaget. I likhet med Fifa har IOC lenge slått hardt ned på politiske budskap og ytringer.
Men IOC vurderer nå å tillate mer på OL-arenaen, ifølge Kjøll.
– IOC har spurt samtlige utøverkomiteer i alle av de 204 nasjonale olympiske komiteene om hvordan utøverne selv ønsker at IOC skal brukes som en markeringsarena. Så der pågår det nå et arbeid for å sette nye standarder for dette. Her har vår egen nasjonale utøverkomite vært veldig tydelig i sine tilbakemeldinger, sier Kjøll.
Kjøll sier NIF ønsker å legge mer til rette for markeringer og protester gjennom å tilby utøverne et bredest mulig kunnskapsgrunnlag om arrangørland som bryter menneskerettigheter.
Altså at utøverne blir godt opplyst i forkant dersom de ønsker å heve stemmen mot kritikkverdige forhold.
– Nå er Solbakken og landslaget i fotball blitt ansiktet på denne markeringen. Bør ikke du og andre idrettspolitikere ta større del i den kampen?
– Det er helt klart naturlig. Jeg opplever også at vi har tatt den kampen ved tidligere anledninger. Det vil vi også gjøre nå. Men det at utøverne markerte som de gjorde, synes jeg det står stor respekt av, og jeg synes det er veldig godt å se hvilke reaksjoner dette også har fått internasjonalt. Jeg tenker at dette kanskje er en begynnelse på at flere utøvere står opp for å belyse kritikkverdige forhold. Samtidig skal vi fortsette å styrke vårt internasjonale påvirkningsarbeid for å fremme våre verdier og viktigste fanesaker som godt styresett, bærekraft og fair play gjennom våre møteplasser og kanaler, sier Kjøll.