Mor og datter konkurrerer i samme VM

– Jeg kjenner meg litt mer nervøs for dette løpet enn tidligere. Nå som mamma ikke er med og passer på meg.

Det sier hundekjører Silje Máret Somby fra Karasjok.

Mamma Berit har lenge vært hennes faste handler og dermed en viktig støttespiller i flere hundekjøringsløp. Men nå skal 28-åringen for første gang kjøre uten moren ved sin side.

Årsaken er at de begge deltar som hundekjørere i årets Finnmarksløp.

– Det blir jo litt artig å konkurrere. Vi vil hverandre det beste, men samtidig vil man gjøre det bedre, sier Silje Máret.

– Kan du spørre om hjelp da?

– Under løpet er jo mamma opptatt med sitt, men jeg kan vel alltids ringe henne hvis det er noe. Det blir i hvert fall spennende å se hvordan det skal gå, sier datteren før start.

Mor og datter deltar begge i såkalte FL600, som har VM-status i år. Løpet har en distanse på 600 kilometer som man kjører med et spann på åtte hunder.

Mor Gaup ankom sjekkpunkt Levajok like etter klokken ni mandag. Hun liggger på en 20.plass, mens datteren, som er på en 23.plass, fortsatt er på vei mot Levajok.

Kjenner på morsinstinktet

Mamma Berit Gaup synes det er bra at begge kjører i samme konkurranse i år, og hun er tilbøyelig til bistå datteren dersom det trengs.

– Hvis hun får problemer, så må jeg kanskje snu for å hjelpe, sier Berit og fortsetter lattermildt:

– Kanskje morsinstinktet kommer, men det spørs hva slags trøbbel hun kommer i.

Datteren derimot har ikke helt troen på at det kommer til å skje.

– Jeg tror hun ikke kommer til å snu. Det må være en ganske krise hvis hun snur, sier Silje Máret.

Felles utfordring forbi Karasjok

I løpet skal man kjøre forbi Karasjok to ganger, og det kan bli vanskelig for hundene til både moren og datteren.

Årsaken er at de firebeinte tror de skal hjem igjen – ikke forbi og videre mot Alta, der målstreken er.

– Hvert år er det en stor utfordring å kjøre forbi hjemmet vårt. I tidligere løp har hundene snudd seg mot Karasjok eller ønsket å svinge inn. Det er en mental utfordring for dem, sier Silje Máret.

Derfor har de trent mye på akkurat denne passeringen i forkant av Finnmarksløpet.

– Det er den forbipasseringen som er mest kritisk for oss .

Hvem vinner?

Målet for dem begge er å komme over målstreken.

– Det gjorde jeg ikke i fjor, så i år prøver jeg å komme meg rundt, sier Berit.

Men Silje Máret leker med tanken om å få en bedre plassering enn moren sin. Det til tross for at hun egentlig er forberedt på å havne bak henne.

– Det hadde vært artig å kjøre forbi mamma og få en bedre plassering. Særlig når hun kjører med de bedre hundene.

– Så ja, et lite mål er å slå henne.

– Klarer du det da?

– Det får tiden vise. Det er mye som kan skje på et løp, så man kan aldri si aldri.

I siste liten

I utgangspunktet skulle Silje Máret være morens handler i årets løp, men det endret seg to uker før løpsstart.

– Jeg meldte meg på i siste liten, sier hun.

Muligheten oppstod for at de begge kunne delta. Det i tillegg til at de hadde nok hunder til to spann. Og moren fikk førstevalget på hundene.

– Det var rettferdig at hun fikk velge de hundene hun ville kjøre, og så tok jeg resten. Det er jo hun som har hatt hovedansvar for treningen denne sesongen, sier Silje Máret.

Mamma Berit har alltid vært den trygge handleren til Silje Máret. Hun forteller at moren er flink med hundene og spannet, og vet hva hundeløp innebærer.

Og angående det siste – det gjør ikke nødvendigvis reserven i årets løp.

– Kjæresten min er handler, men han har aldri vært på hundeløp før. Men jeg har troa på at han klarer det. Han lærer fort, sier Silje Máret lattermildt.