Rister på hodet av Kristoffs rekordfart på 146 km/t: – Da leker du med livet

Syklistene i Frankrike skal ikke bare opp høye fjell. De skal også komme seg ned igjen – gjerne så fort som overhodet mulig.

Det er vanlig at hastigheten ligger mellom 80 og 100 kilometer i timen.

– Det kan være skummelt når man ligger tett, for med en liten bevegelse, så velter hele feltet. Man må holde tungen rett i munnen og jeg prøver ikke å tenke på det, men man blir litt småredd, sier Odd Christian Eiking.

Rekordfart i Oman

Utforkjøringene kan være risikosport. Likevel ser man ofte ryttere som setter seg ned på stanga og bøyer seg så langt ned mot styret som de kommer for å minske luftmotstanden.

– Du må være konsentrert, noe jeg er. Så jeg tenker ikke så mye på det, men hvis det dukker opp uforutsette ting som publikum eller dyr, så kan det være litt skummelt i svinger som «knekker» så du ikke ser utgangen, forteller Alexander Kristoff.

Tourens raskeste fart skal være målt til hele 130 km/t, og ble satt av tyske Marcus Burghardt i fjor. Det er likevel ikke i nærheten av toppfarten Kristoff målte tidligere i år. I Oman satt han ny personlig rekord, med svimlende 146 km/t. Nordmannen kjørte riktig nok «pace» – han lå altså i dragsuget bak en bil.

– Det høres jo veldig dumt ut. Da leker du med livet, men hver sin smak, mener Amund Grøndahl Jansen.

– Det høres jo helt vanvittig ut. Jeg forstår ikke hvordan han har klart det, jeg. Det raskeste jeg har fått på «pace» er vel 120 km/t, sier Eiking.

– Oi, det er høyt. Men det er såpass rette veier i Oman at slike hastigheter er mulig, forklarer Kristoffs lagkamerat Vegard Stake Laengen.

• Les også: Dette gjør de etter dopingskandalene i Tour de France.

– Som på motorsykkel

Kristoff forklarer at rekordfarten ble satt på en firefelts strak motorvei i nedoverbakke.

– Man får ikke den samme fartsfølelsen da. Det er mer skummelt når man kjører i 70 ned fjellsider på smale veier med mye svinger, og suser forbi trær. Jeg har mer hjertet i halsen da, men i år har jeg ikke hatt det ennå, forteller UAE-rytteren.

De norske tour-syklistene synes det er vanskelig å beskrive følelsen når det går som raskest i nedoverbakkene, og påpeker at farten som regel styres av et felt og sjelden tvinges frem.

– Man må jo bremse litt når det er mye svinger, og det er vanskelig å komme over 100 km/t her nede, sier Stake Laengen.

– Det er som å kjøre motorsykkel. Og man blir vant til det, tror jeg, mener Grøndahl Jansen.

• Julien Bernard er rytteren som har hatt høyest toppfart i Tour de France så langt i årets ritt. Franskmannen syklet i 97,8 km/t på den tolvte etappen ned fra et fjell i Pyreneene.