– Jeg tror den store tapende parten her er den sterke parten, nemlig Skiforbundet, sier Tor Wallin Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøgskole (NHH).
For den ene konflikten etter den andre har hjemsøkt Skiforbundet denne høsten. Tidligere i oktober valgte Lucas Braathen å legge opp som 23-åring etter en langvarig konflikt.
Johannes Høsflot Klæbo, har i likhet med Braathen, kjempet saken for utøvernes image rights. Sammen har de ønsket å få et svar på hvordan utøvernes eiendomsrett til image rights påvirker forbundets rettigheter til å inngå sponsoravtaler.
Og helt siden skiesset valgte å takke nei til landslaget i april har han vært i strid med forbundet rundt en representasjonsavtale.
Etter intense forhandlinger endte dette med at Klæbo får en standard representasjonsavtale, i likhet med alle andre som ikke er på landslaget.
En stor alpinstjerne har valgt å slutte. Og Klæbo, som har valgt å stå på egne bein, har nå en avtale som gir ham stor kommersiell frihet mellom verdenscuphelgene. Noe som betyr at han i stor grad kan profilere private sponsorer når han ikke går verdenscuprenn.
– Alle ønsker å ha med de store profilene på landslag. Samtidig viser historien at landslagene og fellesskapet står sterkt, også hos samarbeidspartnerne, sier kommunikasjonssjef i Skiforbundet, Espen Graff.
Begge konfliktene kan svekke salgsproduktet til Norges Skiforbund, mener Andreassen.
– Når disse store stjernene faller ut av ligningen, så har dette særforbundet en dårligere sponsorpakke de kan selge til sine sponsorer, mener han.
– De må legge saken dø
Vegard Arntsen er daglig leder i Sponsor Insight. Han mener at verken Skiforbundet eller Johannes Høsflot Klæbo er tjent med konflikten som har pågått siden mai.
– Problemet ligger nok på nye sponsorer, i den grad man jakter det. Det er litt vanskeligere når det er en pågående konflikt. Det er liksom ikke det mest selgende og banke på dørene og si «hei, vil dere sponse oss» når det pågår en konflikt, sier Arntsen.
Akkurat nå er prosessen rundt en representasjonsavtale lagt på is. Klæbo får gå verdenscup. Men sponsorsjefen frykter for konsekvensene om den skulle blusse opp igjen.
UHELDIG: Sponsorsjef Vegard Arntsen mener konflikten gjør begge parter mindre attraktive for sponsorer.
– Konflikter er ikke veldig selgende, dette går egentlig utover begge leire. Altså både utøveren og forbundet blir litt mindre attraktive ettersom sponsorer der ute har tusentalls av muligheter og kan velge noe annet der det er harmoni, sier Arntsen og legger til:
– De må legge den saken dø en gang for alle.
På spørsmål om Skiforbundet frykter at et høyt konfliktnivå vil svekke omdømmet til forbundet, svarer kommunikasjonssjef Graff:
– Konflikter er aldri bra for omdømmet. Skiforbundet er en stor og sammensatt virksomhet, og det skjer også mye positivt, både i bredde og i topp.
Mener Skiforbundet må moderniseres
Tor Andreassen, på sin side, mener at konfliktnivået mellom Norges Skiforbund og enkeltutøvere er et tegn på dårlig ledelse.
– Bare det at de mister Braathen, virker for meg som amatørmessige forhold, når man da ikke har dialog.
Han mener at i motsetning til utøverne, er det noe helt grunnleggende Skiforbundet ikke har forstått.
PROFESSOR: Tor Wallin Andreassen.
Foto: Lars Tore Endresen / NRK– De nye sosiale mediene har gitt utøverne en annen markedsverdi. Som da Idrettsforbundet eller Skiforbundet ikke har fått med seg. De lever i den gamle «Gerhardske» dugnadsånden med en for alle, alle for en.
– Det er holdninger der hvor jeg opplever at lederne ikke helt henger med og ikke har dialog med utøverne, som de er så avhengige av. Det andre er at de ikke har fulgt med i timen når det gjelder utvikling av kontraktene sine, hevder han.
Nå må begge parter innse at samarbeid er løsningen og ansvaret ligger også hos utøverne, mener han.
– Sammen er de dynamitt. Hver for seg så er de nokså stusslige.
Graff: – Alltid behov for tilpasninger
Arntsen tror landslagsmodellen kan bli svekket av at utøvere bryter ut fra landslagsopplegget.
– Svaret er jo egentlig ja. Utøverne har jo blitt en slags mediekanal i seg selv. Det må de finne en god løsning på mellom forbund og utøver, uansett hvilken idrett vi snakker om, sier Arntsen.
– Og så tror jeg man må anerkjenne at hvis man klarer å bygge opp en haug med følgere og har en kommersiell verdi, så må man få lov til å ta ut en større del av dette selv også.
– Er det på tide å endre landslagsmodellen, Graff?
– Vi opplever at landslagsmodellen står støtt, men samtidig er det alltid behov for tilpasninger, utvikling og modernisering, sier kommunikasjonssjefen.
