– Vi har allerede kuttet så mye at vi opplever det som dramatisk. Kutt utover det som allerede er gjort, oppleves som uansvarlig og urettferdig basert på hvor mye hoppsporten har generert av verdiskapning for vår organisasjon, sier Clas Brede Bråthen til NRK.
Sportssjefen for hopperne står likevel overfor potensielt nye kuttrunder i vinter.
25. oktober vedtok styret i Skiforbundet at grenene må legge frem tiltak for hvordan de kan kutte kostnader, hvis de ikke får inn nødvendige inntekter.
Spesielt gjelder det grenene med mer enn ti prosent usikre inntekter. Det gjelder blant annet for hopp, som ifølge en oversikt fra 14. oktober hadde 13 millioner i usikre markedsinntekter - tilsvarende 40 prosent av et foreslått hoppbudsjett på 32,3 millioner.
Kuttplanene skal presenteres på et styremøte i slutten av november.
REAGERER: Sportssjef Clas Brede Bråthen ønsker endring.
Foto: Geir Olsen / NTB– Det å ha usikre inntekter i Norges Skiforbund er ikke uvanlig. For sponsorkontrakter innhenter man løpende gjennom hele året. Men å ha en høy andel usikre inntekter på noen grener, det er en sak vi i disse dager må ta meget alvorlig, sa generalsekretær Arne Baumann i et intervju med NRK i forrige uke.
Der fortalte han også at de må se på kostnadsssiden og aktivitetssiden hvis de ikke får dekket de usikre inntektene til forbundet.
Han ønsker ikke å kommentre Bråthens syn om at kutt for hopp vil oppleves «uansvarlig og urettferdig».
– Den diskusjonen hører hjemme i Skistyret i forbindelse med budsjettbehandlingen, sier Baumann.
Hevder hopp er på «eksistensminimum»
Totalt viser oversikten fra oktober at det er 27 millioner i usikre markedsinntekter for de ulike grenene. I tillegg til hopp, er også langrenn over ti prosent. Oversikten fra oktober viser at de har 9,9 millioner i usikre markedsinntekter, en andel på elleve prosent.
Selve formålet med tiltaksplanen er grenene skal kunne nå budsjettmålet, hvis de usikre inntektene uteblir. Hvis grenene dermed ikke får inn millionene de har i usikre inntekter, tilsier vedtaket at de må kutte tilsvarende.
Bråthen mener kutt for hopperne vil gjøre at de ikke kan oppfylle deres visjon.
– Vedtaket fra oktober vil tilnærmet tvinge dere til kutt hvis dere ikke får inn økte inntekter. Er det mulig for dere å gjennomføre så store kutt som det eventuelt kan bli?
– Vi er på et absolutt eksistensminimum dersom vi skal kunne etterleve vår visjon «Vi Vil Være Verdens Viktigste Hoppnasjon», hevder Bråthen, og fortsetter:
– Dersom hoppsporten må endre visjon, misjon og mål er dette en mer krevende prosess enn det vi har tid til å gjennomføre i den korte perioden vi har foran oss nå.
En prognose fra oktober som NRK har sett viser at hopp styrer mot et underskudd på 11,8 millioner i 2023.
Det som står sentralt for Bråthen er at hopp imidlerertid genererer et stort overskudd på arrangementssiden - et overskudd som overgår underskuddet som ligger i hoppregnskapet.
USIKRE INNTEKTER: Oversikten fra oktober viser store usikre inntekter for de ulike grenene i arbeidet med budsjett for 2024.
Foto: Norges Skiforbund– Det blir ikke på min vakt
– Når det står at dere må komme med disse kuttplanene, er det da aktuelt å droppe verdenscuphelger eller sende mindre tropper?
– Det er ikke aktuelt å legge ned hoppsporten. Det blir ikke på min vakt, sier Bråthen.
– Må en da trosse at Skistyret ber om at det skal kuttes?
– Jeg har egentlig sagt det jeg har å si. Jeg kommer ikke til å legge ned hoppsporten i Norge, svarer sportssjefen.
Baumann vil ikke kommentere hvorvidt hopp har mulighet til å trosse vedtaket om kuttplaner.
I langrenn er det Espen Bjervig som sitter med det sportslige ansvaret, og dermed har ansvaret for å utarbeide planer for eventuelle kutt.
– Jobber dere nå med å utarbeide en plan for mulige kutt? Hva kan mulige kutt være?
– Nå har vi fokus på inntekter, svarer Bjervig i en melding til NRK.
– Men dere må vel utarbeide en plan i tillegg, i tilfelle dere ikke får inn de inntektene?
– Det må vi, men som jeg skriver, så er vårt fokus nå på å sikre inntekter.
Mens det er sportssjefene som har ansvaret for å utarbeide planene, er det grenkomitélederene som skal legge frem de mulige tiltakene for Skistyret.
Hoppkomitéleder Stine Korsen har foreløpig ikke svart NRK rundt uttalelsene til Bråthen, men skrev følgende tidligere denne uken:
– Budsjett ligger litt lenger frem i tid, og det er ikke påbegynt arbeid.
Skal ha bedt om forskuddsbetalinger
NRK får også opplyst at ledelsen i Skiforbundet orienterte kretsene om forbundets økonomi i forrige uke.
Der skal skipresident Tove Moe Dyrhaug og økonomisjef Mats Nysæter ha gitt beskjed om at det jobbes med å skyve på fakturarer og å få forskudd på innbetalinger.
Det for å sikre betalingsevne fremover.
– Vi har blant annet nevnt det som tiltak, ja, for å jobbe med den økonomiske situasjonen, sier Baumann til NRK.
GENERALSEKRETÆR: Arne Baumann tok over som generalsekretær i Norges Skiforbund i august.
Foto: Cornelius Poppe / NTB– Ikke bærekraftig
I forrige uke kom det frem i VG at Bråthen hadde skrevet et internt notat, hvor han blant annet foreslo å økonomisk løsrive hoppgrenen fra Skiforbundet.
Sportssjefen har i lang tid reagert på at arrangementsinntektene til hopp ikke regnes inn som en del av budsjettet til grenen.
– Hovedutfordringen til NSF er beskrevet godt i Hildrum-utvalget sin rapport fra 2019, og kan oppsummeres med at forbundets økonomi ikke er bærekraftig. Vi tror manglende åpenhet og transparens rundt verdiskapningen er en av hovedgrunnene til det, mener sportssjefen.
– Skitinget og Skistyret beslutter hvordan forbundet organiseres og styres økonomisk, svarer generalsekretær Baumann.
