Petter Karlsson cruiset inn som verdensmester i Finnmarksløpet

Det var en erfaren hundekjører fra Slussfors i Nord-Sverige som kom kjørende inn over målstreken i Alta fredags morgen.

– Dette kjennes veldig bra ut, smilte Karlsson etter målgangen.

I strålende solskinn og rundt 10 minusgrader kjørte veteranen inn med åtte høye og ivrige snuter foran sleden. Disse toppidrettsutøverne har dratt sleden nøyaktig 1209 kilometer siden fredag forrige uke.

Allikevel stod noen av hundene og trakk i linen etter målgangen, og ville løpe mer.

Fra før har Karlsson ti tidligere Finnmarksløp i bagasjen og to tidligere 1.-plasser.

Denne gang kunne han labbe inn til mål til både 1. plass og tittelen som verdensmester i langdistanse hundekjøring.

– Dette var jo på tide, synes jeg, lo han da han hadde parkert spannet over målstreken.

– Det har vært noen år nå hvor det ikke har funket, sa den ferske verdensmesteren og viste blant annet til det året hvor både han og hundene fikk magesjau.

– Hva gjorde at det funket nå?

– Jeg har ikke kjørt noen løp i år og var ikke sikker på hvilken kapasitet spannet hadde, men midt i løpet begynte jeg å kjenne at dette var et vinnerspann.

Karlsson var opptatt av at hundene raskt skulle få i seg noe å spise i målområdet. Litt ekstra godsaker fikk lederhunden.

– Bandit har jobbet så bra. Han har gått som lederhund fra start til mål, berømmet Karlsson lederhunden sin.

– Dette er det artigste spannet å kjøre. Det ga meg en helt utrolig følelse, sa Karlsson.

Allerede etter 873 kilometer tok han et solid forsprang allerede etter sjekkpunktet i Varangerbotn. De resterende 336 kilometerne har han kjørt som ensom majestet i sporet.

Suste fra konkurrentene

Petter Karlsson kom inn med én hund i sleden da han sjekket inn på Jotka kl. 04.21 fredag morgen.

Fire minutter etterpå startet han ut fra sjekkpunktet, og la ut på den 49 kilometer lange etappen mot mål i Alta.

Da hadde han allerede en stund følt at seieren nesten var i hans hånd. På vei til Levajok satte Karlsson og hundene farten opp og kjørte på, mens rivalen Steinar Kristensen hvilte to timer i sporet på den værharde etappen.

Det ble avgjørende for å få seieren i boks.

– Det der er litt gambling, men hundene gikk helt fint. Jeg måtte gjøre noe for å ikke ha han bak i rumpa hele tiden, lo Karlsson på Levajok.

Etter å ha kommet først inn til mål er han fornøyd med den taktikken.

– Etter Varangerbotn hadde jeg jo Steinar der bak meg. Jeg kjørte litt fra han hele tiden, men det kjentes ut som at det ikke holdt – jeg måtte finne på noe annet.

Svensken forteller at han gjerne også ville ta en pause på etappen, men turte ikke.

– Spannet løp så bra og jeg kjente at her er det mulig å gjøre noe. Kristensen forventet sikkert ikke at jeg skulle kjøre, så da gjorde jeg nettopp det.

Karlsson er kjent for å være en kjører som har fart i spannet sitt. Han er også kjent for å være en kjører som ikke er redd for å sette seg store mål – som å prøve å vinne både Femundløpet og Finnmarksløpet på samme år.

Noen ganger har det gått stang ut, mens andre ganger har det gått hele veien inn.

Kristensen kommer etter

Bak i sporet kommer han som har vært Petter Karlsson sin største konkurrent, spesielt i siste delen av løpet.

Alta-kjøreren Steinar Kristensen har kjørt bra gjennom løpet, men måtte gi slipp på øverste pallplass etter Levajok.

Han sjekket inn på Jotka, det siste sjekkpunktet i løpet, kl. 08.45. Kl.08.55 var han og spannet ute i sporet igjen.

Kristensen hadde dog en ulempe i forhold til sine konkurrenter. Han måtte få hundene, som hadde løpt nesten 1200 kilometer, til å løpe forbi sin egen hundegård.

Kristensen er nemlig oppsitter på Jokta fjellstue, hvor da også hundene hans bor. Dette er siste sjekkpunkt i den beintøffe konkurransen, og er hundene slitne – kan det være at de blir motvillige til å løpe videre.

– Jeg er ikke direkte redd for det, men er de litt lei når de kommer dit så er det fort at de ikke vil. Vi har ikke trent så mye på å kjøre gjennom der, vi har slurvet litt med det i år, fortalte Steinar Kristensen selv tidligere i løpet.

Det gikk imidlertid greit for datteren hans og den ferske verdensmesteren i juniorklassen, Elisabeth Kristensen, da hun kjørte fra Jotka og mot mål i Alta.

– Hundene er veldig disiplinert, og har jeg den rette lederen igjen i spannet – så skal det gå greit, sa Steinar Kristensen.

Kamp om 3.-plassen

Niklas Rogne ligger foreløpig på en 3. plass i FL1200, og kan om noen timer reise ut fra sjekkpunkt Karasjok etter den obligatoriske hvilen.

Men det ligger store utfordrere like bak ham.

Trine Lyrek, Thomas Wærner, Kristian Walseth og Roger Dahl er på vei mot sjekkpunkt Karasjok. De har tatt ut mye av den obligatoriske hvilen i Levajok.

Lyrek har 3,22 timer igjen av hvilen, Wærner har 3,38 timer, Walseth har 4,5 timer igjen og Dahl har 2 timer og 45 minutter.