Øvelsen ble omtalt som et «uønsket stebarn» og vurdert fjernet – nå vil alle ha den

– Bunnpunktet var da vi diskuterte fremtiden til Diamond League med Sebastian Coe og hvilke øvelser som skulle dominere i årene fremover, sier Bislett Games-sjef Steinar Hoen til NRK.

– 400 meter hekk var en del av en diskusjon om det i det hele tatt skulle være en del av fremtiden, sammen med tresteg og hinder. Og så har det snudd, for å si det mildt. Det startet med Karsten Warholms VM-gull i 2017.

Nå kniver stevnearrangørene om å lokke til seg de største stjernene på 400 meter hekk. Det er kun stavsprang – og Armand Duplantis – som har vært en større garantist for verdensrekorder for friidrettsbanen de siste årene.

– Det er på grunn av Rai Benjamin, Karsten Warholm, Sydney McLaughlin og Dalilah Muhammad, sier Joanna Hayes til NRK.

– Langt mer glamorøs

De siste årene har Hayes vært trener for OL- og VM-sølvvinner Benjamin, og mellom 2018 og 2020 trente hun McLaughlin som for fjerde gang satte verdensrekord i VM. Hun ble selv olympisk mester på 100 meter hekk i Athen for 18 år siden, og har også prøvd seg på langhekken.

Hayes kaller utviklingen helt utrolig.

– Øvelsen har vært gjennom en fantastisk reise de siste syv-åtte årene. Det er en langt mer glamorøs øvelse. Nå er det et høydepunkt.

Hun sier at 400 meter hekk ble behandlet som et uønsket «stebarn» mens hun fortsatt var aktiv.

– Før kategoriserte stevnene øvelsene fra A til C. 400 meter hekk var en C-øvelse som betalte vinnerne mindre enn halvparten av en A-øvelse. Det var forferdelig, sier Hayes.

Hoen bekrefter at øvelsens prestisje også har ført til at det koster betydelig mer å arrangere 400 meter hekk enn det gjorde for et tiår siden. Nå er den mer attraktiv enn «storebror» uten hekker – og dyrere å arrangere.

Delvis skyldes det oppmerksomheten som følger med en verdensrekord.

Verdensrekord-bonanza

På kvinnesiden er det blitt satt verdensrekord seks ganger de siste tre årene. Russiske Julija Petsjonkinas 52,34 sto i 16 år før Dalilah Muhammad senket den to ganger i VM-sesongen 2019 med tidene 52,20 og 52,16.

Siden det har Sydney McLaughlin vært den suveren verdenseneren og smadret de gamle rekordene. Først 51,90 under OL-uttaket, så 51,46 i OL i Tokyo – før hun pyntet på den i årets VM-uttak med 51,41.

– Det er ikke bare meg. Vi har en gruppe med jenter som er villig til å pushe kroppen til det neste nivået. Vi ser tider forbedres. Det er en veldig spennende periode, sa McLaughlin til NRK etter å ha satt enda en verdensrekord.

Hennes nyeste rekord er 50,68 sekunder.

VM-sølvvinner Femke Bol er den tredje løperen som har vært under Petsjonkinas gamle rekord de siste tre årene.

– Det er fantastisk. Nå har vi med de tre raskeste noensinne i verden, sa Bol etter tidenes løp på distansen i VM-finalen.

Den nederlandske sensasjonen fulgte opp VM-suksessen med EM-gull på 400 meter, 400 meter hekk og 4x400 meter stafett i München.

– En hovedattraksjon

Verdensrekorden på 400 meter hekk på herresiden er senket to ganger av Karsten Warholm de siste drøyt 14 månedene.

Den nybakte europamesteren tok den først med en liten bit da han senket den fra 46,78 til 46,70 sekunder under Bislett Games i 2021, før han tok et enormt jafs med 45,94 i OL-finalen. Tiden var det knapt noen som trodde var mulig å oppnå på 400 meter med ti hindringer i veien.

Rai Benjamin og Alisson Dos Santos har i likhet med Warholm løpt inn til bedre tider enn rekorden som tilhørte Kevin Young i 30 år. Amerikaneren tok OL-sølv med 46,17 i Tokyo. Dos Santos tok OL-bronse på 46,72 og VM-gull på 46,29.

– Det er blitt en hovedattraksjon, slår Hayes fast.

PS! Samtlige kvinner som tok medalje i EM – Femke Bol, Viktorija Tkatsjuk og Anna Ryzjykova – deltar i Diamond League-stevnet i Lausanne fredag. Der møter de tidligere verdensrekordholder Dalilah Muhammad.