Iuel så sider hos Warholm hun aldri hadde sett før

– Det var så fortjent etter så mye dritt dette året. Det var så fortjent at han tok det gullet, sier Amalie Iuel.

Hun hadde akkurat løpt inn til en femteplass i sin finale, og var raskt ute på banen for å gi Karsten Warholm en skikkelig gullklem. Iuel har på nært hold sett hvor tøft det har vært for lagkameraten etter at han skadet seg i sesongåpningen i juni.

28-åringen har også sett endringer.

– Han har vært forbanna. Du har sett at det har skjedd noe med ham de siste månedene og ukene. Han har vært revansjelysten og skrudd opp et par hakk på treningene. Han har virkelig gønna på for å få en revansje, røper Iuel.

Warholm ler når han får videreformidlet svaret.

– Hun synes ikke at jeg var sur, håper jeg? Det er klart at jeg har kjent på det. Men jeg bestemte meg for at hvis dette blir en seier i dag, så skal fokusere på det, og legge det litt bak meg fordi «gjort er gjort og spist er spist», forteller den ferske europamesteren.

Krevende etter VM

Han rakk VM med et nødskrik, og kom seg til finalen. Der ble verdensrekordholderen «bare» nummer sju. Det var nok en smell, bekrefter treneren.

– Etter VM var krevende. Han fikk ikke utfallet vi håpet på. Med en sånn type skade var det veldig krevende å stille til start. Han gjorde det veldig bra i 280 meter, og så kom virkeligheten og traff oss. Da får du en påminnelse om at det er derfor man trener, sier Leif Olav Alnes.

Og trent har han gjort, gradvis mer og mer. Alnes har latt seg imponere av hvordan eleven har taklet motgang – egentlig for første gang.

– Jeg var kanskje litt rask med å være produktiv da vi var i Rabat, og ga ham bare et par timers pause. Jeg var litt overivrig. Han har vært flink og har vært veldig lojal til opplegget, roser han, og legger til at denne sesongen nok har gjort Warholm enda mer sulten enn han var rett etter OL-gullet.

– Det er litt sært

For selv om han hadde vunnet alt som er å vinne før dette EM-gullet, så var både det og mesterskapsrekorden ekstra viktig akkurat denne sesongen.

– Jeg tenker mye på laget mitt. De har stått i det sammen med meg. Det er jo ikke gøy. Idrett er ikke alltid så glamorøst som det kan fremstå, sier Warholm.

– Man sitter alene på et tomt hotellrom ganske ofte og bruker mye tid på å snakke om hvordan man skal springe en runde over ti hekker. Det er litt sært, og av og til er det litt rart å tenke på at det er lidenskapen din, fortsetter han.

For akkurat nå ønsker han ikke å tenke på de vonde øyeblikkene de siste to drøye månedene.

– I dag føler jeg mest for å nyte denne medaljen her. Jeg lærer også at man ikke skal ta det for gitt. Man skal nyte det og litt. Det betyr ekstra mye i dag.