Norge stikker av med pengesekken – tyskere vil strupe tilgangen

For etter 15 individuelle renn i verdenscupen, er det én ting som er helt tydelig på herresiden av internasjonal langrenn: Norge sluker premiefatet.

68 prosent av premiepengene går til norske utøvere.

Tour de Ski ble en pengefest for de norske utøverne som plasserte seg høyt i sammendraget – og åtte av de ti best betalte utøverne i inneværende sesong er nordmenn. På toppen troner Johannes Høsflot Klæbo som har dratt inn 2 millioner kroner i 2022/23-sesongen.

Norge har gått inn 6,8 millioner kroner etter dagens kurs. Nærmeste nasjon er Italia med 940.000 kroner, cirka 130.000 kroner mer enn Sverige.

Nå mener flere at den norske dominansen er blitt et problem. Den tyske langrennssjefen, Peter Schlickenrieder, mener det er på tide å begrense nordmenns tilgang til verdenscupen:

– Som jeg har sagt flere ganger: Vi bør gjøre som i VM der de fire beste fra hver nasjon går, samt kanskje verdensmesteren og sammenlagtvinneren av verdenscupen. Det holder. Da har vi god konkurranse, sier Schlickenrieder til NRK etter Tour de Skis siste renn.

– Jeg er glad for nordmennene at de har de beste skiløperne i verden. Det gjør ingen forskjell om det er nordmennene eller russerne. Det gir ingen mening at de har de tolv beste løperne til start. Folk mister interessen når de tolv første er fra samme nasjon.

Får støtte fra italiensk hold

Tyskeren sikter til kvotene i de nasjonale rennene der Norge har kunne stille med tolv løpere til start. Ti utøvere startet Tour de Ski. Seks mann endte topp ti.

Norges sprinttrener Arild Monsen rister på hodet over forslaget. Han tar seg et par sekunders betenkningstid før han svarer:

– Jeg har ett svar: Jeg venter spent på hva det neste Peter Schlickenrieder kommer med. Utover det har jeg ingen kommentar.

Men selv om ikke Schlickenrieder får gehør nordfra, så er landsmann og Italia-trener Markus Cramer delvis enig med ham:

– De er for sterke og det er for mange nordmenn til start. FIS må tenke på kvotene for verdenscupen, sier han.

– Først må vi «pushe» for å hjelpe de mindre nasjonene mer, så kan vi tenke på kvotene, smiler Cramer, som for øyeblikket trener nasjonen som gjør det nest best i verdenscupen etter Norge.

Tyskeren mener dominansen bidrar til å svekke produktet sentralt i Europa, selv om situasjonen er en annen i Italia nå. Pellegrino og stjerneskuddet Simone Mocellini har vist at det er mulig å blande seg inn i toppen.

Enorme forskjeller

På 17 renn har Norge tatt 36 av de 51 pallplassene. Italia har ni, Frankrike tre, Sverige to, Storbritannia én.

Sist sesong var Norge også suverene, men med russerne til start var forskjellene betydelig mindre.

Da stakk Norge av med 46 prosent av premiefatet. Russland tok 22 prosent. Resten av verden 32 prosent.

– Vi savner naturligvis den nest beste nasjonen. Det er også en del av grunnen. Jeg tror for all idrett er det dumt at vi ikke har med russerne. Jeg håper Den internasjonale olympiske komité (IOC) vil gjøre noe med det snart. For igjen, hva kan en utøver gjøre? De er ikke ansvarlig for krigen, sier Cramer, som trente Russland mellom 2010 og 2022.

Klæbo: – Det er bra å være italiener

Johannes Høsflot Klæbo er sesongens topptjener så langt. Nordmannen vant seks av syv etapper og Tour de Ski sammenlagt, i tillegg til ytterligere fire verdenscupseirer tidligere i sesongen. Han antyder at debatten er unyansert.

– Hvis du tar distanselangrenn så kan du si sånn. Det har vært andre helger, som på Beitostølen der det er en klassisksprint der det ikke engang er nordmenn på pallen, sier Klæbo til NRK.

Han synes det er rett og rimelig at det er tema, men føler det dukker opp hver eneste helg norske skiløpere gjør det bra:

– Det er en diskusjon alle gangene vi går fort, så blir det ikke nevnt en gang de gangene vi ikke gjør det. Jeg tror også de dagene det ikke er dominans, så er det bra å være italiener eller franskmann også. Alle som står på start har et mål om å gjøre det best mulig, sier Klæbo.

FIS: Avgjort sammen med utøverne

Renndirektør i FIS, Michal Lamplot, er opptatt av at det er enighet om at alle vil at flest mulig nasjoner skal være konkurransedyktig.

– Samtidig kan vi ikke klandre Norge for å være så god eller å ha så gode resultater. Sånn er det. De gjør en fantastisk jobb, sier renndirektør i FIS, Michal Lamplot, da NRK spør om den norske dominansen.

Han forklarer at premiepotten er økt gradvis i løpet av de siste årene. De har sørget for at det drypper mer på de bak de beste, men fortsatt blir man ikke rik av å være i midtre sjikt av resultatlistene.

– Fordelingen ble avgjort sammen med utøverne og utøverrepresentantene, som har hjulpet oss å utarbeide et forslag. Den prosessen er fullført, så den vil ikke endres. Alle er enige om at utøverne som skal få så mye som mulig, men det er arrangørene som betaler disse pengene. Så vi kan ikke bare si at vi vil doble premiepengene, selv om vi vil det, sier Lamplot.