Noen vil dø

– En spiller kommer til å dø, og da skal dere få se.

Russiske Daniil Medvedev gikk rett i kameraet med sitt budskap midt i tredje sett i kvartfinalen mot landsmannen Andrej Rubljov. Frustrasjonene over forholdene årets siste Grand Slam-turnering i tennis blir spilt under hadde bokstavelig talt kokt over for Medvedev.

På det tidspunkt var temperaturen ute på Arthur Ashe-arenaen i New York godt over 30 grader, kombinert med en luftfuktighet som gjorde forholdene nærmest kvelende for spillerne. Dette var likevel tydelig at det var motstander Rubljov som slet klart mest med varmen. Medvedev vant i strake sett.

Man kan si mye om helrussiske kvartfinaler i disse tider. Men her er poenget at Medvedev satte ord på en type frykt mange mener sportens ledere prøver å fortie.

Ekstremt fysisk krevende

Forholdene er så ekstremt fysisk krevende at spillere kan ende med å miste livet mens de utøver sin idrett, der kampene ikke helt unntaksvis kan vare i fem timer og mer.

Men fokuset på forholdene i New York fikk enda større oppmerksomhet dagen etter. Semifinalen mellom det amerikanske stjerneskuddet Coco Gauff og tsjekkiske Karolina Muchova var kommet til andre game i andre sett da kampen plutselig ble avbrutt at protestrop fra tribunen.

Aktivistgruppen Extinction Rebellion markerte sin motstand mot fortsatt utvinning av fossile energikilder.

«End fossil fuel now», som det heter på originalspråket. Tre av de fire aktivistene ble fjernet. Den siste limte sine nakne føtter til betongen og ble stående. I mer enn 45 minutter måtte spillerne vente.

Alle hater dette, når man er midt i å utøve noe man har forberedt seg lenge, om man går på ski, spiller fotball eller tennis. Man vil ikke forstyrres. Av noe. Men i bakkant uttrykte Coco Gauff en overraskende stor grad av forståelse for demonstrantene.

Etter tilsvarende demonstrasjoner under French Open i Paris og Wimbledon i London i sommer var hun forberedt, sa hun.

Men gikk også lenger.

Forståelsen blir større

«Hvis det er det de følte var nødvendig for å bli hørt, så kan jeg ikke bli opprørt over det», sa det 19-årige stjerneskuddet, etter at hun hadde kvalifisert seg for sin første US Open-finale.

Ingen vil ha det der og da. 24.000 tilskuere jublet da demonstrantene ble ført bort. Men forståelsen av deres desperasjon blir stadig større, også innen sportens verden.

For sporten kan ikke isolere seg fra verden for øvrig. Ikke om man går langrenn på restene av snø, eller om man spiller tennis i en hetebølge som aldri skulle vært der.

Sannsynligheten for at de største tennisturneringene blir stadig vanskeligere å gjennomføre de neste årene er overhengende. Det er kun på hovedbanene man kan dra over taket. Veien dit går via spill på opptil 20 baner, som alle er utsatt for hva enn værgudene mener de har fortjent av behandling.

Det er allerede 10 år siden Australian Open måtte innføre temperaturgrenser. Nå snakker man om det samme i New York.

Og demonstrantene på tribunen er ikke lenger bare et irriterende for entusiaster på tribunene på Arthur Ashe-arenaen eller foran TV-skjermer verden rundt. De er noen man må regne med. Og snart må omfavne. Fordi ingen unnslipper den nye klima-virkeligheten. Og det begynner å gå opp for stadig flere.

Derfor har Coco Gauff innsett det alle snart må innse. Også sportsverdenen må erkjenne utfordringene i mye større grad enn nå.

For protestene kommer til å fortsette, om man vil det eller ei. Og det kommer til å forstyrre og irritere, helt til også de største stjernene bruker sine posisjoner til å uttrykke sin bekymring.

Protester må forstyrre

Savnet av vilje hos verdens største idrettsstjerner til å bruke sine unike muligheter til å vekke bevissthet er dessverre påfallende.

I stedet blir vi i øyeblikket stort sett sittende igjen med godt kalibrerte budskap fra kalkulerende aktører.

En Fifa-kampanje for en tilsynelatende god sak engasjerer ingen.

Og det er for lengst slutt på det politisk korrekte Handshake for peace – og også spillere som kneler før kamp for å støtte kampen mot rasisme.

Fordi det ble vanlig. Og en del av liturgien.

For protester må forstyrre for faktisk å være protester. Og derfor må de presse grensene, også under de største sportsbegivenhetene, i oljestaten Norge og resten av en verden uten kontroll på utviklingen av klimaet.

Plakater og bannere blir aldri nok, så lenge TV-produsenter aldri vil vise dem til andre enn de som faktisk er på stadion,

Derfor kommer flere fotballkamper, flere skirenn på kunstsnø og flere tenniskamper stoppes.

Og flere kommer til å gjøre som Coco Gauff og gi det sin mer eller mindre direkte støtte.

«No tennis on a dead planet» var det andre slagordet som ble formidlet fra tribunene i New York denne uka.

Det skjer ikke

Forhåpentligvis når budskapet hjem før Daniil Medvedev får rett i sin pessimistiske spådom.

Nå er han klar for finale mot den serbiske gigant Novak Djokovic.

Dagen etter at Coco Gauff spilte sin første Grand Slam-finale på hjemmebane i New York og vant.

Drøye 45 minutter forsinket. Minutter som kanskje var de viktigste under årets US Open.

Og de kommer igjen. For hva kan egentlig stoppe det?

At man stopper utvinningen av fossilt brennstoff, selvfølgelig.

Men det skjer jo ikke.

Så da er det i stedet å gjøre som Coco Gauff.

Forberede seg på mer.

Og håpe at ingen dør.