Ni av ti slipper dom tross positiv spyttprøve for kokain

Petter Northug fortalte da han møtte pressen fredag forrige uke at han hadde gjennomført både spyttprøve, blodprøve og urinprøve i forbindelse med råkjøringen hjem fra en skiskole for barn og ungdom i Trysil 13. august.

Resultatene for de to sistnevnte er foreløpig ikke kjent, men VG har skrevet at spyttprøven var positiv.

Statistisk sett gir imidlertid ikke det Northug spesielt stor grunn til å frykte svaret på blodprøven. Spyttprøven er ikke nok til at man blir dømt, men brukes som en av flere indikatorer for å se om personen er ruspåvirket.

NRK har sett nærmere på en forskningsrapport som vurderer hvor godt nettopp spyttprøver tatt med et av politiets mest vanlige instrumenter samsvarer med resultatene av blodprøvene tatt i etterkant.

Når det gjelder kokain samsvarer de to testene alt annet enn bra. I forskningsrapporten får nemlig 87,1 prosent av dem som får positivt svar på spyttprøven, negativt svar på blodprøven.

Med andre ord: Nesten ni av ti av dem som kan ha brukt kokain relativt tett opp mot at de kjører bil, slipper unna domfellelse fordi blodprøven ikke gir et resultat over lovens grense i veitrafikkloven. Nedre straffbarhetsgrense for kokain i blod er 0,08 mikromol/liter fullblod.

• Les også: Dette kan påvirke Northugs straff

Forskningsrapporten utført av anerkjente forskere ved Oslo universitetssykehus er gjort på det tyske instrumentet «Dräger Drugtest 5000», som er én av to typer politiet i Norge bruker.

Ikke instrumentets feil

Den andre typen har navnet «Securetec Wipealyser», og skal etter det NRK får opplyst trolig gi like svar. Rapporten ble publisert i Journal of Analytical Toxicology i mai 2018.

– Når det gjelder resultatene i forskningsrapporten på «Dräger Drugtest 5000» er det ikke instrumentet som er problemet, men kroppen, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus, og en av forfatterne bak rapporten.

– Kokain sitter lengre i spytt etter siste inntak enn det gjør i blod. Det handler om de kjemiske egenskapene. Hvis man har sniffet kokain er det kanskje mulig at stoffet sitter igjen i nesehulen og at det renner sakte ned i munnhulen, og at det derfor slår ut positivt på spytt-testen lenger enn på blodprøven. Det skal sies at kokain er et av de vanskeligste stoffene fordi det ofte er dårlig samsvar mellom mengden i spytt og mengden i blod, sier han til NRK.

Usikkerhet rundt hvor lenge

Gjerde sier videre at det er lite sannsynlig at en spyttprøve slår ut positivt på kokain to døgn etter man har inntatt stoffet, men at man foreløpig ikke har god nok forskning å basere seg på for å kunne fastslå dette med sikkerhet.

– Ifølge en gammel forskningsrapport kan kokain sitte igjen i spytt i opptil 12 timer etter det er blitt inntatt, men jeg vet ikke hvor god den studien er eller hvor mange personer den var basert på, sier han til NRK.

Petter Northug er siktet for to brudd på veitrafikkloven: For å ha kjørt i svært høy hastighet og for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand. Han er også siktet for oppbevaring av narkotika, etter at politiet fant ti gram kokain i leiligheten hans på Oslos vestkant i kjølvannet av råkjøringen torsdag 13. august.

• Les også: Her går Northug mot skiskoleelever – to og en halv time senere blir han tatt

Da den abdiserte langrennskongen møtte pressen i Trondheim sist fredag unnskyldte han råkjøringen og sa at han har et alvorlig rusproblem i forbindelse med hard festing, men han understreket at han «ikke følte seg påvirket» da han kjørte til og fra skiskolen i Trysil.

Venter på blodprøven

Han forklarte videre hva som skjedde slik:

– Jeg var på fest tirsdag kveld til langt på natt der ble det inntatt både alkohol og kokain. Onsdag kveld kjørte jeg til Trysil, og torsdag var jeg på skiskole. Jeg tok verken alkohol eller narkotika fra natt til onsdag.

Politiet uttalte tidlig forrige uke at det kunne ta et par uker før resultatet av Northugs blodprøve er klar. Det er altså den – i motsetning til spyttprøven – som i teorien kan bidra til å dømme ham for kjøring i ruspåvirket tilstand.

Sjefen for utrykningspolitiet, Steven Hasseldal, sier til NRK at han er klar over tallene i forskningsrapporten.

– Det at bare 12,9 prosent av de positive utslagene på «Dräger Drugtester» fører til positive verdier over tillatt grense, sier oss at flere har brukt, men at det da er en stund siden, slik at konsentrasjonen er under lovens grense, sier han.

Finner ofte flere stoffer

Hasseldal understreker parallelt at spyttprøvene er til god hjelp for politiet.

– Om lag 90 prosent av alle prøver politiet sender inn er positive på rusmiddel over lovlig verdi. I snitt gjøres det funn av 2,5 stoffer i hver enkelt prøve. Det er med andre ord vanlig at man ruser seg med flere rusmidler. Generelt er UP bekymret dersom det er mange som ruser seg og tar sjansen på å kjøre før man er sikker på at man er rusfri, sier han.

• Kommentar: Før var det morsomt med snø

Politibetjent i utrykningspolitiet, Fredrik Amdal, forteller at spyttinstrumentet bare er en av flere indikatorer politiet bruker for å vurdere om det skal tas blodprøve av en mistenkt person.

– Hvis vi har mistanke om ruspåvirkning har vi noen øvelser mistenkte skal gjennom for å avdekke det. I tillegg til spytt-testen, tar vi pulsen på vedkommende, gjør noen balanseøvelser og sjekker om personen er orientert om tid og sted, sier han til NRK.

– Ofte vil de erkjenne bruk av narkotika, men av en eller annen grunn ønsker de å trekke den bruken så langt tilbake i tid som mulig. Alt fra dager til uker og måneder, legger han til.

• Verken politiadvokat Karoline Ekeberg eller Petter Northugs advokat Halvard Helle har foreløpig svart på NRKs henvendelser i forbindelse med denne saken.