Før var det morsomt med snø

Som skiløper føles det sikkert befriende, det å gå opp sine helt egne spor. Petter Northug har gått sine egne, sta veier gjennom hele karrieren.

Fredag hadde imidlertid Northug fått hjelp av kyndige løypeleggere på sin vei inn i en fortsatt usikker fremtid.

Én ting er hevet over all tvil: Pressekonferansen med Petter Northug i Trondheim fredag 21. august 2020 er en forestilling som vil ble husket veldig, veldig lenge.

Noen vil nok bruke uttrykket «historisk», hvilket ikke akkurat er første gang når det gjelder Northug. Spørsmålet er på hvilken område det ble skrevet historie, altså om det var innen idrett eller informasjon.

Den siste delen av dette, den som dreier seg om kommunikasjon, var nemlig noe i nærheten av ren kunst da Northug møtte presssen for første gang etter at han ble pågrepet 8 dager tidligere.

En alvorlig mann i falmet t-skjorte ensom på podiet.

Nakent. Avkledd. Ærlig. Foran ham et samlet medie-Norge.

Bak ham bare svart.

En farge som på et vis også symboliserer starten på seansen. Budskapet Northug begynner med å lese opp er så brutalt utleverende at det overgår alle spekulasjoner i forkant om hva han vil komme til å si.

«Jeg har et alvorlig rusproblem».

De neste 45 minuttene ble på et vis underordnet. Skikongen fra Mosvika har nok en gang tatt fra en spent nasjon pusten ved å overgå alle forventninger vi trodde vi hadde.

Stram regi

Det hele er stramt regissert, nøye planlagt og åpenbart terpet. Men intet kostbart budskap forfattet av et kommunikasjonsbyrå, i den grad vi kan forutsette at et slikt er inne i bildet her, vil fungere uten en troverdig fremføring.

Petter Northug er direkte, tydelig og klar. Og enormt rakrygget der han legger seg flat. Han er ikke komfortabel, men han imponerer - nok en gang.

Mannen som alltid slo tilbake da han virket nede i skisporet, han som først var å se da det nærmet seg oppløpet, viser seg igjen som en mann som er enormt god under press. Og sjelden eller aldri har kravet om å prestere vært større enn nå. Utforkjøringen i 2014 var et sjokk.

Men den angrende synder ble tilgitt på veien til fire VM-gull i Falun måneder senere. Fordi han ble trodd på at han hadde skjønt hvor langt nede han tilsynelatende var allerede da.

Det har han nå grundig motbevist. Og veien til troverdighet blir tilsvarende mye lenger.

Så lang at den krever forestillinger like overbevisende som den vi fikk i dag. Og mange av dem.

Selvransakelsen

Det som blir sagt på podiet på hotellet i Trondheim er nådeløst selvransakende.

Den fallerte skikonge forteller om å ha alvorlige problemer, om avhengighet av kokain, alkohol og piller. Noe av det for å komme opp. Noe for å klare å finne den midlertidige roen i bakkant. Kompensering som dette er som tatt fra læreboka for veien til rusavhengighet.

Han forteller om å kjøre i over 200 km/t i 80-sonen. I tillegg mens han filmer det for å dele med venner.

Han forteller om at politiet fant 40.000 kroner i bilen hans. Uten å ha noen annen forklaring enn at det var penger han hadde vekslet inn etter en ferietur til Spania.

Adrenalinjunkie

Den tidligere landslagstrener Egil Olsen sa en gang at det er bedre å være fotballidiot enn bare idiot. Det er fristende å skrive om dette når det gjelder Northug. Det er bedre å være adrenalinjunkie enn bare junkie. Problemet til Northug er at han erkjenner å være begge deler.

Northug forteller om en manglende struktur i hverdagen etter at karrieren var over sent i 2018. Jaget etter spenning, intense opplevelser og adrenalin er det som også bringer ham på et tidspunkt i kontakt med kokain.

Der han ikke lenger kan presse grensene for hvor arrogant han kan opptre i et skirenn og likevel vinne til slutt, trenger han nye impulser. Som har brakt ham til poker, til fallskjermhopping - og ikke minst til kokainindusert festing.

De som skriver historie

Northug og hans medarbeidere har tatt tak i prosessen i bakkant av pågripelsen forrige torsdag. Først ved en nøye kalkulert Instagram-post forrige fredag, der nyheten ble sluppet før media rakk å offentliggjøre den.

Så ved å innkalle til dagens pressekonferanse, før Northugs blodprøve er ferdig analysert. Før han er avhørt av politiet. Før noen andre kan uttale seg med substans om noe som helst.

Når man tar tak i informasjonsstrømmen på denne måten, er man i forkant av hva som enn kommer av avsløringer. Beretninger om hva festlivet faktisk har brakt ham til. Eller annet som ikke nødvendigvis er flatterende.

Har man selv definert seg som narkoman, skal det mye til for å overgå det i sjokkeffekt.

Det andre elementet ved selv å fortelle, er samtidig å kunne velge hva man ikke forteller. Og det er flere ganger gjennom pressekonferansen at Northug beveger seg atskillig lenger ned på troverdighetsskalaen.

Han er i sin fulle rett. Norsk rett gir en tiltalt lov til å unngå såkalt selvinkriminering, altså å komme med informasjon som setter en selv i dårligere lys juridisk. Men lever man av tillit, kan det man ikke har sagt bli brukt mot en.

Og der kommer Northugs dilemma.

Hvor mye ufordelaktig skal han holde igjen, som ellers kan bli brukt mot ham, og risikere at det kommer frem på et senere tidspunkt

Om det kan dreie seg om miljøer der han har brukt kokain, om pengefunn, om tidspunkter, om pokerspill eller om han hadde inntatt rusmidler i forkant av den famøse kjøreturen fra Trysil.

Merkevarebygging

For det er tillit Northug nå trenger mest av alt for å kunne tro på en fremtid innenfor det univers han har beveget seg til nå. Om det er som forretningsmann, som TV-menneske, som skiinstruktør eller annet idrettsrelatert.

Og da trengte han en opptreden som denne på veien tilbake.

Northug har hatt og har en status i norsk offentlighet som lar seg gjenreise til en høyde i nærheten av der han var før den siste ukes avsløringer. For dette krever mer enn en velregissert pressekonferanse.

Og når den kommersielle verdi til ham som merkevare er så sterkt knyttet til personen, også gjennom navnet, kommer hans adferd til å styre troverdigheten til hele den kommersielle virksomheten, enten han vil det eller ikke. Og det er sterke krefter som har interesse i at han lykkes.

Når Northug denne gang ikke har et mesterskap til å overbevise tvilere, må han gjøre det gjennom annen handling. Som her kun består i å endre adferd- og gjøre det over tid. Hvis han faktisk vil det sterkt nok. Og presset er stort nok.

For ingen tviler på at Petter Northug kan. Han som sier han ikke forventer sympati. Men som for en gangs skyld faktisk sårt trenger det.