På snøflekken utenfor Skullerudstua i Oslo er det fullt av barn med ski på beina. De eldste går i ring på den 1,2 kilometer lange sløyfa, mens de yngste barna leker i midten.
Smilene sitter løst hos deltakerne på treningen for 2008-gruppen. I dag står både parstafetter og stiv heks på programmet.
– Jeg var den eneste fra klassen og trinnet på skolen da jeg begynte. Så har noen jenter i klassen min også begynt. Jeg har fått andre venner her også. Det gjør at det blir veldig gøy på trening, sier Filippa Louise Schjerpen Snyder.
Hun er en av de over 100 barna og ungdomene på anlegget til Rustad IL denne dagen. Som NRK skrev torsdag, har skiforbundet hatt en kraftig nedgang blant barn som driver med langrenn. Hvert fjerde barn har forlatt skisporten mellom 2011 og 2018.
Men i Oslo peker pila stikk motsatt vei.
Leder av langrennskomiteen i Oslo Skikrets, Espen Utaker, mener et godt løypenettverk, ivrige foreldre og snøsikre anlegg er suksessfaktoren.
– Veldig mange voksne har fått skikulturen inn med bena, og ønsker å videreføre dette til barna i Oslo. Det er helt avgjørende i dårlige sesonger som vi har nå, at vi har fått flere snøsikre anlegg i Oslo, sier Utaker.
– Det er ekstremt
Frafallet har trolig flere årsaker. Vegard Ulvang peker på samfunnsendringer i Norge.
– Det som bekymrer meg kanskje mest, som jeg har sett som en trend over tid, er at vi mister de der vi før hadde de sterkeste løperne som kom fra. Vi mister distriktene. Vi har fått en veldig sterk sentralisering, sier Ulvang.
Han er tidligere langrennsløper og nå leder av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet.
Fra 2011 til 2018 har samtlige skikretser i Norge hatt en nedgang i antall aktive barn mellom 6-12 år. Unntaket er Oslo, som har hatt en oppgang på 63 prosent, ifølge tallene NRK har fått.
– Det er ekstremt. Jeg visste ikke at det var så mye, men det stemmer jo med min erfaring, sier Vegard Ulvang.
2011-tallene er hentet fra årsrapporten til Norges Skiforbund, mens 2018-tallene er tilsendt direkte fra skiforbundet.
Sårbare miljøer
Ulvang peker altså på sentraliseringen i Norge, blant annet fordi miljøene i distriktene ofte er avhengig av noen få ildsjeler. Da er det kritisk å miste én slik ildsjel.
Han får støtte også fra skiforbundet.
Generalsekretær i skiforbundet, Ingvild Bratten Berg, kommer med et eksempel fra trøndelag. En kombinert-klubb mistet sin ene virkelige ildsjel. Dermed døde også kombinert ut i klubben.
– I de store byene har man flere foreldre og bedre anlegg å spille på. Da kan foreldretrenerne i de store byene være nettopp trenere. Litt lenger ute må de kanskje være både trenere, produsere snøen, og sørge for inntektene. Det blir kanskje et mye større ansvar der ute (i distriktene, red.anm.), sier Berg.
Espen Utaker er også enig.
– Det er nok en tendens til at Oslo stjeler ressurser fra distriktene. Det er veldig dumt, men det handler om mer dyptgående årsaker, med sentralisering og forskjellen mellom bygd og land sånn sett.
- Les også:
– Gull verdt for en klubb
Ved Skullerudstua ble det snøsikre skianlegget bygd for noen år siden. Selv om Rustad IL har hatt en liten nedgang i antall barn som driver med langrenn siden 2011, har altså Oslo hatt en kraftig vekst.
Det er flere klubber på kunstsnø-anlegget akkurat denne dagen. Kanskje ikke så rart, når området rundt er helt bart.
– Det er klart at å ha et anlegg med kunstsnø, selv om vi i dag ikke har mer enn drøyt en kilometer med løype, pluss en stor skiflate, så er det gull verdt for en klubb, sier leder i Rustad IL, Barbro Dalen.
– Hvorfor går ikke medlemstallene ned i Oslo?
– I Oslo-klubbene har vi vært flinke til å drive rekruttering inn mot skoler og andre ting. I tillegg så bor vi også mer samlet, sier Dalen.
For barna på treningen er det uansett én ting som er viktigere enn alt annet: Det skal være gøy.
– Jeg syns det er gøy å gå på ski, jeg har gått på ski hele livet nesten. Jeg begynte fordi en venn av meg gikk på ski, men så syns jeg det er veldig gøy også, smiler Jørgen Eikeland Edvartsen.
Han får støtte av Filippa på treningsgruppen.
– Det er veldig gøy når vi trener teknikk og balanse. Jeg syns klassisk er best fordi jeg ikke er så god i skøyting. Klassisk føler jeg at jeg kan, og det er gøy å mestre det litt, forklarer Filippa.