– Jeg vil si at det er en av de tingene som er mest alvorlig for skiidretten hvis vi skal se det på lang sikt, sier generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Bretten Berg.
Hun sikter til den dramatiske nedgangen i antall barn som er en del av skiforbundet.
Som NRK fortalte torsdag, har hvert fjerde barn i alderen seks-tolv år blitt borte fra skiforbundet fra 2011 til 2018. Verst står det til i langrenn, hvor de har hatt en nedgang på 30 prosent i perioden.
Så hva skal skiforbundet gjøre?
Mindre press, mer lek
På Hamar er idrettsgleden blant barna stor. Lørdag ble det arrangert bysprint for barn og ungdom midt i sentrum.
Smilene satt løst, konkurranseinstinktene fikk prøvd seg og hundrevis av barn fikk kost seg med langrenn, hoppkonkurranse og isdans.
Ved start- og målområdet går foreldre rundt med skiposer og utstyr til tusenvis av kroner.
Etter at NRK publiserte artikkelen om at nasjonalsporten blør, har en rekke personer tatt kontakt. Mange, både foreldre og klubbledere, beskriver at tidlig profesjonalisering i langrennssporten har ført til at skigleden blir borte hos barna. Dette vil skiforbundet nå gjøre noe med.
– Dette er holdningsskapende arbeid. Det er et felles ansvar, sier Berg, og forklarer videre:
– Det står nok foreldre på sidelinja som håper det skal være en ny Sundby eller Johaug som kommer fortest mulig over streken. Og så er et det dét de fokuserer på. Jeg tror det er et felles ansvar for oss klubber og foreldrene å si noe om at det er like bra å delta som det er å vinne, sier Berg.
– Har klubbene vært flinke nok til å holde på ungene?
– Vi jobber hele tiden med at dette skal være gøy, og så er vi opptatt av at det skal være mulig å gjøre begge deler (både topp og bredde, red.anm.).
- Har du tips, meninger eller en historie du vil dele med oss om temaet? Ta kontakt her.
Erkjennelsen
Det er trolig flere årsaker til at medlemsmassen har gått så voldsomt ned. I skiforbundet har de erkjent at de ikke har vært gode nok på å drive med rekruttering de siste årene.
– Vi må tenke annerledes, mener generalsekretæren.
Hun peker på en rekke ting skiforbundet kan gjøre. Blant annet at det trengs mer miljøvennlig snøproduksjon, bedre samarbeid med kommunene og tydeligere ansvarsfordeling rundt rekrutteringsarbeidet i forbundet.
I tillegg mener Berg også at klubber og foreldre må ta sitt ansvar med tanke på å holde kostnadene nede og å skape gode, sosiale og læringsrike miljøer. Prestasjonsjag, utstyrspress og kostnader må ned, mener Berg. Og det må alle bidra til.
– Én ting er hva vi diskuterer i forbundet, og hvilke anbefalinger og retningslinjer vi gir. Men diskusjonene må være i hele kjeden. Også foreldrene må være med å ta dette ansvaret, sammen med klubbene og oss, sier Berg.
– Det bekymrer meg veldig
Også tidligere toppløper, nå ski-pappa og leder av langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet, Vegard Ulvang, mener foreldrene har et ansvar. Samtidig har han en litt annen tilnærming.
– Foreldrene har kanskje den viktigste rollen for rekruttering til norsk skisport. Hvis ikke foreldrene tar med barn til skisporten, så mister vi langrenn som en folkesport. Det bekymrer meg veldig, sier Ulvang.
– Det er aldri hyggelig å snakke om fall i rekruttering. Så er spørsmålet hvem man skal skylde på. Skiforbundet har jo sin rolle, men så foregår jo aktiviteten ute i klubbene, legger han til.
I høst gjennomførte skiforbundet en undersøkelse blant sine klubber. Over 16 prosent svarte at de ikke gjorde noe spesielt for å rekruttere nye medlemmer.
I samme undersøkelse peker 30 prosent av klubbene på at manglende sosialt miljø er en av de viktigste årsakene til frafallet i skiforbundet.
– Det syns jeg er ganske leit å høre. For det å være en del av den sosiale delen som idretten er, det er viktig for barn og unge. Vi må inn i aktiviteten og se hvordan vi tilrettelegger for dem som bare har lyst til å være med, mener Berg.