Marit Bjørgen
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Forskernes svar: Slik ble hun størst

PYEONGCHANG (NRK): Treningen som har gjort Marit Bjørgen til tidenes beste langrennsløper er endelig kartlagt og analysert i detalj. Forskningen vekker internasjonal interesse.

23. mars 2009. 29 år gamle Marit Bjørgen har gjemt seg litt bort blant publikum på Lugnet i Falun og ser på at Justyna Kowalczyk får krystallkula som sammenlagtvinner i verdenscupen.

Hun står der med armene i kors og hodet fullt av tanker. Og hun står ved et veiskille.

Skjermdump, Bjørgen, laguttak

Faksimile fra Nettavisen 23. mars 2009.

– Når man har stått der selv, er det ikke morsomt å stå her og se på. Det er ikke dette jeg trener for, erkjenner Bjørgen overfor Nettavisen mens Kowalczyk hylles.

Etter to svake sesonger innser verdenscupvinneren fra 2005 og 2006 – og VM-dronningen fra Oberstdorf i 2005 – at hun ikke lenger kan fortsette i samme spor.

Hun må ut av det sporet som faktisk gjorde henne til verdens beste skiløper. For nå går noen foran henne, og de gir ikke løype. Bjørgen må gå fortere, hun må komme forbi, ellers vinner hun ikke flere skirenn.

– Jeg skulle gjort endringen tre år før, men jeg var ikke der selv. Treninga med mye hardt ga meg resultater i Oberstdorf, jeg hadde fortsatt litt tro på det. Jeg måtte skjønne det selv, det hjalp ikke at andre sa det, sier Marit Bjørgen når NRK møter henne rett før OL i Pyeongchang.

«Bjørgen-trening» var skjellsord

Intervjuet skal handle om treningen Bjørgen har lagt ned for å nå toppen, og for å komme tilbake til toppen etter å ha blitt vippet av tronen. Utgangspunktet er forskningen Bjørgens tidligere landslagsvenninne Guro Strøm Solli har gjort som en del av sin doktorgrad i utholdenhetstrening.

– Vi har veldig gode treningsdata for hele seniorkarrieren, fra 20 til 37 år. Marit er unik med sin åpenhet. Har ønsket å bidra med kunnskapen sin og dele, sier Solli som er ansatt ved Nord universitet og gjør studien i samarbeid med NTNU-professor Øyvind Sandbakk og Olympiatoppens Espen Tønnessen.

Forskningen tar i detalj for seg hvordan Bjørgen trente både før og etter veiskillet våren 2009 – og ikke minst faktorer som har vært viktige både før og etter.

Svein Tore Samdal i lykkelige dager med Marit Bjørgen

SPRENGTE GRENSER: Med Svein Tore Samdal som trener og ekstrem hardtrening ble Marit Bjørgen best i verden. Her feires det første VM-gullet i Val di Fiemme i 2003.

Foto: Erik Johansen / SCANPIX

Marit Bjørgen slo igjennom med et brak i verdenscupen i 2002/03. Det var en liten sensasjon da hun vant verdenscupåpningen i Düsseldorf i oktober 2002. Da hun vant VM-sprinten i Val di Fiemme knappe fire måneder senere, var det favorittseier.

To år senere var hun en komplett skiløper da hun vant VM-tremila i Oberstdorf.

Allerede mens pila pekte rett oppover var det nok av kritiske røster til treningen Bjørgen drev med under ledelse av trener Svein Tore Samdal. I media ble det gjerne referert til som «Bjørgen-trening» eller «Samdal-trening», og i mange etablerte treningsmiljøer var dette nærmest for skjellsord å regne.

Marit Bjørgen og Guro Strøm Solli

EN IDRETTSFORSKERS DRØM: Guro Strøm Solli fikk tilgang på unike treningsdata fra hele Marit Bjørgens seniorkarriere.

Foto: Harald Thingnes / NRK

Ekstrem hardtrening

Den omdiskuterte treningen var basert på prinsipper forsket fram av Jan Hoff og Jan Helgerud ved NTNU i Trondheim.

Så hva gikk det egentlig ut på?

– Hun brukte noe som kalles blokkperiodisering av intensiv trening. Hun hadde perioder i løpet av grunntreningsperioden fra mai til oktober der hun trente mange intensive økter på få dager, 10-14 harde økter på 10-14 dager, forklarer Guro Strøm Solli.

– I de årene, i hvert fall fra 2003 til 2005, så økte kapasiteten min. Det ga meg resultatene i Oberstdorf i 2005, konstaterer Bjørgen.

– Men så fikk jeg noen år der det buttet litt imot. Jeg fortsatte å kjøre mye hardt, kanskje litt mindre, men holdt mengden oppe. Da varierte resultatene ganske ofte, fortsetter hun.

Veiskillet åpenbarte seg etter VM i Liberec i 2009. For første gang siden VM-debuten i 2001 reiste Bjørgen medaljeløs hjem fra et internasjonalt mesterskap. Frustrert, nedbrutt og fullstendig i villrede.

– Jeg kjente på at hvis jeg skulle fortsette, så måtte jeg endre på treninga mi. Det var på våren 2009 jeg satte meg ned og tenkte, hva skal jeg gjøre videre for å kjempe helt i toppen?

Den store oppturen

I samarbeid med Olympiatoppen snekrer Marit Bjørgen sitt nye opplegg. Det omfatter både kosthold, helse, mental trening og ny styrketrening.

Men kanskje først og fremst går Bjørgen over til mer tradisjonell langrennstrening. De høyintensive øktene spres på flere uker.

Treningsmengden går opp, etter hvert vesentlig opp.

17. februar 2010 står Marit Bjørgen på startstreken i sprintfinalen under OL i Vancouver. Etter tre skuffende mesterskap på rad, har hun endelig toppformen inne når det gjelder.

Hun leker med erkerivalen Justyna Kowalczyk. Sju år etter det første VM-gullet, kommer det første OL-gullet for en brølende, gråtende og ekstatisk Marit Bjørgen.

Etterpå har hun aldri sett seg tilbake.

Bjørgen er tidenes mestvinnende langrennsløper i verdenscupen med 112 seirer. Hun er tidenes mestvinnende VM-løper i langrenn med 18 gullmedaljer. Hun er tidenes mestvinnende kvinnelige vinterolympier med seks gull.

136 seirer i internasjonale renn, altså. Etthundreogtrettiseks.

I 2011 blir Marit Bjørgen kåret til årets kvinnelige idrettsutøver i verden av journalister fra 79 land, en nærmest uoppnåelig tittel for en utøver i en globalt såpass smal idrett som langrenn.

Steg for steg

Bjørgen og Solli er enige om at treningsomleggingen i 2009 var helt nødvendig for «den andre gullalderen».

Forskeren konkludere imidlertid ikke med at det var feil av Bjørgen å trene som hun gjorde i første del av karrieren, selv om hun til slutt ble utbrent.

– Mest sannsynlig var det hun gjorde fra 2003 til 2008 med på å gi henne et løft inn i 30-årene, selv om hun stagnerte. Du bygger trening, ett år avhenger av det andre, derfor har vi hatt fokus på hele utviklingsløpet, sier Guro Strøm Solli.

Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk

REVANSJEN: Etter flere sesonger i skyggen av Justyna Kowalczyk, tok Marit Bjørgen tilbake toppen av seierspallen på OL-sprinten i Vancouver.

Foto: Heiko Junge, Heiko Junge / SCANPIX

De mest interessante funnene gjør forskeren når hun ser på helheten.

– Det som er unikt er den enorme kontinuiteten hun har hatt i treningen. Og konkurransegjennomføring på veldig høyt nivå. Prestasjonsnivået fra 30 til 35 år er helt enormt, sier Solli, som peker på flere forklaringer.

For det første har Bjørgen hatt en gradvis opptrapping av mengde.

– Hun gikk fra 500 timer som første års senior til 950 timer i snitt fra 30-35 år. Jeg tror det er viktig for å kunne tåle treningsbelastningen at hun har klart å utvikle seg steg for steg. Det har vært viktig for å få ut det fulle potensialet som langrennsløper.

– Hvor unikt er det?

– Jeg tror veldig mange går i fella og trener for mye. Marit har vært dyktig, klart å balansere trening med en sunn kroppssammensetning, sier Solli.

Bjørgen vancouver

VANCOUVER 2010: Tre gull.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Stabil vekt

Dermed er Solli over på det hun mener er en annen vesentlig suksessfaktor:

Marit Bjørgen har hatt en stabil vekt gjennom hele sin aktive seniorkarriere. Vekta stopper alltid et sted rundt 65 kg fordelt på 167 cm.

– Jeg tror det er veldig viktig, og et viktig signal å sende til unge utøvere som ønsker å bli gode. Hun har bygd stein på stein og vært en sunn utøver. Hun trener mye, men hatt en sunn kropp, og da er det ingen grenser for hvor langt du kan nå, ser det ut som, sier Solli.

Det er ingen hemmelighet at slanking som en snarvei mot toppen er utbredt i idretten.

– Derfor er Marit den toppidrettsutøveren man ønsker, ideelt sett. Hun viser at man skal kunne drive toppidrett og fortsatt være sunn. Toppidrett er ekstremt, og det kan diskuteres hvor sunt det kan bli, men hun er et eksempel på at det går an, sier den tidligere landslagsløperen.

Bjørgen Sotsji

SOTSJI 2014: Tre gull.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Internasjonal interesse

I likhet med Marit Bjørgens resultater, vekker Guro Strøm Sollis forskning internasjonal interesse. Solli har fått publisert forskningen i det anerkjente forskningsjournalen «Frontiers in physiology».

Den publiserte artikkelen er også lastet ned over 10.000 ganger.

– Det er veldig stor interesse også utenfor de typiske skinasjonene. Det er litt artig at det er stor interesse ute i verden, i land som Australia, New Zealand og Storbritannia, sier Solli.

Artig, men kanskje ikke så overraskende.

Tar Marit Bjørgen tre gull under OL i Pyeongchang – som hun gjorde i de to foregående OL-ene i Vancouver og Sotsji – går hun forbi både Bjørn Dæhlie og Ole Einar Bjørndalen på lista over tidenes vinterolympiere.

Det kan med andre ord være ett og annet å lære av det 37-åringen fra Rognes har gjort.