Kun et tidsspørsmål før Norge får en brutal realitetsorientering

Det norske kvinnelandslaget i fotball har vært en pioner i utviklingen i den internasjonale kvinnefotballen med gode generasjoner og vi har vært bortskjemt med gode prestasjoner.

De siste landslagsårene har derimot vært et mareritt, til tross for at det er verdensstjerner på laget.

Historisk har aldri landslaget vært dårligere rangert på Fifa-rankingen enn dagens 16. plass. Fallet til norsk kvinnefotball har gått raskere enn det jeg trodde det kom til å gjøre.

At Norge skal være den 16 beste nasjonen i verdens største kvinneidrett er isolert sett ingen skandale. Men vi skulle ikke vært der allerede nå.

Med unntak av VM i Frankrike i 2019 har tre av de siste fire internasjonale mesterskapene vært en sportslig fiasko sett med norske øyne.

Den gledelige og voksende markedsinteressen markerer en ny tidsalder i internasjonal kvinnefotball, men det er kun et tidsspørsmål før Norge får en brutal realitetsorientering.

For første gang siden 1984 er det en reell mulighet for at Norge ikke kvalifiserer seg til et mesterskap, med unntak av OL.

Nå mener jeg det er større sannsynlighet for at Norge ikke kvalifiserer seg til EM i Sveits neste sommer, enn norsk deltakelse.

Utfordringen med å lede Norge til EM-sluttspillet i Sveits kunne knapt vært større for den nyansatte landslagssjefen Gemma Grainger.

• Graingers debut borte mot Kroatia sendes på NRK 2 og NRK TV kl. 18.00 fredag.

Hva er det som taler for at en ukjent britisk 41-åring skal vekke liv i norsk landslagsfotball?

Ingen av landslagsspillerne hadde hørt om henne da Norges Fotballforbund nylig presenterte henne som ny landslagssjef.

Grainger fremstår ekstremt strukturert og har viet livet sitt til å skaffe seg den høyeste utdanningen i fotball, men jeg synes det er en risikabel ansettelse.

Førstevalget var kanskje Alexander Strauss, men han er låst til en kontrakt med Bayern München. Leif Gunnar Smerud hadde også vært en tryggere valg. Han visste Lise Klaveness at spillerne var positive til og at de hadde signalisert et ønske om å beholde ham.

Smerud overbeviste som midlertidig landslagssjef i høstens nasjonsliga-kamper etter VM-fiaskoen under Hege Riise. Spillemessig tok Norge steg de seks landskampene han hadde ansvar og sentrale spillerne trivdes under hans ledelse.

Forbundet håper de har skutt gullfuglen med Grainger som skal forene en spillergruppe som skriker etter en ny kultur og identitet. Samtidig innebærer det en større risiko å gå for et ukjent navn som spillerne må akseptere når hun skal selge inn budskapet sitt i garderoben.

Det er ingen tvil om at Grainger har sterk kompetanse. Hun har over 20 år med trenererfaring, har jobbet tett opp mot England sine aldersbestemte landslag og kommer fra landslagsjobben i Wales. I tillegg håndplukket FIFA henne til å være en del av Technical Study Group i fjorårets VM-sluttspill, hvor hun analyserte VM-kamper. CV-en hennes er solid.

Da Grainger presenterte sin første landslagstropp snakket hun ikke om fotballfilosofi eller hvordan hun ønsker Norge skal fremstå, men hun snakket om å få det beste ut av spillerne og spillermaterialet.

Som jeg uttalte da Caroline Graham Hansen ble benket i VM:

Når du ikke klarer å få verdensstjerner til å fungere i et lag, har man mislykkes som trener. Det ble i stor grad Hege Riises bane.

Det var hodebry for Smerud og det blir en av Grainger sine største utfordringer.

Samtidig er ikke alt bekmørkt.

Brann har brutt barrierer i Mesterligaen denne sesongen og er klar for en historisk kvartfinale mot Barcelona, i tillegg til at det er flere norske stortalenter som er på vei opp og fram.

Grainger dra nytte av disse positive faktorene. Hun fremstår offensiv, og jeg har troen på at hun kan få Norge til å fremstå på en annen måte enn det vi har sett tidligere og at vi raskt kan se bedre prestasjoner.

For jeg forventer at landslaget nærmer seg de beste fotballnasjonene og viser en helt annen konkurransedyktighet i enkeltkamper.

Fredag venter ilddåpen i landslagsdebuten på den norske trenerbenken. I kamper Norge skal vinne.

Men Norge står i fare for å rykke ned til nivå B i Nasjonsligaen og Grainger går rett inn i to skjebnekamper mot Kroatia i Nasjonsliga-playoff, som er direkte avgjørende for fremtidige mesterskapsmuligheter.

Gruppene til den ordinære EM-kvalifiseringen neste år vil ikke bli trukket, men baserer seg på Nasjonsligaen i år.

Det vil være en skandale dersom Norge taper mot Kroatia over to kamper og konsekvensene av tap vil være fatale for norsk kvinnefotball.

Veien til EM i 2025 er allerede utfordrende, men den vil bli langt tøffere med nedrykk til nivå B. Med nedrykk får vi en enkel gruppe som vi skal vinne med dårlig landslagsmotstand og lite sportslig utvikling, før vi må gjennom to krevende playoffer for å nå EM.

Da vil vi være en B-nasjon og potensielt være på samme nivå med nasjoner slik som Ungarn (42. plass FIFA-ranking), Slovakia (47), Nord-Irland (45) og Ukraina (33).

Det vil være helt på trynet og en grusom start for den nye landslagssjefen.

Men la oss håpe, håpe at nettopp det her Gemma Grainger som skal snu den negative utviklingen vi har sett for kvinnelandslaget vårt.