Nå har ikke spillerne noe å klage over lenger

Nå har de fått det som de vil. Hege Riise er historie som norsk landslagssjef.

Etter en tøff og ærlig evaluering etter forrige mesterskap, som nok en gang var fryktelig skuffende, har det vært en grundig intern oppvask i kvinnelandslagsleiren.

Mye har lekket ut, og vi vet det har vært gnisninger mellom spillere og det forrige trenerteamet.

Nå er det opp til spillerne å vise at de virkelig drar i samme retning og står bak det nye teamet som skal være der i tiden fremover.

Nå har de ikke noe å klage over lenger. Selv om ikke nødvendigvis den midlertidige løsningen Leif Gunnar Smerud er treneren de hadde øverst på ønskelista, har de fått presset frem en endring på trenersiden.

• Norge – Østerrike sendes på NRK TV og NRK Sport fredag 19.00

De som var der fikk ikke lov til å fortsette, og da forventer jeg at spillerne viser seg frem på en helt annen måte enn det vi fikk se i VM.

Det var mildt sagt ikke godt nok.

Nå håper jeg å få se en offensiv spillergruppe som er i angrepsposisjon. Jeg ønsker å en samlet gruppe som står bak den nye kursen og viser at endringen var riktig.

Det er det viktigste for meg.

Alle vet at det ikke er en «quick fix», at så lenge man bytter ut en trener med en annen, vil ting automatisk bli så mye bedre med en gang.

Men nå bør alle som bryr seg om norsk kvinnefotball få se en spillergruppe som virkelig viser at de vil noe.

Jeg har vært i noen spillergrupper selv, som har stått i lignende prosesser som kvinnelandslaget gjør nå. Mitt inntrykk er at spillerne i slike situasjoner ofte vil vise at det man har kjempet for, har man kjempet for av en grunn.

Etter VM-nedturen, og alt bråket som oppsto underveis og etter det mesterskapet, har det vært mye snakk om illojalitet og at lekkasjer ikke skal skje.

Men i mitt hode må man snu litt på det.

Hvis det stadig vekk lekkes interne uenigheter, er det minst like mye et ledelsesproblem som et spiller-problem.

Jeg har hørt Hege Riise si i ulike settinger at det er en uting at ting lekkes ut, at man skal ha takhøyde internt, men utad skal man stå sammen.

Det er flott, men når man ikke klarer det, er det ikke spillerne som er illojale.

Da er det et ledelsesproblem og en trenergruppe som ikke klarer å håndtere de individene som er der.

Det er naturligvis både vanskelig og krevende når flere av spillerne på landslaget er store internasjonale stjerner.

Men som jeg uttalte da Caroline Graham Hansen ble benket i VM:

Når du ikke klarer å få verdensstjerner til å fungere i et lag, har man mislykkes som trener. Det ble i stor grad Hege Riises bane.

Samtidig blir det en av Leif Gunnar Smeruds største utfordringer denne høsten.

Det fortalte jeg ham nylig ansikt til ansikt.

Han inviterte meg nylig til en lengre lunsj for å snakke om kvinnefotball og kvinnelandslaget, som jeg har vært tett på i mange år, og jeg liker nysgjerrigheten og interessen han viser.

For meg fremstår han detaljorientert og proff. Nå blir det opp til Smerud å være ekstremt tydelig på hva spillerne kan forvente av ham som leder, og hva han kan forvente av spillerne.

Og så må han stå i de kravene på samme måte som spillergruppa må gjøre det.

Jeg tror Smerud kommer inn på et veldig godt tidspunkt, og inntrykket mitt er at spillergruppa er positive til ham.

Det gjør at han har et godt utgangspunkt for å få utrettet en del ting på kort tid.

Men Smerud vil også bli målt på hvordan han klarer å håndtere spillergruppa, noe Hege Riise fikk mye kritikk for.

Selv om jeg har fått et godt inntrykk av ham, vil høsten vise om han klarer å få skikk på en spillergruppe som har fremstått alt annet enn samlet.

Hvis han ikke klarer det, får han neppe fortsette i jobben.

Dessverre for Smerud er det ikke bare opp til ham. Skal han lykkes må spillerne se seg selv i speilet, innse at det ikke bare var Hege Riise som var problemet og begynne å dra i samme retning.

Da kan det bli morsomt å følge kvinnelandslaget fremover.