For etter en fantastisk sterk finaleomgang var det franske Clément Noël som sikret gullet, mens Johannes Strolz, som ledet etter første omgang, tok andreplassen foran Solevåg på bronseplass. Kristoffersen ble til slutt nummer fire.
Kristoffersen kopierte dermed Tom Stiansens fjerdeplass fra OL i Nagano i 1998. Han kommenterte rennet på Discovery og beskriver sin fjerdeplass slik:
– Jeg synes det var kjipt der og da, men sånn i ettertid så ser jeg jo at for min del var det en bra prestasjon. Så Henrik skal huske på det at det var bare tre andre som var bedre enn ham i dag. Det er ikke noen krise, sa Stiansen i kanalens sending, og la til:
– Men jeg vet ikke hva Henrik synes!
Men utsagnet løftet ikke akkurat humøret til Kristoffersen.
– Jeg driter i hva Tom Stiansen sier, for å si det sånn. Jeg har tre fjerdeplasser på rad i VM-renn, og fjerdeplass nå. Det er sånn det er, én må bli nummer fire, og i dag ble det meg, sa han til Discovery.
– Hva skal jeg si? Jeg kan ikke legge meg ned å grine. Det er jeg som kjører for sakte, rett og slett. Helt klart en verdig vinner og en verdig pall, sa Kristoffersen til kanalen.
– Det er feigt
Kristoffersen lå på andreplass etter første omgang, kun to hundredeler bak Strolz, mens Solevåg var ytterligere fire hundredeler bak.
Kristoffersen satset alt fra topp i finaleomgangen og økte ledelsen til Noel fra 36 til 74 hundredeler til første punkt, men så stoppet det opp for Kristoffersen, og han endte ni hundredeler bak landsmannen.
– Jeg kjører for dårlig i det siste henget der. Det er feigt, og jeg har ikke den tryggheten som skal til for å gå på ordentlig ned der. Det er bare sånn det er, sier Kristoffersen til NRK.
Var nervøs før omgangen
Men Sebastian Foss Solevåg sørget for norsk feiring og jubel, da han tok Norges tredje OL-medalje i alpint i disse lekene. Bronsevinneren forteller at han var langt ifra sikker på medalje da han kjørte inn til en andreplass i finalen.
– Det første jeg tenkte var at det ble en sur fjerdeplass. Men følte ikke jeg kunne kjøre bedre, så det var litt følelse av at det blir som det blir. Det var det beste jeg kunne i dag, men så kom Henrik inn bak og da skjønner du det blir medalje, sier han til NRK.
– Når Strolz kjører gir jeg blanke om det blir bronse eller sølv. Jeg er ekstremt letta. Jeg har tenkt mye på dette siden det røk i Pyeongchang.
I OL for fire år siden ble det nemlig en tiendeplass for sunnmøringen i slalåmrennet. Solevåg forteller også at nervene i aller høyeste grad var til stede før han skulle sette i gang med sin andre omgang:
– Jeg var ganske nervøs. Den indre stemmen er ikke så fin alltid. Det går mange tanker og jeg prøver å holde fokuset.
– Jeg må bare prøve å lukke alt ute og gjøre det beste ut av det. Det har en tendens til å funke greit. Jeg vet når jeg nervøs er det fordi jeg har en sjanse også, sier Solevåg – og sistnevnte hadde han rett i.
Bronsen er Solevågs andre OL-medalje, men første individuelt. Også i 2018 ble det bronse, da i lagkonkurransen i parallell.
Hyllet lagkameraten etter bronsen
En som ikke har fått det like bra til i sin OL-debut er Atle Lie McGrath. Han kjørte godt i førsteomgang, men en stor feil i finaleomgangen gjorde at han måtte skøyte seg langt opp igjen, og han endte 13,26 sekunder bak Noel.
Etter rennet hyllet han lagkamerat Solevåg.
– Det er dritfett. Nå er hele dagen redda. Driter i at jeg kjører ut. For en fet dag, sa han til Discovery.
– Seb har jobba så hardt over så mange år. At det har løsna de siste tre årene er det ingen som fortjener mer. Verdensmester i fjor og bronse i dag er vilt fortjent, sier McGrath.
Han forteller om en svært nervøs sunnmøring før finaleomgangen.
– Jeg har aldri sett han så nervøs før som før andre omgangen nå. Han sa «Jaja, gøy at neste sjanse er om fire år.» Seb er en sjuk kar. Helt vilt det han får til.
Ny nedtur for Braathen
For Norges fjerdemann på start gikk det skeis allerede i første omgang. Leder av slalåmcupen, Lucas Braathen, har nemlig ikke fått det til å stemme i Kina. 21-åringen startet aggressivt, men hektet og kjørte ut om lag halvveis ned i løypa. Dermed har begge hans OL-renn endt i utkjøringer.
– Det er så uheldig, for det er en millimeter om å gjøre. Det er et skyv inn mot vertikalen som gjør at jeg hekter på andre siden av porten. Det har ikke skjedd en gang i hele år. Det at det skjer på en dag som dette er jo bare urettferdig, slik er det, sier Braathen til NRK.
– Det er vanskelig her i Kina. Det har ikke passet meg veldig bra selv i dag når solen skinner og følelsen er bra før start. Nei, det glir bare ikke her.