Ingebrigtsen tok uvanlig grep før rekorden: – Jeg løper med hodet

Vinnertiden ble på utrolige 7,23.63. Og seieren kom et spurtdrama av de sjeldne, som resulterte i europarekord.

Dette var Ingebrigtsens andre europarekord på ett døgn.

Denne gang vant Ingebrigtsen med ett hundredel foran Yomif Kejelcha. Etiopieren kom nærmere og nærmere frem mot målstreken, men igjen var Ingebrigtsen best.

22-åringen forteller at han tok et uvanlig grep da han kastet på seg solbrillene før rekordløpet.

– Jeg løper med hodet, sant. Når det er noe som er litt irriterende eller plager meg, så tar jeg det med i beregningen neste dag. Solen var ganske sterk i går. Det var litt med tanke på lyset, ikke at jeg brukte det så mye i dag, men det var litt mindre irriterende. Det var ganske kraftig lys, sier Ingebrigtsen.

Med «lyset» sikter Ingebrigtsen til den såkalte lysharen som viser hvordan han ligger an mot klokka.

– Umenneskelig program

Igjen leverte han også på et historisk nivå, og i kommentatorboksen satt både Post og Vebjørn Rodal med store øyne.

– Det er hans sjuende europarekord denne sesongen, sa Post.

Søndag var det under 24 timer siden han hadde vært seks tideler fra verdensrekorden på engelsk mile. Likevel var Ingebrigtsen tilbake på startstreken igjen mot verdenseliten.

– Det er nesten et «umenneskelig» program. Du vil ikke møte disse folka etter det i går, sa NRK-kommentatoren.

På tross av dette perset han og satte samtlige rivaler på plass, selv om oppløpssiden ble en utrolig tett duell slik målfotoet viser:

– Jeg tror at dersom han hadde hatt bena han hadde i går så hadde han satt verdensrekord, sier Post.

Verdensrekorden på 3000 meter er på 7.20.67. Den tiden ble satt av kenyanske Daniel Komen i 1996. Ingebrigtsen var under tre sekunder unna med europarekord fra i går i bena.

Tror han kunne tatt verdensrekorden

Konfrontert med Post sitt utsagn svarer Ingebrigtsen bekreftende på at han kunne tatt verdensrekorden med friske ben.

– Ja, det tror jeg, sier han og utdyper:

– Jeg er fan av å springe fort og gjøre mitt beste og samtidig kjempe for å vinne. Det er alltid noe som kan gå bedre. Jeg liker å gå hardt ut, men jeg kjenner at det er litt tyngre enn jeg hadde drømt om. Det blir litt kjemping til mål.

Da klokken ringte for sisterunden, lå Ingebrigtsen i front og dro foran de beste etiopiske løperne. Han ble utfordret på bortre langside, men hadde ledelsen inn på de siste 200 meterne. Den ledelsen klarte han å forsvare inn til mål.

Startlisten var spekket med sterke løpere. Men Ingebrigtsen var den eneste ved siden av Stewart McSweyn, som doblet med å løpe to løp i Diamond League-finalefeltet.

Etter seieren kom han med et humoristisk stikk til konkurrentene.

– Det blir for lett. Jeg skulle gjerne hatt enda bedre motstand. Sånn at man kan pushe hverandre mer til mål, smiler en selvsikker Ingebrigtsen.

– Du har i alle fall selvtillit?

– Det er lett å bli høy på seg selv når man vinner. Nei, fra spøk til alvor: Jeg synes det er utrolig gøy å konkurrere. Kroppen fungerer såpass bra selv om jeg har en lang reise i beina og endring av tidssoner som gjør det bitte litt vanskeligere, sier Ingebrigtsen og fortsetter:

– Det er jo dette jeg synes er gøy. Jeg kunne nok vært snillere mot meg selv og gjort det til en enklere affære – «safet» litt mer og kjørt saktere fra begynnelsen, men hva er spennende med det?

Under 3000-meteren var lysharen satt til å gå 7.24 med en sterk avslutning. Men Jann Post luktet at det kunne dreie seg om et verdensrekordforsøk i starten av løpet.

– Det er den måten Jakob liker å legge opp løpene, sa Post tidlig i løpet om fartsopplegget.