Idrettsprofiler skvetter av NRK-bilder: – Oi!

– Oi!

Den østerrikske kombinertløperen Mario Seidl skvetter når NRK viser han bilder som viser stor snømangel utenfor skiløypene.

– Vi er i en krise som vi må løse sammen, og forhåpentligvis kan vi klare det. Fordi jeg elsker vintersporten vår, og jeg håper våre barn også har snø og kan hoppe og stå på ski, sier Seidl.

Espen Bjørnstad synes det er triste bilder.

– Hva skal man si? Jeg ønsker jo at barna mine skal få oppleve den oppveksten som jeg har gjort, sier den norske kombinertløperen.

– Skjønner ikke alvoret

Bjørnstad etterlyser mer handlekraft og vedgår at han er bekymret.

– Vi har jo vært på mange isbreer rundt om og sett hvor mye de smelter rett og slett. Det er et faktum, og det er synd at vi ikke klarer å ta mer tak i det, og at folk skjønner alvoret mer.

– For det mener du at politikerne ikke gjør?

– De skjønner ikke alvoret godt nok, i hvert fall. Det er ganske åpenbart, mener han.

Reaksjonene kommer etter NRKs funn i artikkelen «Kampen om skiføret», som viser blant annet at skiføret er i ferd med å smelte bort i flere deler av landet og at man tar drastiske grep for å beholde isbreene i Norge.

Landslagskollega Jørgen Graabak er bekymret for snøsportenes fremtid, og sier at det ser «litt skummelt ut».

– Vi får håpe at vi klarer å samles og tar i et tak og snur trenden. Men det ser litt mørkt ut med tanke på skiidrett, sier mannen med fire OL-gull.

Frykter vinteridrett blir en rikmannssport

Også skiskytterne mener det er grunn til bekymring.

– Jeg har sett selv i flere år med idrett at det er mindre snø nå enn for ti år siden. Man skal ikke alltid stole på eget minne, men når forskning støtter det, er det grunn til bekymring, sier Sturla Holm Lægreid.

Han mener alle har et ansvar for eget forbruk og klimaavtrykk.

– Vi får håpe flere og flere får øynene opp for hvor viktig hver enkelt er i denne kampen. Vi må sammen bli enige om at vi vil bevare skiidretten og vinterlivet, sier han.

– Hva vil det bety for neste generasjon?

– Det henger sammen. Hadde vi sluttet å bygge fotballbaner hadde folk sluttet med fotball. Har ikke folk mulighet til å gå på ski i marka og nyte det, så er jeg redd for at interessen daler og at det blir en rikmannssport der de som er i alpene får drive med det der, sier skiskytteren.

Kan miste en måned med snødager på 60 år

Johannes Thingnes Bø har merket seg at kunstsnø «ofte dekker over for de dårlige vinterdagene».

Til den norske sesongåpningen på Sjusjøen i november, ble det kjørt 100 lastebillass med snø for å få fylt løypene med kunstsnø.

Sportssjef i Blinkfestivalen, Arne Idland, lanserte i den forbindelse et forslag om å innlemme ett eller to renn på rulleski i verdenscupen. Verdenscupen i skihopping startet denne sesongen med rennhelg i Wisla, hvor det ble hoppet på plast.

– Jeg kan ikke huske sist vi hadde en knallgod vinter. Vi ser det når vi går verdenscup, sier Thingnes Bø.

– Hva tror du det betyr for rekrutteringen til vintersportene?

– Ikke så mye nå. Det er vel når det først skjer, men det er et varsku. Det blir kanskje rulleski som blir innlemmet etter hvert, sier Thingnes Bø.

Meteorologisk institutt har på oppdrag fra NRK gjort utregninger for hvor mange skidager det kan bli i fremtiden. På Sjusjøen var det i snitt 145 skidager fra år 1971 til år 2000. Innen 2060 kan det bli redusert til 115.

– Det er jo litt trist at man mister vintrene. For oss selvfølgelig fordi vi driver med vinteridrett og går på snø, men også for totalen. Man vil jo gjerne beholde snø til jul og stemningen som er med vinter og all tradisjonen med det. Jeg vil jo at mine barn og barnebarn kan lage snøengler og snømenn. Mister man én måned hvert 60. år, så ender det jo opp med at det blir borte etter hvert, sier skiskytter Karoline Knotten.