– Det er klokt å spørre om råd og involvere råd og komiteer. Jeg tror forbundet bør se på det, sier Sven Mollekleiv til NRK.
Røde Kors-presidenten er blant medlemmene i det idrettsmedisinsk etiske rådet, som ble oppnevnt av NIF i januar 2015.
Her sitter eksperter innenfor blant annet medisinsk etikk, idrettsmedisin og antidopingarbeid (se faktaboks).
«Det idrettsmedisinsk etiske rådet skal blant annet ivareta idrettens idrettspolitiske behov relatert til medisinske idrettsetiske spørsmål og antidopingkompetanse», het det i pressemeldingen fra Norges Idrettsforbund.
– Forventet å bli brukt mer
I både Sundby- og Johaug-saken har legene tatt på seg skyld i saken.
Der Sundby ble felt for feil bruk av astmamedisinen ventoline, testet Johaug positivt for bruk av en salve etter å ha rådført seg med lege, ifølge hennes egen forklaring.
– Det er riktig at vi ikke har fått henvendelse fra styret når det gjelder Johaug- og Sundby-saken. Jeg tror nok at rådet hadde forventet å bli brukt mer enn det vi har blitt, sier rådsleder Merete Smith, som til daglig er advokat og generalsekretær i Advokatforeningen.
– Hva synes du om det?
– Det er opp til styret å benytte oss, men som sagt: da vi sa ja, hadde vi et ønske om å bidra. Det er flinke folk som sitter i rådet.
NIF svarer slik når NRK videreformidler meningene:
– Det ønsket fra rådet lytter selvsagt NIF-ledelsen til, og vi opplever at vi har gode samtaler med rådets leder angående dette. Senest i deres møte 18. oktober ble dette diskutert, skriver generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen, i en e-post til NRK.
Toppledelsen orientert februar 2015
Ifølge NIF har rådet diskutert ni saker siden det ble oppnevnt.
Blant sakene finner vi spørsmål knyttet til bruk av høydehus, dødsfall i idretten, transkjønnede i idretten og en tiltaksplan mot doping i idretten.
Ledelsen i skiforbundet ble kjent med Sundby-saken i januar i 2015, mens NIF-ledelsen ble orientert én måned senere.
Andersen og daværende idrettspresident Børre Rognlien, toppidrettssjef Tore Øvrebø og medisinsk ansvarlig ved Olympiatoppen, Roald Bahr, ble kjent med saken i februar 2015, opplyser NIF.
På spørsmål om hvorfor rådet ikke er blitt bedt om å se nærmere på Sundby- eller Johaug-saken, svarer Andersen:
– Rådet har ingen rolle i saker som er til behandling i NIFs domsorganer eller i andre domsinstanser, som for eksempel CAS (Idrettens voldgiftsrett).
Når NRK spør om rådet kunne blitt involvert til tross for at det ikke har en rolle i saken, siden feilene som ble gjort i forbindelse med Sundby-saken var kjent allerede i februar 2015, svarer Andersen:
– Å bringe saken inn til rådet, kunne bli oppfattet som et initiativ som var egnet til å forstyrre etterforskningen og behandlingen av en sak (Sundby-saken) som lå til behandling først hos Det internasjonale skiforbundet (FIS) og til slutt hos CAS. NIF var ikke en formell part i denne saken.
Andersen peker videre på at Olympiatoppen, på oppdrag fra generalsekretæren og idrettspresidenten, har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere rutiner for foreskrivning av medisiner til toppidretten.
– Alltid klokt
Likevel er Mollekleiv klar på at rådet kunne bidratt.
– Vi kan gi gode råd, og når idretten står i den posisjonen den står i, ville det vært klokt å involvere oss mer, sier Mollekleiv.
Han ønsker ikke å gå inn på en mulig konklusjon, men trekker frem noe av det rådet kunne sett på:
– Det handler prinsipielt om å vurdere både system og balansere forholdene forutsigbarhet, etisk vekting og lovlighet. Å lytte til kompetanse og erfaring når man skal utvikle system for å forebygge, tilrettelegge og informere, er alltid klokt, sier Mollekleiv.
Det idrettsmedisinske rådet får saker tilsendt fra idrettsstyret, men rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
Det er altså ikke blitt gjort i Sundby- eller Johaug-saken. Rådet fikk ikke informasjon om Sundby-saken da rådet ble oppnevnt.
Siden Sundby-saken er eldst og ferdig behandlet, ville det vært mest naturlig å bistå her på et tidligere tidspunkt.
– På nåværende tidspunkt har vi ikke funnet det naturlig å ta opp sakene på eget tiltak, sier Smith.
– Hvorfor ikke?
– Som hovedregel tenker vi at vi skal benyttes av styret. Først og fremst skal vi brukes av styret og få en henvendelse. Det har ikke vært grunnlag for oss å komme med uttalelser i Johaug- eller Sundby-saken, sier Smith.
Medlem trakk seg
Trine Moholdt, som er leder av faggruppen for idrettsfysioterapi, satt i rådet frem til 23. august.
Da trakk hun seg.
Artikkelen fortsetter.
– Det var ikke fordi det ikke var bra eller viktig, men jeg bor i Trondheim, og det tar tid å reise, sier Moholdt til NRK.
På spørsmål om det er et paradoks at rådet ikke er blitt brukt i Sundby-saken, svarer Moholdt:
– Ja, det kan du jo si. Men det blir feil å uttale meg når jeg ikke er medlem lenger.
Langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som også sitter i rådet, mener antall saker har vært begrenset.
– Det er ikke veldig mange, og vi kunne helt sikkert behandlet flere. Vi venter og ser om det kommer mer på bordet, sier Jacobsen.
– Vi skal være et uavhengig råd, et uavhengig organ som kan veilede og gi råd til idrettsstyret. Men det er viktig å presisere at vi ikke er et organ som tar avgjørelser og bestemmer, det er det idrettsstyret som gjør.
– Hadde du forventet flere oppgaver?
– Det har jeg ikke så mye å si til, sier Jacobsen.
I kjølvannet av Sundby-saken satte langrennskomiteen, i samarbeid med Antidoping Norge, ned et granskingutvalg som skal se på medisinbruken i norsk langrenn.
Her sitter blant andre lege Reidun Førde, som også har vært medlem av Idrettsmedisinsk etisk råd siden januar 2015.
Inge Andersen peker på at rådsmedlem Inggard Lereim er en «betydelig ressurs i skiforbundets oppfølgende arbeid på den medisinske siden».
– Det vil si at kompetanse fra rådsmedlemmer i NIF er betydelig ivaretatt i det arbeidet som gjøres nå, samt at det er Olympiatoppens sjefslege (Roald Bahr) som leder OLTs arbeidsgruppe, skriver Andersen.
Det eksterne granskningsutvalget ble oppnevnt i september, men det er foreløpig usikkert når arbeidet er ferdig.