Opplever kraftige hallusinasjoner i sporet: – Har sett røde traktorer og neonlys

– Jeg har ikke sett palmer og susende damer, men bremmen på luen blir plutselig en planke. Du må stupe ned for å ikke krasje med den.

Så du kaster deg ned?

– Det gjør jeg, men i ettertid så vet jeg hva som skjer. Det var ingen som prøvde å slå meg ned, det var bare luebremmen.

Hundekjører og veteran, Ralph Johannessen, er vant til å oppleve hallusinasjoner under lange hundeløp. Det kan nemlig skje på grunn av søvnmangel.

– Det er slitsomt på natten, spesielt mellom tre og fire-fem, og da er det tungt å stå. Det er ingen kjørere som er lys våken på den tiden. Men du må være fokusert, sier han.

På vei til Levajok duppet Johannessen av på sleden. Da tok hundene en feil sving, og han havnet i Finland.

– Plutselig så sto jeg langt vekk fra løypen og hadde problemer med å finne tilbake igjen. Det gikk vel 10–15 minutter så var jeg tilbake på sporet.

Hundekjørerne som kjører den 1200 km lange distansen i Finnmarksløpet får mellom to tre timers søvn i snitt. Kjører man distansen på 600 km får utøverne enda mindre søvn, forteller NRKs ekspertkommentator Hans-Petter Dalby.

Røde traktorer og neonlys

– Jeg har sett røde traktorer og neonlys. Jeg har hallusinert at jeg har kjørt over et vann, så våkner jeg til og så har jeg stått ti meter fra land. Og da ligger alle hundene. Jeg har sovnet på sleden og blitt vekket av et spann bak som trodde jeg var død, forteller Ronny Frydenlund.

Hundekjøreren fra Brumunddal synes hallusinasjonene er komiske å tenke på i etterkant, men når det skjer er det fælt. Samtidig er det en del av utfordringen, mener han.

– Når det pågår så gjør det ikke noe annet enn vondt. Du skjønner ikke hva som skjer.

–Det er jo litt av moroa, å presse seg selv og se hva en klarer å stå i.

Risikosport

Søvnforsker Morten Engstrøm forklarer at altfor lite søvn gjør det vanskelig å opprettholde konsentrasjonen. Dermed er man mer utsatt for ulykker eller uhell, som for eksempel Johannessens bomtur over grensa.

– Og kanskje også epileptisk anfall hvis man sover veldig lite, sier Engstrøm.

Etter det NRK erfarer er det ingen kjørere som har fått epileptisk anfall, men det har skjedd med hunder som har deltatt i løpet, blant annet i 2011.

Når det gjelder å se ikke-eksisterende traktorer i sporet, er ikke Engstrøm særlig overrasket.

– Det er jo ikke sunt. Vanligvis er jo slike hallusinasjoner noe man ser hos personer med psykoser.

– Det var en forferdelig opplevelse

Hundekjører Kristian Walseth har også opplevd hallusinasjoner under Finnmarksløpet.

– Jeg vet jo at jeg hallusinerer. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er en marmorbro på Tanaelven.

Og det er ikke bare marmorbroer han har sett. Han så hundene gå nedover et rør i en time.

– Hundene gikk nedover i en tunnel i en times tid. Men det var ikke en tunnel, det var et rør. Jeg sto bare og venta på å treffe tunnelåpningen, for sleden passet ikke i det røret.

Det var en forferdelig opplevelse forteller Walseth.

– Du tenker jo at du er en forbanna tulling. Det som er sykt når dette skjer, er at jeg jo fortsatt kjører. Jeg kjenner og vet når jeg skal tråkke på bremsen, så jeg står og kjører hund helt automatisk. Mens hodet er helt borte, så fungerer resten som det skal, sier Walseth.

Walseth har opplevd hallusinasjoner i sledesporet mange ganger og forteller at kroppen er blitt nokså vant til det.

– Det er derfor jeg tror at alt fungerer selv om jeg hallusinerer.