Hopp til innhold
Kommentar

Skivil ulydighet

Hvor mye skal en skistjerne få tjene selv – og hvor mye skal gå til forbundet? Og hvor mye bestemmer egentlig et lovutvalg?

Lucas Braathen

I KONFLIKT: Lucas Braathen har sammen med Aleksander Aamodt Kilde frontet konflikten fra alpinistenes side.

Foto: ALBERT GEA / Reuters

Dette er problemstillinger som kan være avgjørende for hele norsk skisports fremtid.

Nåtiden består ellers i at alpinstjernen Lucas Braathen har gått inn i ren og åpen konflikt med Skiforbundet og dets klessponsor, Helly Hansen.

Braathen vil i øyeblikket ikke skrive under den årlige samarbeidsavtalen med forbundet før den blir endret. I likhet med skistjernekolleger Aleksander Aamodt Kilde og Johannes Høsflot Klæbo.

Skiforbundet nekter på sin side å gjøre så omfattende endringer i avtalen som de har blitt anbefalt å gjøre av sitt eget Lov- og påtaleutvalg (LPU).

Dette er et utvalg bestående av tre personer valgt av Skitinget, ledet av advokat Andreas Ekker. Dette lovutvalget, som det i dagligtalen kalles, har formelt bare en rådgivende funksjon.

Men i realiteten blir lovutvalgenes vurdering av lovverk og regler etterfulgt, uansett hvilket forbund det er snakk om.

Et brudd på dette vil bli sett på som oppsiktsvekkende.

Og tross utstrakt møtevirksomhet de siste ukene, skal partene ikke være nærmere en enighet.

Det går i det hele tatt mot tidenes varmeste skivinter.

Bruken av berømmelse

Det er vanskelig for alle, inkludert partene, å skjønne hva konflikten rundt landslagsavtalene egentlig dreier seg om.

Det eneste som er åpenbart, er at den er viktig.

Og handler om noe som kalles «image rights».

Umiddelbart vil en oversettelse gi noe i nærheten av «bilderettigheter» på norsk, men begrepet omfatter mer enn som så.

Det inkluderer navn, omdømme, kallenavn, underskrift og faktisk noe så udefinerbart som berømmelse.

Det som nettopp altså kan kalles et «image». Uten noe bedre norsk ord tilgjengelig.

Men bildene ér og blir det viktigste her.

For hvem skal få publisere bilder av utøverne.

Hvor kan de publisere dem.

Hvor mange ganger kan de brukes.

Og ikke minst til hva.

Satt på spissen – og dette vil ingen av partene egentlig erkjenne – dreier det seg selvsagt likevel mest om penger.

Johannes Høsflot Klæbo

IKKE SIGNERT: Johannes Høsflot Klæbo forhandler med landslagsledelsen i langrenn rundt en representasjonsavtale for den kommende vinteren.

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Et økonomisk presset skiforbund ønsker å beholde alle de inntekter de kan for å opprettholde nåværende aktivitet.

Utøverne på sin side ønsker å få størst mulig økonomisk gevinst ut av en karriere av uviss varighet, blant annet gjennom større kontroll over egen profilbygging.

Disse hensyn må balanseres. Det er ikke alltid så enkelt.

For selv om alle snakker pent om det store Fellesskapet og den lovpriste norske landslagsmodellen, er ikke veien dit alltid gitt.

Få uker før sesongstarten er det uansett påfallende lite fokus på de sportslige forventninger for den menige skientusiast.

Mye dreier seg altså i stedet om markedsrettigheter, landslagsavtaler, lovutvalg og de nevnte image rights.

For mye for noen – inkludert flere av de andre landslagsutøverne.

Kritiske kolleger

For misnøyen blant en rekke utøverkolleger med Lucas Braathens åpne provokasjon, gjennom å reklamere for det svenske klesmerket J. Lindeberg, både på firmaets og sine egne Instagram-konti, er betydelig, som NRK avslørte i helgen som var.

Mange av de andre utøverne har åpenbart fått nok av konflikten og ønsker fokus på den kommende sesong. Og bare dét.

Også blant langrennsløperne fremstår misnøyen med oppmerksomheten situasjonen rundt Johannes Høsflot Klæbo og hans representasjonsavtale som mer og mer åpenbar. Selv en ellers så diplomatisk løper som Simen Hegstad Krüger var overraskende tydelig i sin irritasjon over situasjonen, da landslagsløperne møtte pressen forrige uke.

Dette er avtalen Klæbo må ha med forbundet for å gå verdenscup, etter at han valgte å stå utenfor landslaget.

Men i kampen for rettighetene står han og de to landslagsalpinistene inntil videre samlet.

Tross de steile frontene vil det likevel være en stor overraskelse hvis ikke Klæbo underskriver avtalen som gjør at verdens beste langrennsløper går verdenscup gjennom vinteren.

I sponset norsk landslagstøy.

Den problematiske eksklusiviteten

Lucas Braathen er på det norske landslaget, underlagt Norges Skiforbund. Forbundet har avtale med den norske klesprodusenten Helly Hansen, verdt et titalls millioner kroner i året.

Slike avtaler baserer seg på eksklusivitet. Retten for en sponsor til å skinne uforstyrret.

I alle bransjer Skiforbundet mener den bør utøves. Som i øyeblikket er mange.

Denne eksklusiviteten blir av en del utøvere oppfattet som for omfattende.

Har Skiforbundet en sponsor innenfor ett bransjeområde, om det er bank, bil, fly, telekom, hotell eller klær kan ikke en utøver inngå egen avtale med en konkurrerende virksomhet på samme område.

Dette er regulert i den nevnte landslagsavtalen, som man må skrive under når man blir tatt ut på landslaget.

Her er det også definert hva Norges Skiforbund skal bidra med av ytelser, i form av sportslig tilbud, reiser og støtteapparat – samt motytelser, altså hva utøveren skal stille opp på av kommersielle aktiviteter for forbundet og deres sponsorer.

Inkludert når man skal bli tatt bilder av – og hvor de kan brukes.

Aleksander Aamodt Kilde på plass i Sölden.

SPONSOROBJEKT: Aleksander Aamodt Kilde er et yndet sponsorobjekt.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Her har utøvere i en årrekke ønsket større medbestemmelse enn det Skiforbundet har ønsket å gi dem.

Men ingen har tatt den løpende konflikten mellom skistjernene og Skiforbundet så langt ut i offentligheten som Lucas Braathen.

Braathens far, Bjørn, mente overfor VG at forbundet kunne skylde seg selv, da de ikke hadde villet gå i ønskede forhandlinger med utøverne.

Alpinlandslagets sportssjef, Claus Ryste, reagerte uansett kraftig og bekreftet at saken skal følges opp internt.

Det betyr at Lucas Braathen nå må straffes av sitt eget forbund – og må straffes så det reelt merkes, også utad.

Det siste Skiforbundet trenger nå, er nemlig flere utøvere som nekter å forholde seg til forbundets egne sponsoravtaler.

Til fest, ikke hverdag

Men først skal Braathen sannsynligvis i en form for kanossagang til Helly Hansen og beklage.

Uten at det på noen måte løser den underliggende striden med forbundet.

Innlegget med klærne fra J. Lindeberg er heller ikke fjernet fra Braathens egen Instagramkonto.

Landslagskollega Aleksander Aamodt Kilde på sin side reklamerer for klesgiganten Boss i sine sosiale mediekanaler.

Ikke bare det, han har blitt et så stort navn at han viser deres klær på catwalken i Milano.

Slikt gjør bare virkelige stjerner. De som er attraktive for de aller viktigste sponsorene.

Det tyske klesmerket selger eksklusive festklær, og er åpenbart definert som noe som ikke konkurrerer med Helly Hansen.

Å reklamere for et annet tysk merke, nemlig Puma, er derimot ikke tillatt for Kilde.

Kilde selv er i øyeblikket taus rundt konflikten. Som sikkert er fornuftig nok.

Kilde

MILANO: Kilde viste seg frem i klærne til Hugo Boss i Milano.

Foto: MARCO BERTORELLO / AFP

Massiv motstand

I praksis har konflikten vart i flere år.

Derfor ville ikke Lucas Braathen og Aleksander Aamodt Kilde med flere heller i fjor underskrive en landslagsavtale. Regelverket sier da at den siste underskrevne avtale, i dette tilfellet fra 2021, gjelder videre. Det gjør den fortsatt.

Men misnøyen med situasjonen og prosessen er altså så stor at utøvernes advokat, Pål Kleven, i fjor ba om en uttalelse fra Lovutvalget. Og fikk støtte.

Misnøye med forbundets manglende reaksjon på dette, gjorde at spørsmålet igjen ble brakt inn for lovutvalget nå i september. Igjen ga lovutvalget sin støtte til utøvernes regeltolkning.

En naturlig konsekvens av dette ville være at Skistyret, som beslutningsorgan, vedtar en landslagsavtale som gir utøverne større kontroll over hvordan deres gode navn og utseende blir brukt.

Og hvilke sponsoravtaler de har mulighet til å inngå på individuell basis.

Men motstanden mot dette i Skiforbundet, støttet av innleid juridisk bistand, er helt åpenbart intens.

En ting er en grunnleggende skepsis til Lovutvalgets regelforståelse i denne saken.

Dessuten har redselen for de mulige konsekvensene gjort at Skistyret så langt kvier seg.

Kontrollen på inntektsstrømmen har vært og er hele grunnlaget for Skiforbundets drift, inkludert å finansiere så vel opplegget rundt landslagene som rekruttering og breddeidrett.

For et forbund som både driver med betydelig underskudd og som har hatt en nedgang på hele 25 prosent i antall medlemmer de siste seks årene, er det forståelig at uviljen mot å endre praksis er sterk.

jps

KOMMENTATOR: Jan Petter Saltvedt.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Endringsuvilje

Likevel er spørsmålet om man må.

Utøverne selv og deres advokat argumenterer også for at en mer fleksibel ordning, som i større grad ivaretar utøvernes kontroll over egne image-rettigheter, derimot kan øke inntektspotensialet, også for forbundet.

Men uviljen mot en endring er altså massiv.

Dette kan føre til den meget spesielle situasjon at ledelsen i Norges Skiforbund nekter å følge rådene fra sitt eget Lovutvalg – og kun tilbyr utøverne en avtale lik den de allerede har.

Det vil nødvendigvis føre til en ytterligere opptrapping av konflikten – og dessuten reise spørsmål rundt hele lovutvalgets fremtidige rolle.

Det neste man likevel vet, er at det før eller siden kommer til en avtale.

Ingen av sidene har på sikt noe å vinne på at situasjonen fortsetter å være så uavklart og fastlåst som nå.

I ytterste konsekvens kan man ellers ende i retten. Som Skiforbundet gjorde det i 2019. Motstander den gang var Henrik Kristoffersen. Og mange av stridstemaene var beslektet med den nåværende konflikten.

Denne gang er Kristoffersen imponerende taus.

Men ingen vil være overrasket om han smiler lurt, der han observerer konflikten fra sin base i Østerrike – hjemlandet til blant andre virtuosen Wolfgang Amadeus Mozart, psykoanalysens far Sigmund Freud og leskedrikkgiganten Red Bull.

1TSxqY1qzyc

TOK KAMPEN: Henrik Kristoffersen har tidligere vært i konflikt med forbundet.

Foto: AFP

Siste nytt

  • Olympiakos vant serieligaen

    Olympiakos slo Fiorentina i onsdagens finale i serieligaen i fotball.

    Tittelvinneren ble kåret på AEK Arena i Aten. Oppgjøret hadde få sjanser, og i den greske kveldsvarmen gjorde lagene det vanskelig for hverandre. Kampen gikk til ekstraomganger, hvor Olympiakos skåret.

    Ligaen er lavest rangert av Uefas tre europacuper. Den ble opprettet foran 2021/22-sesongen. (NTB)

  • Nok en nedtur for Glimt – klarte kun uavgjort mot Sandefjord

    Med 1-1 hjemme mot Sandefjord ble det nok et lunkent resultat for Bodø/Glimt i eliteserien. De to foregående kampene har endt med bortetap mot HamKam og uavgjort hjemme mot KFUM i forrige kamp.

    Sandefjord gikk først opp i føringen etter 35 minutter. Eman Markovic. Sandefjord-spilleren fikk ballen da han stod umarkert ute til høyre i Glimts boks og sendte den inn i nettmaskene.

    Det så lenge ut til at Sandefjord skulle ta med seg ledelsen til pause, men inne i overtiden i førsteomgang ble det dramatikk.

    Kasper Høgh ropte på straffespark etter at han ble hektet av Sandefjord-spiller Christopher Cheng inne i sekstenmeteren. Etter en VAR-sjekk ble det dømt straffe til de gulkledde, og den banket Albært Grønbek i mål.

    Trener Hans Erik Ødegaard og hans menn i Sandefjord stod med tre strake tap i eliteserien før uavgjort-kampen mot Glimt og befinner seg helt på bunnen av tabellen. Bodø/Glimt på sin side leder serien med 24 poeng.

    Eliteserien i fotball 2024: Bodø/Glimt-Sandefjord
    Foto: Mats Torbergsen / NTB
  • Keepertabbe og drømmemål: Brann sikret seier ni minutter på overtid

    Fra straffemerket på overtid av overtiden sørget innbytter Joachim Soltvedt for 2-1 til Brann hjemme mot Kristiansund i Eliteserien onsdag.

    Etter 37 minutter sendte Brann-kaptein Sivert Heltne hjemmelaget opp til 1-0 med en lekker volley i krysset. Men etter 68 minutter utlignet KBK. Ruben Altes frispark gikk forholdsvis rett på Mathias Dyngeland i Brann-målet, men keeperen rotet det til, og da stod det 1-1 i Bergen.

    Men hele seks minutter på overtid fikk Brann straffespark. Innbytter Soltvedt var sikker, og sørget for 2-1 og seier hele ni minutter på overtid.

    Brann ligger fortsatt på 2. plass i Eliteserien - nå med like mange poeng som Bodø/Glimt. Kristiansund ligger på 13. plass med elleve poeng.

    t1lK7_ojL4Y
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal