Hopp til innhold
Kommentar

Første søndag i paradvent

Paraidrettens utfordringer kan ikke bare løses på dugnad. Men kanskje er det akkurat en dugnad som nå må til.

Jesper Saltvik Pedersen

Å KALLE EN OST FOR EN OST: Parautøverne er vant til et helt annet premienivå enn sine funksjonsfriske kolleger.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

  • Er skistjernene villige til å avse én prosent av sine premiepenger til paraidretten?
  • Vil næringslivet i så fall bidra med det samme?
  • Og hvorfor arrangerer ikke Norge noen pararenn denne vinteren?

Dette er selvsagt ikke tilfeldige spørsmål denne søndagen.

3. desember er i år første søndag i advent – men også, som alle selvsagt vet, den internasjonale dagen for funksjonshemmede.

Men det er likevel ikke dagen man nødvendigvis får svar på slike spørsmål. Ikke denne heller.

For utfordringene våre paraidrettsutøvere står overfor for å kunne være de beste utgavene av seg selv, er mange og tilsynelatende uoverkommelige.

Og historiene om de beste utøverne dreier seg vel så mye om ost i seierspremie, slik vår paraalpin-stjerne Jesper Saltvik Pedersen fikk, som de store sportslige prestasjonene som ligger bak.

Det er derfor det trengs optimistiske stemmer. Den kanskje aller tydeligste av disse tilhører Bjørnar Erikstad.

Les også Fikk mummikopp i premie etter verdenscupseier

Vilde Nilsen Mummi

Dagen for dugnad

Erikstad fra Nøtterøy er selv tidligere Paralympics-deltager i seiling. Nå leder han stiftelsen VI, som jobber for å fremme norsk paraidrett. De siste fem årene har stiftelsen brukt mer enn 100 millioner kroner på norsk paraidrett.

Bjørnar Erikstad ankommer Idrettsgallaen 2017 i Hamar OL-amfi

OPTIMIST: VI-leder Bjørnar Eriksen, her fotografert under Idrettsgallaen for noen år siden.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Inkludert at de bidro med 1 million kroner i premiepotten da Norge arrangerte VM i snøsport for paraidrettene på Lillehammer i januar 2022. I tillegg kom det 700 000 kroner fra DNB.

Men det ble med dette enkeltløftet. Siden har det verken blitt arrangert VM i snøsport eller vært pengepremier i paraidrettene på vinteren.

Nå vil Erikstad ha med flere på dugnad.

Erikstad har nemlig, som en av flere, sett seg lei av den manglende viljen til å utfordre grensene når det gjelder hvordan man forholder seg til paraidretten.

Denne første søndagen i desember gjelder dette særlig det internasjonale Skiforbundet, FIS.

For to år siden tok FIS også over ansvaret for para-delen av deres skiidretter.

Grepet ble møtt med optimisme. Optimismen er nå borte.

Når Jesper Saltvik Pedersen starter verdenscupen om to uker, er det nemlig fortsatt uten pengepremier til de beste på resultatlisten.

Når man ser på premiepengene for de forskjellige grenene på hjemmesiden til FIS, er ikke paraidretten engang nevnt.

Her vil Bjørnar Erikstad ha endring.

Erikstad foreslår derfor overfor NRK at FIS tar én prosent av pengepremiene fra de funksjonsfriske utøvernes premiebudsjett og gir til parautøverne.

Én eneste prosent. Det lyder overkommelig.

I tillegg vil han utfordre næringslivet til å bidra med det samme, så totalen ender på 2 prosent av det de funksjonsfriske får.

I verdenscupen i alpint er det samlede premiebudsjett for den inneværende sesong i overkant av 14 millioner sveitsiske franc. I norske kroner rundt 175 millioner kroner.

For Jesper Saltvik Pedersen og de andre alpinistene ville det da bety 1,75 millioner kroner inn i en premiepott.

Med bidrag fra næringslivet vil dette kunne ende på 3,5 millioner kroner.

En stor dråpe i havet for Alexander Aamodt Kilde, Mikaela Shiffrin og de andre alpinstjernene.

Et reelt løft, ikke minst symbolsk, for paralpinistene.

Når de i dag ikke har noe som helst.

Utdelingen av Trysil-Knutprisen 2023, Jesper Saltvik Pedersen og Birgit Skarstein.

PRISVINNERE: Jesper Saltvik Pedersen og Birgit Skarstein under utdelingen av Trysil-Knut-prisen i 2023.

Foto: Emilie Holtet / NTB

Det onde oppmerksomhetssirkelen

Alt løses ikke med premiepenger. Kanskje løser det isolert sett ingenting. Kanskje er det helt andre områder som bør prioriteres før det.

Men premiepenger er samtidig en faktor som ville kunne få flere over den minimumsgrensen som gjør at de kan satse på idretten sin.

Da BBC for få år siden gjorde en større undersøkelse rundt premienivået i alt av sport, fant de reelle prispenger i bare tre paraidretter, nemlig ridning, maraton og rullestoltennis. Sistnevnte sport har blitt så populær at vinnerne i singelturneringene i Wimbledon i sommer hver fikk rundt 700 000 norske kroner.

Tokito Oda og Alfie Hewitt etter Wimbledon-finalen i 2023

POPULÆR: Tokito Oda med Wimbledon-troféet tidligere i år.

Foto: Kin Cheung / AP

Det er også andre lyspunkter internasjonalt. Men de er frustrerende få.

I Norge har de beste parautøverne ganske så sjenerøse stipendordninger gjennom Olympiatoppen og får gjennom det et grunnlag utøvere i andre nasjoner sjelden har.

I tillegg har noen få av de aller beste utøverne private sponsorer som muliggjør satsing.

Men for paraidretten generelt er det ett stort problem: Synlighet.

Uten synlighet i media får man ikke publikum på konkurransene. Uten synlighet får man ikke sponsorer. Og uten sponsorer har man heller ikke råd til pengepremier.

Og slik fortsetter sirkelen å være rund. Og ond.

Det er symptomatisk at paraøvelser veldig sjelden er inkludert i TV-avtaler, også her i Norge. Slike avtaler, eksempelvis når det gjelder skiidrett, inneholder veldig ofte forpliktelser om sendetid, hvilket ville satt i gang de prosessene som kunne skapt endring.

Men slikt koster penger. Og da er det altfor lett å prioritere bort.

Siden det nevnte VM i snøsport i januar 2022 har heller ikke Norge arrangert noe verdenscuprenn i noen av paraidrettene på snø. Og kommer heller ikke til å gjøre det i sesongen som kommer. Uten at noen har et godt svar på hvorfor.

Les også Uten pappa

Jesper Saltvik Pedersen, ingress

Livet før 26

Ingen steder i norsk idrett er den private medvirkning viktigere enn i paraidrett.

Dels på grunn av generelt lave bevilgninger.

Dels på grunn av Kjell Inge Røkke.

Hans Aker-konsern står bak den nevnte Stiftelsen VI, ledet av nevnte Bjørnar Erikstad. De bidrar med midler til paraidrett som for mange aktive er helt avgjørende for videre satsing.

Stiftelsen har også vist de kan legge press på ledelsen i norsk idrett når de ikke føler intensjonene deres blir fulgt godt nok opp.

Nå er de og Norges idrettsforbund igjen enige om veien videre. En vei med atskillige skarpe svinger.

«Alle som kan tenke seg å bli funksjonsnedsatt i en bilulykke, bør sørge for å gjøre det før du fyller 26 år», sa Erikstad med et syrlig smil da han sto på scenen under Likestillings- og diskrimineringsombudets årskonferanse denne uka.

Konferansen hadde navnet «En idrett for alle – hvordan kommer vi i mål?».

Og ingen som lyttet til Erikstad i Folkets Hus på Youngstorget kunne være i tvil om at avstanden til det nevnte mål fortsatt er veldig lang.

Erikstad snakket om regelen som hindrer utøvere som har fylt 26 år å få støtte til såkalte aktivitetshjelpemidler.

Eller «utstyr», som det heter for tilsynelatende funksjonsfriske.

Det er denne potten som er avgjørende for mange utøvere når det står om å kunne fortsette å satse på sin idrett, når en hånddrevet konkurransesykkel ikke koster 15 000, men kanskje det tidobbelte. Eller når skoene en basketspiller trenger, i stedet er en rullestol.

USAs Joshua Turek og Matt Scott feirer seier over Japan i Paralympics-finalen i 2021.

RULLESTOLBASKET: USA-feirer Paralympics-gull etter seier over Japan i finalen i 2021.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / AFP

Problemet med potten er at den kun er tilgjengelig for utøvere under 26 år. Og at den uansett var oppbrukt i februar.

Neste sjanse til å søke er om ett år.

Da Norges mest profilerte parautøver, roeren Birgit Skarstein, i oktober var på Stortinget og holdt en appell om nettopp disse rammebetingelsene for funksjonshemmede utøvere, kalte hun situasjonen «uholdbar»

«Vi konkurrerer med de egenskapene vi har», som Skarstein uttrykte det foran våre folkevalgte.

Hun kunne lagt til «.. og om de pengene vi absolutt ikke har».

2022 European Championships - Rowing

MEDALJESAMLER: Skarstein er både medaljesamler – her etter EM-gull i 2022 – og forkjemper for bedre rammebetingelser.

Foto: WOLFGANG RATTAY / Reuters

Tenn lys

For konkurrentene om midlene er mange – og veldig ofte gode og verdige. Og prioriteringene nødvendigvis harde. Og kanskje i overkant tradisjonelle. For de kreative visjonene hos våre folkevalgte når det gjelder å tenke nytt rundt den samfunnsmessige gevinst av å skape mer aktivitet for mennesker med funksjonsutfordringer er ofte fraværende.

Og da får man heller ikke den ønskede endring.

Men akkurat denne søndagen er det lov å håpe litt ekstra og i noen sekunder tenke tanken om at en eneste prosent noen ganger er det som skal til for å skape en form for endring.

Kall det gjerne å tenne et lys.

Siste nytt

  • Everton sitt poengtrekk reduseres

    Everton anket dommen de fikk om trekk på ti poeng, og mandag ble den redusert til seks poeng. Det bekrefter Premier League på sin nettside.

    Det gjør at klubben rykker opp to plasser på tabellen, og ligger nå på en 15. plass – fem poeng over nedrykksstreken.

    Everton ble i november trukket ti poeng etter å ha blitt funnet skyldig i brudd på Premier Leagues finansielle fairplay-regler.

    Det skapte store reaskjoner fra Everton-supporterne. Under hjemmekampen mot Manchester United i november holdt samtlige tilskuere opp plakater med Premier League-logoen og ordet «korrupt».

    uKpWIcM7juo
    Foto: Reuters
  • Isak Helstad Amundsen solgt fra Bodø/Glimt til Molde

    Forsvarsspilleren Isak Helstad Amundsen forlater regjerende seriemester Bodø/Glimt til fordel for rival Molde.

    Det opplyser Molde i sine mediekanaler.

    24-åringen fra Brønnøysund startet proffkarrieren i Glimt og var i 2021 på lån i Tromsø. Totalt fikk han 54 kamper for de helgule før han flytter til Molde.

    Amundsen har vunnet to seriemesterskap med Glimt. Han skrev i 2022 en ny kontrakt med nordlendingene ut 2025.

    (NTB)

    O-HC0z1d0B0
    Foto: NTB
  • Grahl-Madsen på pallen i europacupen

    Bergensgutten Hans Grahl-Madsen (20) kjørte inn til en sterk tredjeplass i storslalåmrennet i europacupen i Pass Thurn mandag.

    Grahl-Madsen lå på tredjeplass etter første omgang og klarte å beholde plasseringen etter gjennomført andre omgang. Han kom 31 hundredeler bak den østerrikske vinneren Noel Zwischenbrugger. Franskmannen Flavio Vitale tok andreplassen.

    Det var Grahl-Madsens 28. europacuprenn og hans første pallplass. 20-åringen fikk sin debut i verdenscupen i storslalåmrennet i Bansko tidligere i februar.

    Norske Jesper Wahlqvist lå på 28.-plass etter første omgang, men kjørte seg opp utrolige 23 plasser i andre omgang og endte på femteplass.

    Av øvrige nordmenn kom Eirik Hystad Solberg på delt 18.-plass, Rasmus Bakkevig på 20.-plass, Johs Braathen Herland på 23.-plass, Simen Sellæg på 29.-plass og Victor Rygh Kjelsli på 56.-plass.

    (NTB)

    Hans Grahl-Madsen
    Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal