NM-løypa skapte redsel og endte med skade: – Sporet var ødeleggende og farlig

– Jeg fryktet før starten at noen av oss sittende kom til å ende i nettet. Dessverre ble det meg, skriver parautøver Lars Andresen i en SMS til NRK.

I fallet skadet han skulderen, og mistet resten av NM.

Andresen har hverken magemuskler eller ryggmuskler som kan hjelpe han i å bremse. Derfor skaper ulike utforkjøringer problemer for han.

– Problemet for oss med dårlig balanse er bratte nedoverbakker med en sving i bunn. Da går det ofte galt, forklarer Andresen.

Allerede i prologen merket Andresen at utforbakken var i tøffeste laget. At han ikke falt da, kaller han kun flaks.

– Derfor var jeg veldig på defensiven i finalen. De med full muskulatur i underkropp klarer å holde balansen intakt og klarer bakken, men bakkene må også være trygge for oss uten muskulatur i underkroppen, konstaterer han.

«Ingen» fikk det med seg

Det at Andresen falt var det ingen tekniske delegater eller medlemmer av juryen som fikk med seg. For det stod ingen vakter eller helsepersonell der. Det var Harald Valen som hjalp Andresen opp fra nettet.

– Jeg stilte meg der fordi jeg hadde en dårlig følelse for den bakken. Jeg snakket med Lars etter prologen og han sa han var redd, forteller Valen.

Han er far til Isabell Valen, som også deltar i sittende klassen. Hun fikk også erfare hvor tøff bakken var, og gikk i nettet under prologen.

– Isabell har jo mage- og ryggmuskler, men klarte likevel ikke å bremse. Hun er god i nedoverbakke, men havnet likevel i nettet, sier Valen, og fortsetter:

– Sikkerheten til utøverne må ivaretas. Det sporet som også var der ble bare ødeleggende og farlig. En som er sittende skal ikke tenke på å ploge og bremse.

Viljar Aasan bistår Team Aker Dæhlie, som Lars Andresen er en del av. Han satt hjemme og så rennet på TV.

– At det er bratt bakke opp er greit nok, for det handler om styrke og teknikk. Den største utfordringen er nedover, forteller Aasan.

– I tillegg sier regelverket at en nedoverbakke aldri skal ende i sving. Den skal helst ende i en kul eller oppoverbakke for å få farten ned.

Innenfor regelverket

Det er ikke rådgiver for paralangrenn i Skiforbundet enig i. Hun mener løypa var godt innenfor regelverket til Fis.

– Motbakken er innafor regelverket, men den ligger i det øvre sjiktet av tillatt stigning, og utforkjøringen er ikke av de vanskeligste. Det var enkelte løpere som ikke synes den var problematisk. Disse kjørte også i sporet helt fra toppen, sier Anne Ragnhild Kroken.

Kroken opplyser at hun ikke selv har kjørt eller godkjent løypa. Hun forteller videre at løypene er testet av teknisk delegat (TD) i forkant av rennene.

– Jeg har blitt fortalt at arrangøren spurte utøverne i etterkant av rennet og at de opplevde at deltakerne var fornøyde. Ingen hadde gikk uttrykk for at de var redde. Når man da ikke får en ærlig tilbakemelding på at det er ting som bør endres, så er det vanskelig å gjøre noe med det.

Det var totalt fire løpere som deltok i den sittende klassen i NM.

Thomas Morud, var én av tre i herreklassen. Han sier til NRK at han ikke synes det var noe veldig unormalt med bakken.

– Bakken var utfordrende, men jeg synes ikke den var så ille. Jeg stusset ikke kjempemye over det før jeg ble kjent med at andre hadde problemer med den, sier Morud og utdyper:

– Jeg kan forstå det, men jeg tror du fort kan møte på en tilsvarende bakke i andre konkurranser.

Han sitter igjen med en positiv opplevelse av tilretteleggelsen for parautøverne i NM.

Endret løypa før neste renn

Andresen sier til NRK at han bare ville fortest mulig tilbake på hotellrommet etter fallet, og at han regnet med at juryen og TD-ene så hva som skjedde i svingen.

Men det var det tilsynelatende ingen som gjorde, før noen varslet om hendelsen. I juryrapporten etter rennet stod det ingenting om fallet til Andresen.

– Det er løpernes ansvar å si ifra om de opplever ting som farlige. Det ligger jo litt ansvar der og. Men det skal være unødvendig når man vet løypa er skummel, mener jeg, sier Aasan.

Teknisk Delegat i Skiforbundet, Magnus Elmquist, sier til NRK at juryen vurderte hendelsen i etterkant:

– Vi vurderte hendelsen og endret løypa.

– Men det sto ikke noe om vurderingen i juryrapporten?

– Nei, det gjorde det ikke. Men vi prata om det og evaluerte det og endret det.

Elmquist var ikke selv med å sette den originale løypa, men han ledet juryen som etter en samlet vurdering sløyfet utforkjøringen før torsdagens 7,5-kilometer, hvor utøverne hadde måttet kjøre utforkjøringen flere ganger.

– Det var ikke bare fallet som gjorde at vi endra på det, det var av andre årsaker også. Det var en samlet vurdering, så det skulle være bra for alle, forklarer han.

– Det var kjempebra at løypa ble endret igjen, skriver Andresen.

Det er også Morud enig i:

– Hadde vi hatt den utforkjøringen 12 ganger skal man ikke se bort ifra at det hadde blitt flere fall, men vi er innforstått med å kunne falle.

Frykter for rekrutteringen

Både Aasan og Valen er bekymret for paralangrennets fremtid i Norge. De har begge merket at rekrutteringen har stoppet opp.

– Slike fall og utforkjøringer som det var på sprinten handler ikke bare om skader. Det handler om rekrutteringen også, sier Valen.

Han mener det burde vært lettere løyper, så flere kunne deltatt.

– Slike bakker er det ikke mange som klarer. De som hadde hatt potensialet til å bli med om det var en lettere løype, de kommer jo ikke. For de klarer ikke slike motbakker og utforkjøringer.

Kroken sier hun ikke er uenig med Valen.

– Vi har hatt utøvere som syntes denne løypa var grei, mens andre har vært uheldige og falt. Slik sett får vi nok ulike oppfatninger, vil da igjen understreke at det er viktig med en konstruktiv dialog så tidlig som mulig, slik at man får muligheten for å tilrettelegge på best mulig måte. For vi ønsker alle best mulig løyper for våre parautøvere, sier rådgiveren for paralangrenn.