Flere titalls skiskyttere sendte bekymringsmeldinger til IBU

Responsen på e-postene skal ha blitt oppfattet som skuffende, sier blant andre Sebastian Samuelsson.

Den svenske skiskytteren, som tok gull og sølv i vinterens OL, er en av flere utøvere som gjennom vinteren har tatt kontakt med det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) via e-post for å lufte sine bekymringer rundt IBUs håndtering av Russland-problematikken.

E-postene ble sendt lenge før noen var klar over at østerriksk Økokrim nå har satt i gang en korrupsjonsetterforskning av enkelte personer i IBU, blant andre norske Anders Besseberg, som skal være anklaget for å ha skjult 65 dopingsaker. E-postene er sånn sett ikke direkte knyttet opp til den saken.

Men de tegner et bilde av hvordan mange av IBUs egne utøvere har blitt mer og mer skeptiske til eget forbund i løpet av det siste året, før det hele toppet seg da politietterforskningen ble kjent for noen uker siden.

– Tenker det kan ligge noe bak

– Vi er noen som kjenner på at IBU ikke har gjort nok for å sørge for at skiskyting skal være en ren idrett, sier Samuelsson, og utdyper:

– Man har fortsatt med verdenscup i Russland. Man har ikke har tatt tak i problemene, som de fleste av oss aktive vil. Da blir man mistenksomme, og tenker at det kan ligge noe bak.

For to år siden ble det gjennom de såkalte McLaren-rapportene avslørt hvordan Russland drev med organisert doping i flere idretter opp mot OL i Sotsji.

NRK har fått se flere e-poster som viser at en rekke utøvere har etterlyst mer handling fra IBU i kjølvannet av denne saken.

Det mest sentrale spørsmålet i vinter har vært hvorfor IBU valgte å gjennomføre verdenscuprenn i russiske Tjumen i vår, til tross for dopingavsløringene, samt at Russland for tiden ikke har et WADA-godkjent, nasjonalt antidopingbyrå.

«Ikke utøvernes oppgave å føre kampen mot doping»

De tyske skiskytterprofilene Arnd Peiffer og Erik Lesser sendte den 28. januar i år en felles e-post til IBU-kontoret på vegne av landslaget og ba om at verdenscupen i Tjumen måtte flyttes.

De ba også om mer handlekraft fra forbundet.

«Vi savner konkrete initiativ fra IBU i denne situasjonen [...]. Det er ikke idrettsutøvernes oppgave å føre kampen mot doping og være gode forbilder for andre idrettsforbund», skrev de, blant annet.

To dager etter sendte Samuelsson en tilsvarende e-post til IBU-styret. Den lød slik:

«Jeg skriver til dere for å uttrykke min bekymring rundt verdenscupen i Tjumen. Jeg, som en utøver, ønsker at IBU skal arrangere denne verdenscupen et annet sted utenfor Russland. Antidoping-organisasjonen i Russland er fortsatt «non-compliant» i WADA-koden (ikke godkjent av WADA, det internasjonale antidopingbyrået, red. anm), og å arrangere verdenscup i et slikt land er rett og slett ikke riktig. Dersom IBU ønsker en ren sport, må de handle på en måte som påvirker på et sportslig nivå, ikke bare på administrasjons-nivå».

NRK vet at også flere andre utøvere henvendte seg til IBU om det samme, og vi har fått bekreftet fra flere hold at opp mot 30 utøvere til sammen har vært med på å sende e-poster om å få Tjumen-helgen flyttet til et annet land.

Men til tross for all denne motstanden, valgte likevel IBU å gjennomføre verdenscuprennene i Russland tidligere i vår.

Ivor Lehotan, informasjonsansvarlig i IBU, bekrefter at uvanlig mange utøvere tok kontakt om denne saken.

– Vi fikk e-poster fra forskjellige utøvere som ba om at vi flyttet rennet fra Russland. Vi fikk også en e-post fra en utøver som ba oss om å beholde rennet i Russland. I tillegg fikk vi uttalelser fra tidligere medlemmer av utøverkomiteen. Alt dette diskuterte vi da vi avgjorde å arrangere rennene under møtene våre i desember 2017 og februar 2018, skriver han i en e-post til NRK.

IBU ønsker ikke å komme med ytterligere kommentarer til denne saken. De henviser til pressemeldingen som ble sendt ut i februar i år. Der begrunner IBU valget om å ha verdenscup i Russland.

– Vet ikke om de leste rapporten en gang

Utøverne har også vært opptatt av IBUs generelle håndtering av McLaren-rapporten som kom for to år siden. Det var gjennom denne rapporten det ble avslørt at det hadde vært statsstøttet, organisert doping i Russland.

– De responderte ikke på den rapporten i det hele tatt, mener utøverrepresentant Clare Egan (USA), og legger til:

– Jeg husker da McLaren-rapporten ble offentliggjort. Samme dag skulle jeg konkurrere i verdenscupen mot utøvere som stod nevnt i rapporten. Jeg tror ikke IBU gjorde det de kunne for å promotere ren sport. Jeg vet ikke om de leste rapporten engang, sier Egan.

Hun får støtte av Samuelsson:

– Jeg synes IBU ikke har reagert så mye på McLaren-rapporten. Man har fortsatt med konkurranser i Russland, og man har ikke behandlet spørsmålene tilstrekkelig, som jeg synes man skulle gjort, sier han.

31 russiske skiskyttere skal ha blitt nevnt i McLaren-rapporten, men IBU mente dette i seg selv ikke holdt til automatisk utestengelse. IBU opprettet derfor en egen granskingskommisjon. Samtidig valgte IOC, den internasjonale olympiske komité, til sammenligning å utestenge Russland som nasjon fra vinterens OL på bakgrunn av McLaren-rapporten.

IBUs granskingskommisjon har i ettertid sanksjonert mot to skiskyttere. Begge disse hadde da allerede lagt opp.

Daværende IBU-president Anders Besseberg har tidligere uttalt følgende om hvorfor IBU ikke gjorde mer:

– Den store hodepinen er at det rettes en hel del mistanke i McLaren-rapporten, men det mangler bevis. Arbeidsgruppen sitter med store bevisproblemer mot enkeltutøvere.

Koukalová ville ikke ta Besseberg i hånden

Den tsjekkiske verdensmesteren Gabriela Koukalová forteller til NRK at hun lenge har vært frustrert over IBUs håndtering av dopingavsløringene rundt Russland.

Dette var bakgrunnen til at hun nektet å ta Besseberg i hånden etter verdenscuprennene i Holmenkollen i fjor.

– Jeg hatet at han oppførte seg som om det aldri hadde skjedd noe galt. Å gi verdenscup til Russland som om ingenting hadde skjedd. Støtte Russland offentlig. Å ikke kjempe for en ren skiskyttersport i det hele tatt..., skriver hun i en e-post til NRK.

Ingen av utøverne vil spekulere i hvorfor IBU, ifølge dem, har unnlatt å lytte til deres oppfordringer, men samtlige sier de ikke er overrasket over politietterforskningen som pågår akkurat nå.

Koukalová sier hun «bare har ventet på at noe skulle skje», og sier hun «ikke har noen grunn til å ikke tro på påstandene». Det kan du lese mer om i en egen artikkel her.

Tror mange vegrer seg for å si fra

Samuelsson er skuffet over å ha mottatt det han kaller «standardsvar» fra IBU på e-postene.

– Jeg opplever en ignoranse. De bryr seg ikke om hva vi aktive sier og tar oss ikke på alvor, noe vi skulle ønsket de kunne gjøre, sier han.

– Hvordan ser skiskytterne på sitt eget forbund?

– Generelt vil jeg si at tilliten er svekket, sier Samuelsson.

Han var en av flere som valgte å boikotte verdenscupen i Russland. Det samme gjorde det kanadiske, det tsjekkiske og det amerikanske laget. Det norske laget valgte å delta.

Samuelsson mener mange utøvere vegrer seg for å si hva de egentlig mener når de blir spurt av media og andre.

– Jeg vet at det finnes en enorm støtte i hele skiskyttersirkuset mot å ha skiskyting i Russland. Men det er mange som ikke vil uttale seg av ulike årsaker. Det er det som blir problematisk. Man lykkes ikke med å få fram den egentlige stemningen i verdenscupsirkuset, sier han.

Norske utøvere skrev ikke e-post

Erlend Slokvik, som er president i det norske skiskytterforbundet, er godt kjent med «e-post-kampanjen» som pågikk i vinter. Men så vidt han vet, var ingen norske skiskyttere med på den.

– Jeg tror ikke noen av løperne våre sendte brev, men det var et opprop året før der Ole Einar skrev under, blant annet. Vi i styret sendte et brev til IBU i desember 2016 der vi oppfordret til ikke å ha konkurranser i Russland. I vinter jobbet vi sammen med andre nasjoner om å lage et felles brev, men siden det var så mange utøvere som sa fra, tenkte vi at det ikke var nødvendig, sier han.

– Hvorfor var det ingen norske som var med på å skrive e-post?

– Det går nok på den holdningen at de ikke vil blande politikk og sport. De vil heller at vi skal ta det. Men i prinsippet syntes de at det skulle bli flyttet, men da det ble der, så ønsket de å gå, sier Slokvik.