Luis Enrique prøvde å legge kortene på bordet da han beskrev sitt lags prestasjon i Paris tirsdag kveld, men alt han gjorde var å levere en underdrivelse.
– Det var en katastrofal kveld, sa Barcelona-sjefen.
Dessverre for ham var dette mye verre enn som så.
Dette var den typen resultat som får nøytrale til å gispe etter luft, journalister til å bla i historiebøkene og styreformenn til å sparke trenere. Det var 4–0; et sjokk.
Og det verste for Barça var at det kunne vært enda verre.
Overkjøringen
La det ikke være tvil: Dette var et av de mest sviende nederlagene klubben har gått på siden mesterligaen ble opprettet i 1992.
PSG presset gjestene i senk i begynnelsen, tok ledelsen, la seg tilbake og kontret inn mål etter mål. Det var ingen revolusjonerende taktikk av Unai Emery, men få har utført den like godt.
Spesielt den fysiske forskjellen var enorm. Franskmennenes energiske midtbanetrio gjorde Sergio Busquets til en saltstøtte, mens Andrés Iniesta må ha tuslet av gresset med et par nye grå hår på hodet. PSG løp 8,2 kilometer lenger enn Barça.
Gang på gang stormet de gjennom store hull i midtbaneleddet, utfordret forsvaret og skapte sjanser.
Vanligvis trenger motstandere litt flaks for å slå et slikt storlag. Her hadde PSG 16 skudd, 13 innenfor feltet og 10 på mål. Gjestene hadde syv totalt og ett på mål.
Det var utklassing i begge ender. Selv Lionel Messi så ut som et spøkelse.
Athen, München, Paris
Har man noen gang sett lignende? Så vidt.
Kun tre ganger tidligere har Barça tapt med fire mål i mesterligaen (alle gangene 4–0). De ble knust av Bayern München i 2013, men det var med en halvskadet Messi samt Carles Puyol og Javier Mascherano ute.
I Paris stilte stjernene uten skader. Det fantes ingen unnskyldninger.
I 1997 tapte katalanerne 4–0 mot Dynamo Kiev under Louis van Gaal, men det var kun i gruppespillet og involverte et rødt kort.
Skal man finne forrige gang et Barça-lag med lignende status tapte på så sjokkerende vis i en storkamp, må man tilbake til 1994, da Johan Cruyffs mannskap tapte 4–0 i finalen mot Fabio Capellos AC Milan i Athen.
Det er altså i en slik kontekst dette nederlaget hører hjemme.
Slik slår man Barça
Kunne man ha forutsett en slik smell? De færreste kan hevde å ha spådd noe slikt, men det er sant at Barça har slitt i lignende kamper denne sesongen.
Faresignalene har vært flere. De har tapt 4–3 mot Celta Vigo, 3–1 mot Manchester City og 2–1 mot Athletic Club.
Alle disse lagene har et spesielt fellestrekk: De har presset Barça høyt.
Også Sevilla og Real Sociedad har gjort noe lignende, men uten å få full betaling. Sevilla tapte 2–1 fordi Messi briljerte, mens Real Sociedad brente store sjanser og hadde et mål feilaktig annullert. Selv Luis Enrique innrømmet at poengdelingen i San Sebastián var et ran.
– Det blir veldig vanskelig å vinne La Liga om vi spiller slik, sa Gerard Piqué etter kampen.
For mye press på Messi
Det hadde han rett i. Og det som virker klart etter PSG-kampen, er at Barça ikke har forbedret seg siden den fadesen i november.
Luis Enrique visste at PSG kom til å presse høyt fra start. Likevel var spillerne hjelpeløse.
Det er slike kamper som viser hvor laget virkelig ligger. Nivåforskjellene mellom de store og de små i La Liga er så betydelige at gigantene fint kan vinne 6–0 borte, slik de gjorde borte mot Alavés forrige lørdag, og likevel ha store problemer i laget.
Såpass gode er spillerne. Spesielt Messi har ofte reddet laget på egen hånd denne sesongen.
Men når en sterk motstander presser høyt, settes forsvaret og midtbanen på prøve. Kravene til presisjon og samhandling skrus opp, det taktiske systemet testes, og de svakere medlemmene av førsteelleveren må prestere. Mot PSG sto Barça til stryk på alle områder.
Spørsmål til Luis Enrique
Og selvsagt vinner man ikke store trofeer uten å slå de beste. Barça er i finalen i cupen, men ligger ett poeng bak Real Madrid i La Liga med to kamper mer spilt.
I mesterligaen vil de nesten garantert ryke ut før kvartfinalen, for første gang siden 2007. Ingen har noen gang gått videre fra en utslagsrunde med 0–4-tap i først kamp siden turneringens forgjenger, Europacupen, ble dannet i 1955.
Slikt gjør det naturlig å stille spørsmål ved treneren.
Det er nemlig utvilsomt at Barça går i feil retning under Luis Enrique. De har kollapset i for mange kamper denne sesongen, og poengfangsten så langt er den verste siden han tok jobben.
Det ble tre store trofeer i 2015 og to i 2016, men sannsynligvis kun ett i 2017.
Man kan si at det bare skulle mangle om nivået falt litt, siden det var så høyt i 2014/15. Samtidig bør man stille visse krav når man har Messi, Neymar og Suárez til rådighet.
Luis Enrique har heller ikke funnet taktiske løsninger på problemene, mens flere fans forblir nysgjerrige på hvorfor Ivan Rakitić stadig sliter benken.
Nye spillere, nye ideer
Det har ikke hjulpet at klubben har sviktet på overgangsmarkedet. Barça har ikke angret på at de hentet Samuel Umtiti i sommer, men André Gomes og Paco Alcácer har floppet, mens heller ikke Jasper Cillessen og Lucas Digne forsterker førstelaget.
Det er akkurat nå at de kunne trengt solide forsterkninger, slik at Luis Enrique har alternativer som kan bidra til å løfte laget de neste månedene.
For klarer han ikke det, kan man forvente bytter til sommeren. Flere av de nye spillerne samt de som dekker de defensive posisjonene kan kastes ut, mens smellen i Paris er den typen resultat som fort kan koste Luis Enrique jobben.
Slikt skulle bare mangle. Dette er en klubb som trenger nye impulser på flere områder.