Den amerikanske menneskerettighetsforkjemper Martin Luther Kings legendariske tale fra Washington i 1963 har selvsagt like lite med Fifa-kongressen i Qatar som de fleste andre sammenhenger den trekkes inn i å gjøre.
Men la oss anerkjenne den historiske linjen som faktisk går gjennom nesten 60 år med rettighetskamp til dét den norske fotballpresidentens fortalte verdens fotballedere fra talerstolen i Doha.
«I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.»
For det dreier seg fortsatt om å drømme om en bedre verden og et mer rettferdig samfunn, denne gang satt i en fotball-kontekst.
Den oransje ballen
Talen til Lise Klaveness var et rent bestillingsverk.
Den var påtvunget den sittende fotballpresident fra et kritisk og ekstraordinært fotballting i juni 2021.
Og det var en oppgave alle skjønte ingen egentlig ønsket seg.
Det var Lise Klaveness som fikk den.
Det var Lise Klaveness som brukte sin egen redsel for å måtte utfordre en tradisjon, et regime og en kultur, som hadde fått utviklet seg ukorrigert gjennom altfor mange tiår.
Det var Lise Klaveness som kritiserte Fifa for måten de forholdt seg til menneskerettigheter, legning, likestilling og Russland på, på en måte veldig få, om noen, har gjort før.
Det var Lise Klaveness som fortalte verden om en illeluktende, oransje fotball.
De to norske stjerner
Det var debuten til fotballpresident Klaveness på den virkelig store fotballscene.
Og ingen hadde kritisert henne om hun hadde valgt en mye mer moderat tilnærming fra talerstolen.
I stedet virket det som om hun hentet inspirasjon fra Norges fiksstjerne på fotballhimmelen – han som har gjort dette med spektakulære debuter til en egen kunstart.
Da Erling Braut Haaland spilte sin første mesterligakamp, for Red Bull Salzburg mot Genk høsten 2019, skåret han hat trick i løpet av den første omgangen.
Da suksessen i Salzburg brakte Haaland til Borussia Dortmund kom han inn som innbytter i det 65. minutt i debuten. Innen kampen var over, hadde Haaland skåret hat trick.
Før Haaland rakk å svare en hel fotballverden på spørsmålet om hvilken klubb han nå skal debutere for, fikk han norsk selskap på fotballens øverste stjernehimmel.
Etter enda en debutant med helt spesielle evner har Norge nå to internasjonale stjerner på fotballhimmelen.
Ingen av dem skal til VM i Qatar i slutten av 2022.
Kun i det ene tilfellet er dette noe som gleder arrangørene og Fifa.
Ingen overraskelse for Infantino
Fifa-president Gianni Infantino er adressat for veldig mye av kritikken Klaveness kom med gjennom 352 intense sekunder på talerstolen.
Og Infantino visste hva som kom.
Derfor hadde han allerede prøvd å begrense taletiden til den norske fotballpresidenten til 3 minutter.
Derfor prøvde han å komme kritikken i forkjøpet ved å skryte av den milliarden dollar Fifa skal bruke på å utvikle fotballen for jordens kvinner.
Han sa ingenting om hvor stort tallet er for mennene.
Og skjønte nok snart at han likevel ikke var forberedt på hva som kom.
For kritikken var nådeløs. Og samtidig presis.
Og for mye for Fifa, på et tidspunkt hvor de heller vil ha fokus på VM-festen de snart skal bedøve verdens bevissthet med.
Den qatarske VM-sjefen Hassan Al-Thawadi gikk på talerstolen og uttrykte sin sårhet over at Klaveness og Norge ikke har uttrykt kritikken direkte overfor dem.
Dette var aldri mandatet. Og Al-Thawadi vet det godt.
Så vel de qatarske arrangørene som Fifa visste hva som kom.
Og hvordan de skulle spille sjokkert og såret. Og være så infantile at Fifa-president Infantino nektet å svare på spørsmål om Klaveness på pressekonferansen i bakkant.
Imponerende og betydningsløs
Likevel var talen til Lise Klaveness ikke bare enormt sterk retorisk, med sin drøm om at det i fremtiden finnes plass for at mennesker skal behandles likt, uavhengig av legning, kjønn eller nasjonalitet.
Og sin oransje fotball.
Martin Luther King hadde i all nøkternhet sannsynligvis vært stolt.
For visjonen er den samme, om den enn er begrenset til fotballens verden i dette tilfellet.
Den første internasjonale opptreden til Lise Klaveness som fotballpresident var like imponerende som den var betydningsløs, rent umiddelbart.
Det kommer ingen reelle endringer i Fifa eller Qatar som følge av dette.
Men den tente noe – en drøm om hva moderne fotball en gang kan bli. Og hva det er mulig å si, også i så tungt regisserte forsamlinger som dette.
Derfor ga altså talen til Lise Klaveness håp.
Og plantet en helt utopisk drøm.
For etter at hun hadde gått ned fra talerstolen, tok det påfallende kort tid før man skulle juble for annonseringen av at Gianni Infantino stiller til gjenvalg neste år. For det som forhåpentligvis blir den tredje og siste presidentperiode.
Flere får man ikke. I 2027 skal Fifa bestemme seg for veien videre.
Den neste Fifa-presidenten?
I en verden som setter helt andre krav.
Hvem skal da styre verdens største idrett?
Er det en tidligere qatarsk VM-sjef?
Enda en sveitser?
Eller så vi den neste Fifa-presidenten på talerstolen i Doha denne torsdagen?
Er verden moden for en som til de grader representerer en ny tidsalder?
Som forteller verden om sin stinkende oransje fotball?
Sannsynligvis ikke.
Men én ting lærte vi alle denne torsdagen:
Det ér faktisk lov å drømme, selv når det dreier seg om Fifa.