– Eg har vel 15 par i rotasjonen min, seier Nordås til NRK.
Utanfor leilegheita, like ved Klepp stasjon, står det to skostativ fylte til randa av løpesko. Nordås har tolv par utstilte, mens kjærasten Oda Andersen Lundeby er oppi i 13.
I tillegg kjem dei som ligg i skapet innanfor døra, og dessutan nokon piggsko. Han ramsar opp ulike formål, kvalitetar og underlag.
Hadde han vore ein relativt vanleg person med moderate til sterke ambisjonar i gateløpet i vår, meiner han tre par sko er nødvendige. Ikkje færre.
– Eg ville hatt ein konkurransesko, som du bruker til spesifikke intervalløkter og sjølve konkurransen, viss det stort sett er på asfalt.
– Så ville eg hatt ein veldig godt dempa mengdesko, som du kan ta på viss du må springe på hardt underlag og det er skikkeleg rolege turar.
– Og så ein kombisko, som er rask nok til intervall, godt nok dempa til å springe roleg, stabil nok til at du kan ta den ut på litt stig og grus, men godt nok dempa til asfalt. Ja, ein sko du kan varme opp med og bruke til litt ulikt intervalløkter.
Sjølv reknar han seg fram til at han er innom rundt ti ulike par i løpet av vekas 14 økter. Det er eigne sko til langtur, mølletur, intervalløkter, løping på asfalt og grus.
To til kvart formål – eitt til konkurranse
Karoline Bjerkeli Grøvdal har hakka færre skopar i rotasjonen sin, men ho vekslar mellom fire–fem skopar i løpet av månadene. Ho meiner det er éi felle ein bør vakte seg for:
– Eg trur mange har eit par som dei berre bruker heilt til dei er slitne ut.
– Eg ville hatt to intervallsko og to mengdesko som ein kan rotere på, seier Grøvdal, som nyleg vann halvmaraton i New York.
TERRENGDRONNING: Karoline Bjerkeli Grøvdal vann EM i terrengløp for tredje året på rad i desember 2023.
Foto: Geert Vanden Wijngaert / APHo anbefaler å byte mellom ulike par til ulik belastning. Og så vil ho ha eitt par konkurransesko som er ferskast mogleg.
– Sånn som i New York, da opna eg eit par nye ... Eg hadde ei økt før, men da vil eg nesten ha på meg eit heilt nytt par. Da spring eg kanskje to–tre gateløp med dei, og så går det over til å bli ein treningssko, forklarer Grøvdal.
Haldbarheit for superskoa
Ein grunn til å byte ut skoa er for å variere belastning og minske skaderisiko, ein annan er slitasjen som oppstår etter kvart som kilometerstanden aukar.
I ein artikkel publisert i The Scandinavian Journal of Medicine and Science, har ei gruppe med spanske forskarar komme fram til levetida på dei moderne superskoa. Dei har samanlikna sko med vanleg skum (EVA) og «superskum» (PEBA).
Dei mest interessante funna kan samanfattast slik:
- Nye sko med PEBA-skum hadde 1,8 prosent betre løpsøkonomi
- Da skoa passerte 450 kilometer, var det ingen forskjell
- Skummet trong eitt døgns tid på å hente seg inn
Studien har vel å merke berre hatt mannlege deltakarar.
Nordås reflekterer slik over funna:
– Eg ville jo aldri ha brukt ein sko med superskum i konkurranse, dersom ein har sprunge meir enn 100 kilometer i dei. Det er liksom grensa mi. Det er klart at det sikkert vil vere ein effekt inntil 450, men som ein rein konkurransesko skal han vere så ny som mogleg.
VM-bronsevinnaren kastar likevel ikkje sko sjølv om bruken tærer på skummet:
– Du kan godt springe 800–900 kilometer med dei. Også får du eit ekstra løft når du tar på den nye skoa, men ... For min del har det ikkje noko å seie det daglege. Det har jo ikkje noko si om effekten går ut etter 450 kilometer. Eg fortset å springe med dei til eg ser at det blir hol eller eit eller anna, seier Nordås.