– Det vanskelig å oppleve at ei venninne har problemer med mat og kosthold, og vite hvordan man skal være som venninne. Det kan være krevende, sier Marit Bjørgen.
Derfor har hun følgende råd:
– Det er viktig at foreldre og ikke minst trenere er der, at man følger opp ungdommen, er til stede og prater med dem. Kanskje skal venninne få være venninne, og så får heller andre ta oppgaven med å ta praten, sier hun til NRK.
Bare seks uker at hun ble mamma for andre gang, tok Bjørgen i helga med seg minstegutten Ola på «jentecamp» i regi av organisasjonen Sunn Idrett.
«Kan du spise det der?»
Sunn Idrett jobber blant annet for å forebygge spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere. Ambassadør Bjørgen prøver å videreføre holdningene og vanene som lå til grunn for sin suksess.
Å spise nok gjennom hele karrieren var en bærebjelke for verdens beste langrennsløper gjennom tidene.
KROPP I BALANSE: Marit Bjørgen takker et naturlig forhold til mat for at hun kunne bli mamma mens hun fortsatt var aktiv på toppnivå.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Jeg har kost meg rundt matbordet. Jeg har ofte fått spørsmål på butikken, «kan du spise det der». Men er det noen som kan spise det, så er det jo jeg som trener så mye, sier Bjørgen.
– Jeg har kost meg med alle måltider. Skal jeg gå ifra matbordet, skal jeg være god og mett, det har vært fokuset. Jeg trente 800–1000 timer og var avhengig av å få i meg næring, det er det som er drivstoffet vårt, og det er kanskje derfor jeg har lyktes uten både skader og store sykdomsavbrekk, fortsetter hun.
Skremt professor
Men ikke alle idrettsutøvere har et like avslappet forhold til mat som Marit Bjørgen. I desember slo NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen via NRK full alarm om tingenes tilstand i norsk idrett.
– Vi har hatt dette problemet i mange år, men det har ikke vært så ille som denne høsten her. Jeg blir helt skremt av alle telefonene jeg får fra bekymrede og dyktige trenere som ser problemet tidlig og ønsker å gjøre noe med det, sa Sundgot-Borgen.
– Det er gjerne de som er nest best og de som håper å kvalifisere seg, enten det er krets-, junior- eller seniorlag, som kommer på feil spor når det gjelder denne slankedelen, utdypet hun.
Samtidig snakket den amerikanske toppløperen Jessica Diggins ut om sine spiseforstyrrelser i tenåra.
– Jeg trengte profesjonell hjelp for å bli bedre. Så når jeg hører historier om unge som sliter, blir jeg virkelig trist, for jeg vet hvordan det føles å være i deres sko. Jeg håper inderlig de får hjelp, og at folk rundt dem – trenere, lagkamerater og foreldre – støtter, viser forståelse og anerkjenner at det er et problem som krever at noen griper inn, sa Diggins til NRK.
Den vanskelige førstepraten
Bjørgen plasserer altså hovedansvaret for dette på foreldre og trenere.
– Det er vanskelig å ta den første praten, men jeg tror det er viktig. Det er bedre å ta en prat for mye enn å ikke gjøre det, for det er viktig å fange opp saker tidlig, sier hun.
Som mamma til Marius (3) og Ola (6 uker) er hun innstilt på å være ekstra våken når guttene nærmer seg tenåra.
– Jeg tror man har et instinkt som mamma, men det er viktig å være nysgjerrig. Å være der, prate og være nysgjerrig er viktig. At man føler seg trygg på mamma og kan prate om alt, sier hun.
TIDENES BESTE: Ingen har flere OL-gull, ingen har flere VM-gull og ingen har flere verdenscupseirer enn Marit Bjørgen.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix– Forsiktig med å vise bilder av kroppene våre
Bjørgen innser at hennes egne barn, og dagens tenåringer, lever i et annerledes samfunn enn det hun selv vokste opp i på Rognes på 80-tallet.
– Det er mye større press utenfra nå enn da jeg vokste opp. Vi hadde ikke internett og Instagram. Man vil prestere på alle områder, man vil se bra ut, man vil ha masse venner, masse «likes», man vil prestere inne idretten. Det kan være krevende for ungdommen, fastslår hun.
Derfor er Marit Bjørgen bevisst sin rolle som forbilde. Og derfor støtter hun Astrid Uhrenholdt Jacobsens oppfordring om at landslagsløperne i langrenn bør tenke nøye igjennom hva slags bilder de legger ut i sosiale medier.
– Jeg tror det er viktig, ikke minst for dem som er på landslag og er i toppen. Jeg tror ikke en 16-åring skal sammenligne seg med verdens beste langrennsløper, for her snakker vi små marginer og folk som har trent i mange år. Da skal vi være forsiktig med å dele bilder av våre kropper også, sier hun til NRK.
