NIH-professor slår full alarm om spiseforstyrrelser i langrenn

Det forteller Sundgot-Borgen, ikke bare professor ved seksjons for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole, men også spesialist på spiseforstyrrelser og vektregulering hos idrettsutøvere.

Alvorlig bekymret

Hun innleder dette intervjuet med NRK med å si at hun generelt er bekymret for slankepresset i idrett- og toppidretten, før hun legger til at «det nå er tydelig at det er store problemer i langrenn».

– Slankehysteri er gjentakende år etter år. Det begynner i august og er på det verste i november og desember. Jeg er alvorlig bekymret for alle de unge utøverne som blir liggende igjen i grøfta fordi de slanker seg syke, sier Sundgot-Borgen.

Gjelder de som er nest best

Hun understreker at en rekke utøvere har en genetikk som gjør at de helt naturlig har slanke kropper, men at det ikke må bli slik at alle skal slanke seg inn i en sånn kropp. Sundgot-Borgen er også vár med å kritisere utøvere og trenere.

Hun mener de balanserer på en knivsegg og skal ta ut marginene. «Det er det som er toppidrettens natur», melder hun. Men det er et stort «men», ifølge NIH-professoren.

Hun mener nemlig at vekt og vektreduksjon i idretten ukritisk brukes som et prestasjonsparameter for å bli best. «Det blir jo helt feil», sier Sundgot-Borgen, og legger til at utøverne da naturlig nok kan bli syke.

– Det er gjerne de som er nest best og de som håper å kvalifisere seg, enten det er krets-, junior-, eller seniorlag, som kommer på feil spor når det gjelder denne slankedelen, sier hun.

Se hvilke tiltak Sundgot-Borgen foreslår forbedres i faktaboks i bunnen av saken.

– Ikke så ille som denne høsten her

Sundgot-Borgen vurderer situasjonen i langrenns-Norge slik:

– Vi har hatt dette problemet i mange år, men det har ikke vært så ille som denne høsten her. Jeg blir helt skremt av alle telefonene jeg får fra bekymrede og dyktige trenere som ser problemet tidlig og ønsker å gjøre noe med det, sier hun.

– Og det er fra utøvere selv, fra venninner, fra fastleger. Det er nærmest et hysteri der ute, blandet med fortvilelse, og kanskje mest fra fortvilte foreldre. Jeg får servert historier fra løpere som innrømmer at de plukker lommene fulle av stein når de skal veies for å skjule at de har gått ned i vekt, sier Sundgot-Borgen – og påpeker at vektkontroll sikkert har en hensikt som forebyggende tiltak for å unngå vektreduksjon, men at dét ikke er løsningen.

Hun mener for eksempel at mange tror at «hvis man går ned noen kilo, så er seierspallen neste». «Den feilkoblingen må vi få vekk», kommer det kontant fra NIH-professoren.

Spør om ledere er for feige

– Hvem sitt ansvar er dette til syvende og sist?

– Det er helt klart et lederansvar. Samtidig ser jeg utfordringen med at dette er et tema det fortsatt ikke skal snakkes om. Da må lederne sørge for å være tett på og fange opp signaler og se hva som foregår. Og det trenger man ikke medisinsk kompetanse for å oppdage i mange tilfeller. Og da spør jeg meg om de er for feige til å ta nødvendige grep for å legge til rette for at utøverne kan ivareta helsen sin samtidig som de kan prestere.

Tema i mange år

Denne tematikken i langrenn har kommet opp med jevne mellomrom. I 2005 skrev VG at 30 prosent av utøvere, fra krets-, junior-, og seniornivå slet med en form for spiseforstyrrelse.

I 2009 tok Øystein «Pølsa» Pettersen et oppgjør med norsk langrennsledelses holdning til spiseforstyrrelser. Han fikk full støtte av tidligere toppløper Hilde Gjermundshaug Pedersen.

Også i 2017 var spisevegring i toppidretten et tema. Da skrev Dagbladet at skiledelsen oppfordret elitelagene til å tenke nøye gjennom hva slags bilder de la ut i sosiale medier.

Og nå slår Sundgot-Borgen alarm igjen.

Har nulltoleranse

NRK møter landslagslege i Norges Skiforbund, Øystein Andersen, utenfor Olympiatoppen i Oslo. På spørsmål om han deler NIH-professorens bilde av spiseforstyrrelser i langrenn, svarer Andersen at skiforbundet og Sundgot-Borgen har en felles målsetting og et ønske om friske og raske utøvere.

Han legger til at han er glad for at de har et fokus på det, og at det er naturlig å heie på en instans som Sunn Idrett (samarbeidsprosjekt mellom ulike særforbund med støtte fra NIF og Olympiatoppen, journ.anm) i en sånn sammenheng. Han viser til at Sunn Idrett har kompetanse som er viktig å benytte seg av dersom man føler at dette er et sted skoen trykker.

– Ingen er større forbilder enn norske jenter og gutter på elitelag. Hvordan føler du at de bidrar i denne tematikken, som Sundgot-Borgen peker på som et åpenbart problem?

– Alle som er involvert i idrett må ta de utfordringene på alvor. Det er kjent at de som driver med utholdenhetsidrett, sammenlignet med andre plasser, har en noe større andel av de som har utfordringer med tanke på ernæring.

– Har NSF, med deg, trenere og ledere, et ansvar for å gjøre tiltak overfor de som er på junior-, krets- og rekruttlag, samt seniorer som har en satsing utenfor landslaget, i denne tematikken?

– Ja, fordi vi har helseattesten som er vår måte å følge opp utøvere som skal på representasjon. Ingen som ikke har godkjent helseattest skal gå skirenn for Norge.

– Er det sånn at du ikke deler Sundgot-Borgens bekymringer?

– Jeg sitter ikke på objektive tall som kan bekrefte eller dementere det, men det jeg er opptatt av, er at Sunn Idrett er organet som skal hjelpe de utøverne som er i aldersgruppen fra 13 år og opp. Og selvfølgelig heier vi på Sunn Idrett.

– Hun sier også at dette er et lederansvar. Er dere tydelige på at det i NSF er nulltoleranse for ukultur som handler om slanking og slankeprat?

– Ja, absolutt. Det har vi nulltoleranse på. Her har vi fokus på at helsen går foran prestasjonen, sier Andersen.

Viktige rollemodeller

Sundgot-Borgen nevner som et godt eksempel i denne debatten at flere landslagsjenter i fjor gikk ut og tok avstand fra kroppspress.

– De er viktige rollemodeller og forbilder for unge utøvere, og da er det viktig at de kan gå ut og fortelle hvor viktig det er å spise smart, samtidig som man trener smart, og at det er det som skal til for å bli best – ikke å slanke seg. Jeg opplever at noen av landslagsjentene har vært veldig bevisste der.

– Hva er din oppfordring til landslagssjef Vidar Løfshus, trenerne på elitenivå og helt opp til langrennskomiteen?

– At de som ansvarlige ledere kommuniserer tydelige at det er nulltoleranse for ukulturen med slanking og slankeprat, sier NIH-professoren.