Det ble en tung sesongåpningen i Ruka for Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Skiløperen ble nummer ti på 10 km. Etter søndagens renn var 29-åringen fristet til å gi seg.
– Akkurat der og da så hadde jeg det, men så er det slik at når man står midt oppi alle følelsene tenker man ikke helt klart heller, sier Uhrenholdt Jacobsen til NRK.
- Les også:
– Akutt motivasjonssvikt
Den norske langrennsløperen hadde en dårlig følelse etter rennet. Der og da var det ikke morsomt å gå skirenn.
– Det føltes ut som om jeg var på feil plass egentlig. Jeg føler at det skal være litt morsommere å gå skirenn enn det var forrige helg, forklarer hun.
– Har du funnet ut hva som var galt?
– Ikke egentlig. Det var en akutt motivasjonssvikt, men den varte heldigvis ikke så veldig lenge. Jeg tror det skal bli bra igjen, utdyper Uhrenholdt Jacobsen.
2500 skritt
Etter rennet har 29-åringen brukt tiden til å hente seg inn og samle krefter inn mot verdenscupen på Lillehammer til helgen. Det ble hviledag både mandag og tirsdag, mest for hodes skyld.
– Jeg var veldig inaktiv. Jeg tror klokken min viste 2500 skritt både mandag og tirsdag.
– Hva er det vanlige for deg?
– Over 20 000.
- Les også:
– Ilden må tennes igjen
Det er nemlig i hodet det sitter for skiløperen. Kroppen fungerer fint. De siste dagene har Uhrenholdt Jacobsen tenkt mye. At hun tar en plass på laget og at hun sliter med motivasjonen er noe hun har tenkt en god del på. Hun stiller krav til seg selv.
– Jeg er jo en tenker da. Det er litt slik at jeg har vært med lenge og jeg vet da at det kan være slike perioder. Det er ganske små kvoter og jeg vet at jeg er god nok for en av plassene, men samtidig synes jeg at det ikke er greit å ta en av de plassene hvis jeg ikke syns det er morsommere enn forrige helg, forklarer hun.
Torsdag testet hun løypen på Lillehammer og det var godt for henne å få i gang kroppen igjen. Før helgens verdenscup har hun ikke noen dårlig følelse og forventer mer av seg enn det hun viste i Ruka.
Nå ser hun frem til løpene før jul og Tour de Ski. 29-åringen mener motivasjonen er på vei tilbake. I helgen håper hun å være litt mer på hugget og kjempe mer i løypen.
– Jeg lar meg ikke motivere av verken resultater, berømmelse eller noe annet. Det må være den ilden inne som må tennes igjen. Jeg tror jeg er godt på vei der da.