Akademiproduktet som kan løse Pogba-problemet

José Mourinho sponses av Jaguar, så man skulle tro han visste litt om hvordan man får mest mulig ut av luksuriøse investeringer.

Bruken av Paul Pogba har imidlertid tydet på det motsatte.

Stjernen som kom fra Juventus for 900 millioner kroner i 2016, skal være motoren som driver Manchester United fremover. Få playmakere har en lignende blanding av fysikk, overblikk og målteft.

Derfor er det så rart at Mourinho lenge har gitt ham en restriktiv rolle på banen. Det virker bortkastet å kjøpe en så talentfull spiller, for så å ikke utnytte hele ferdighetsregisteret.

Det er litt som å kjøre en sportsbil i 50-sonen.

Strålende mot Sveits

Prioriteringen er spesielt merkelig når man ser på alt som tilsier at Pogba bør gis mer frihet.

Franskmannen herjet i Juventus som venstre indreløper. Med to midtbanespillere bak seg stormet han inn i farlige soner, hvor han driblet, fyrte av kanoner og avsluttet angrep.

Da han spilte for Frankrike i EM i 2016, slet han i en dypere rolle i 4-2-3-1. Kun mot Sveits, da han spilte venstre indreløper, fikk han vist hva han kunne.

Så da United hentet ham samme sommer, virket det klart at Mourinho burde bruke ham i 4-3-3. Likevel har treneren kun gjort det unntaksvis – til tross for at Pogba har fortsatt å vise at han hører hjemme i en annen rolle.

Giggs vs Mourinho

Husk for eksempel starten av denne sesongen, da United for ut av startblokken med fire strake seiere. Pogba så ut til å storspille i 4-2-3-1, med to mål og to målgivende.

Men høydepunktene hans kom mot slutten av oppgjørene, da Mourinho hadde gjort defensive bytter og gitt ham frihet til å ta kontringer. Tre av de fire målinvolveringene kom i løpet av de siste 10 minuttene.

Mot Everton 1. januar fikk Pogba sjansen som venstre indreløper. Han skapte to mål i en av Uniteds beste kamper denne sesongen.

Så hvorfor lar ikke Mourinho ham beholde rollen?

Én grunn ser ut til å være at Mourinho ønsker alt på en gang. Han krever at Pogba både angriper og forsvarer seg i 4-2-3-1. Da Ryan Giggs påpekte at Pogba burde få en «boks til boks»-rolle, sa Mourinho seg uenig i hva begrepet betydde.

– Folk sier nå at boks til boks betyr at man ikke forsvarer seg. Det er ikke boks-til-boks; det er heller å bli værende igjen i boksen! sa Mourinho.

Farlige rom

Men Mourinho forenklet poenget: Det er store forskjeller mellom å spille boks til boks i 4-3-3 og 4-2-3-1. Og de påvirker Pogba.

Som indreløper har Pogba mer frihet, pluss to midtbanespillere bak seg som kan finne ham med pasninger i mellomrommet. Han opererer nærmere kanten, i en sone på utsiden av motstanderens sentrale midtbanespillere som ofte er vanskelig å forsvare.

Han trenger ikke komme dypt i banen for å bygge angrep. Når Pogba spiller i 4-2-3-1, må han ofte ned til stopperne for å hente ballen.

I 4-3-3 vil også Pogba kunne utnytte det farlige rommet mellom motstanderens forsvar og midtbane, som nå brukes av den offensive midtbanespilleren, Jesse Lingard.

Det handler altså ikke først og fremst om defensivt arbeid, men heller om posisjonene Pogba kan innta når United har ballen.

Benket og vraket

Dermed er det for enkelt å si at Pogba kun er «midtbanespiller» og derfor bør kunne passe inn hvor som helst. De to rollene er så ulike at Pogba skal ha spurt Mourinho om å få spille indreløper, ifølge britiske aviser.

At Pogba ikke har fått viljen sin, har skapt minst to problemer.

Det ene er Pogbas form. De siste tre ligakampene har han enten blitt tatt av banen eller blitt vraket. Vanligvis spiller han 90 minutter. Mot Sevilla onsdag ble han igjen benket, før Ander Herreras skade tvang Mourinho til å bytte ham inn.

Mourinho har sagt han er misfornøyd med Pogbas prestasjoner, som er forståelig. Men kanskje hadde den vært bedre om Pogba hadde fått spille der han er best?

Det andre problemet er at Pogba ikke virker egnet til å ta den defensive jobben.

Misunnelig på Lampard

For man merker at han ikke er vant til å spille dypt. I 4-2-3-1 ligger han ofte for høyt i banen og glemmer å beskytte forsvaret. Spesielt borte mot Tottenham i januar, da United tapte fortjent 2–0, var Nemanja Matić isolert.

Det hjelper heller ikke at United bruker tre offensive midtbanespillere foran Pogba. Matić er ofte midtbanens eneste skikkelige ballvinner.

Mourinho pleide ikke å bygge lag slik. I Porto fra 2002 til 2004 hadde han tre arbeidshester bak playmakeren Deco. I Chelsea fra 2004 til 2007 hadde han Claude Makélélé, Tiago Mendes og Frank Lampard foran forsvaret. Lampard hadde rollen Pogba ønsker seg nå: Han jobbet hjemover, men kunne alltid angripe med to spillere bak seg.

Mourinhos midtbanetrio nå er Pogba, Matić og Lingard. Det oser ikke akkurat av defensiv disiplin, og man ser det på banen. At United har sluppet inn færrest mål i ligaen, handler mer om David de Geas briljans enn en solid lagstruktur.

LES OGSÅ: Hvor viktig har David de Gea vært for United?

Lovende løsning

Så hvorfor ikke vrake Lingard og fortsette med 4-3-3, som Mourinho la om til mot Sevilla?

Det finnes noen motargumenter. Systemet gir kun plass til to av de fem offensive midtbanespillerne: Lingard, Alexis Sánchez, Juan Mata, Marcus Rashford og Anthony Martial. Pogba var indreløper mot Sevilla, uten at verken han eller laget imponerte.

Og de to førstevalgene til den andre indreløperrollen, Herrera og Marouane Fellaini, er skadet.

Likevel er fordelene med 4-3-3 flere enn ulempene. Mourinho kan gi den andre indreløperrollen til Scott McTominay, akademiproduktet som har fysikken og disiplinen treneren liker, og som startet i Spania. Et slikt trekk vil ikke løse alle problemene til United, men det bør gi dem bedre balanse og forsvaret mer hjelp. Dessuten vil Mourinho få utviklet en lokal unggutt.

Og ikke minst: Pogba, lagets nøkkelspiller, vil endelig få spille med håndbrekket av.