Hvor viktig har David de Gea vært for United?

Ved første øyekast virker alt som normalt. Manchester United, anført av José Mourinho, har sluppet inn 16 mål på 24 kamper i Premier League, noe kun Chelsea kan matche.

De har nå spilt 594 minutter i alle turneringer uten baklengs. Det er nesten 10 timer.

Det er slike statistikker vi forbinder med kyniske, pragmatiske Mourinho. Ser man på tabellen, kan man lett tro at portugiseren nok en gang har bygget et bunnsolid lag.

Men andre tall tyder på at United faktisk ikke er så gode defensivt. Det er tross alt noe som skurrer når en tittelkandidat slipper til skudd oftere enn nyopprykkede Huddersfield.

Under all forventning

Denne sesongen har United fått 11,7 skudd mot seg per ligakamp. Det er mer enn de andre lagene innenfor topp seks, og langt mer enn lederne Manchester City (6,7). Huddersfield ligger på 11,4. Like over ligger Watford (11,8), som lekker som en sil.

Og skuddene mot United er ikke bare ufarlige forsøk fra 30 meter heller.

Den statistiske modellen «forventede mål» (på engelsk «expected goals», forkortet til «xG») kalkulerer sjansekvalitet, og brukes av store britiske medier som BBC og Sky Sports. De fleste versjonene av denne modellen viser at United burde ha sluppet inn mellom 28 og 33.

United ligger altså 12 mål under det forventede snittet, basert på størrelsen på sjansene de har sluppet til. Det eneste laget i ligaen med sammenlignbare tall, er Burnley.

Hvordan kan disse statistikkene oppstå under forsvarsspesialisten Mourinho?

• Les også: «Sjelden har det vært vanskeligere å forklare resultatene til et lag i Premier League»

Bussjåføren

Trenden virker tross alt ikke normal, verken for United eller for ham. Da Mourinho vant trofé etter trofé i Porto, Chelsea og Inter, var det alltid et pottetett forsvar som var grunnmuren.

Det er fortsatt Mourinho som innehar rekorden for antall baklengsmål i Premier League; Chelsea slapp inn 15 i hans første sesong i England, i 2004/05.

Han parkerer fortsatt bussen om han må, noe United fort kan gjøre når de gjester Tottenham onsdag kveld.

I United har han hatt mer enn ett år på seg til å gjøre laget solid, og har attpåtil hentet Nemanja Matic for å beskytte forsvaret. Det gir altså lite mening at United skal slite defensivt.

Med mindre Mourinho har forandret seg.

Klar trend

Og kanskje han har det. Dagens United står i kontrast til lagene han pleide å bygge tidligere i karrieren.

Chelsea-laget som slapp inn 15 mål, var for eksempel mer typisk Mourinho. De var mer defensive og kontringssterke. De hadde solide backer, rivjern som Claude Makélélé og Tiago på midtbanen, pluss vinger som jobbet hjemover.

Siden har Mourinho utviklet seg i en bestemt retning. Dette er listen over antall baklengsmål per kamp i sesongene han fullførte i England før United:

• Chelsea 2004/05: 0,39
• Chelsea 2005/06: 0,58
• Chelsea 2006/07: 0,63
• Chelsea 2013/14: 0,71
• Chelsea 2014/15: 0,84

I hans første år i United var snittet 0,76. Mourinho bygger ikke like solide forsvar som før.

Symbolske roller

En del av årsaken er at rollene i laget hans har endret seg.

United har nå for eksempel to tidligere vinger som backer. De dytter spisser ut på kant. De har Juan Mata som høyre ving. Og likesom Mourinho brukte Cesc Fàbregas dypt på midten i Chelsea, har han nå Paul Pogba like ved Matic sentralt. Å gi såpass offensive playmakere defensive roller var ikke noe Mourinho pleide å gjøre i starten av sin karriere.

Man kan velge å se disse trekkene enten som at Mourinho har utviklet sin stil, eller at han har prøvd å tilpasse seg Uniteds krav om offensiv fotball, likesom han prøvde å blidgjøre Chelsea-eier Roman Abramovitsj, en annen som ønsket underholdende spill.

Uansett er det naturlig at forsvaret har blitt mer sårbart. Denne sesongen har United et snitt på 0,67, men forventede mål sier at det burde ligge nærmere 1,20.

Det bemerkelsesverdige er at de ikke har sluppet inn mer.

Dyches forsvarsmur

En faktor som hjelper United med å overleve skudd imot er spillestilen. Mourinho forsvarer seg fortsatt med flere spillere bak ballen enn de fleste andre topplag.

Dette gjør det lettere å blokkere skudd samt legge press på spilleren som skyter.

Mesterne her er Burnley. De holder en kompakt lagstruktur som tvinger motspillere inn i spesielle soner hvor sjansene for at skuddet går inn er lavere. Og siden de har mange spillere bak ballen, er de flinke til å blokkere. De slipper til mange skudd, men få store sjanser.

Det motsatte er City og Liverpool, som angriper mer og står høyere. De er lagene som har færrest skudd imot, blant annet fordi de har ballen mye og vinner den tilbake høyt i banen. Men de sjansene de slipper til, er ofte store, da motstanderen får løpe i bakrom eller avslutte upresset.

Her har United noe til felles med Burnley, spesielt i storkampene. Burnley har imidlertid fordelen av at en lav andel av skuddene imot treffer målet.

Dette er ikke tilfellet med United.

Redningsmannen

Faktisk havner ett av tre skudd mot United mellom stengene. Altså kan Mourinho være takknemlig for at faksen som var ment å sende David de Gea til Real Madrid i 2015, kom gjennom for sent til at overgangen kunne fullføres.

Det finnes ingen bedre forklaring på at United slipper inn så lite. Hadde det ikke vært for De Gea, som visstnok fortsatt jaktes av Real Madrid, kunne de fort ligget utenfor topp fire.

United redder 3,3 skudd per ligakamp, som er femte mest i ligaen. Og kvaliteten på disse er høy. I desember kalkulerte statistikkbyrået Opta at De Gea i praksis hadde reddet 11,2 «forventede mål».

For to uker siden, da Sky Sports oppdaterte tallene, hadde snittet steget til 13,8. Den eneste andre keeperen som lå høyere enn 2,3, var Burnleys Nick Pope.

Vanskelig i lengden

Med andre ord har De Geas briljans kamuflert Uniteds defensive problemer.

Dette bør bekymre Mourinho, for selv de beste keeperne sliter med å opprettholde slike vanvittige tall over lang tid. Plutselig kan motstanderne bli mer kliniske. Plutselig kan marginene snu. Lag som regelmessig slipper inn få mål, baserer sin styrke på lagstrukturen, ikke bare sisteskansen.

Uniteds neste åtte kamper vil by på Spurs, Chelsea, Liverpool og Sevilla (to ganger). Mot slik motstand vil de enten måtte skjerpe seg bakover, eller håpe på at De Gea fortsetter storspillet.

Og at Real Madrid holder fingrene av fatet.