Advarer Norge mot dopingkamp: – Pass på deres gode rykte

– I dag skiller ikke straffeutmålingen mellom det som er bevisst juks, og det som ikke er det, sier skipresident Erik Røste til NRK.

Ett døgn etter at dopingdommen mot Therese Johaug slo ned i Langrenns-Norge røper skipresidenten at skiforbundet allerede 15. mai var i møte med Norges idrettsforbund (NIF) og Antidoping Norge (ADN).

Der diskuterte de blant annet hvordan dopingreglene, etter skiforbundets mening, kan bli mer rettferdig.

Skiforbundet ønsker at internasjonale dopingregler skiller mer mellom dopingtatte utøvere som blir trodd på at de ikke har dopet seg med vilje, og de som blir funnet skyldig i å ha jukset med overlegg.

Ønsket har ikke blitt mindre etter at Johaug ble utestengt i 18 måneder.

– Vi må se om regelverket egentlig er tenkt brukt på den måten det har blitt gjort i denne saken, i fortsettelsen. Det må kunne gå an å skille mellom å gjøre en feil eller tabbe, og det å bevisst jukse for å fremme prestasjoner, sier leder av langrennskomiteen, Torbjørn Skogstad.

• LES SAKEN: Johaug mister OL: – Jeg er helt knust
• LES SAKEN: Mener Johaug bør saksøke skiforbundet

– Norge må være forsiktig

Men med to ferske brudd på dopingreglementet i egne rekker tror en av verdens mest erfarne dopingjegerne i at et slikt initiativ bare vil slå tilbake mot Norge.

– Det finnes en fare i det. Når man synes at alle andre skal straffes hardt, men at mildere regler plutselig skal gjelde for egne utøvere. Det er jo et veldig ulykkelig inntrykk hvis det blir sånn. Så man må fra norsk side være litt forsiktige her, synes jeg, sier svenske Arne Ljungqvist til NRK.

Ljungqvist var med å starte Verdens antidopingbyrå (Wada) i 1999 og jobbet for organisasjonen helt frem til 2013, blant annet fem år som visepresident. Han har også ledet den medisinske komiteen i IOC.

Ljungqvist mener skiforbundet risikerer å skade Norges rykte som en ledende antidopingnasjon.

– Norge har jo, sammen med oss (Sverige, journ.anm.), vært drivende i antidopingarbeidet i årtier, så vi må passe på vårt gode rykte. Det tror jeg vi gjør best ved å respektere de regler som gjelder, og de domstolsutslag som følger av den prosess som vi alle har vært enige om at skal gjelde, sier Ljungqvist.

• TIDSLINJE: Dette er Therese Johaug-saken

Jobbet for strengere straffer i 2015

Det er kun Wada selv som kan endre sine egne regler, og det er tradisjon for å endre den såkalte Wada-koden hvert fjerde eller femte år.

Da er det ADN som kan viderebringe ønskene fra skiforbundet til Wada.

Sist gang reglene ble endret var i 2015 og da ble det innført strengere straffer, blant annet etter ønske fra Norge. Men skiforbundet ønsker altså en ny debatt.

– Norge har jo vært en pådriver for strengere dopingstraffer, har Norge vært litt for unyanserte når vi har kjempet for å få innført strengere straffer?

– La meg si det sånn, jeg tror vi alle er enige om at det skal være strenge straffer for bevisst juks og doping, men straffen skal ikke være urimelig. Jeg opplever at straffen til Therese er urimelig med det utgangspunkt at det ikke har vært juks, noe dommen har slått fast, og at det ikke har vært prestasjonsfremmende. Det er den nyansen der jeg tror er viktig å sette på dagsorden og få en god debatt på, sier Røste.

– Du sier dommen oppfattes som urimelig, men den er jo innenfor den strafferammen som ligger der i dag, betyr det at strafferammen bør endres?

– Det er jo det som er poenget, at hun er dømt etter dagens regelverk, og så er det nyanser innenfor det. Det har vi jo sett på de to dommene som er avsagt i denne saken. Men det er jo helt rett at straffeutmålingen ikke skiller mellom det som er gjort med intensjon og bevisst juks i denne sammenhengen her, og det som ikke er det, sier skipresidenten.

Forstår ikke argumentene

Dét er Arne Ljungqvist helt uenig. Han mener dagens regelverk nettopp tar høyde for det og den erfarne antidopingtoppen forstår rett og slett ikke den norske argumentasjonen.

– Dagens Wada-kode rommer allerede det som etterspørres her. Når det gjelder steroider ligger strafferammene mellom ett og fire år.

– Her (Johaug-saken) har man bedømt at hun har en viss skyld, og da blir det mellom ett og to år slik jeg leser reglene i dag. Så jeg ble ikke overrasket over 18 måneder da jeg leste dommen, sier Ljungqvist og legger til:

– Jeg tror man bør tenke over hvorfor man argumenterer for dette, for jeg ser faktisk ikke argumentene her ettersom hver sak i dag bedømmes hver for seg. Og det finnes et rom mellom frifinnelse og fire års utestengelse, så jeg ser ikke hvor behovet ligger.

Men skiforbundet får støtte av idrettsjurist Gunnar Martin Kjenner.

– Jeg mener at idretten har rettsregler som strider mot grunnleggende prinsipper og internasjonale forpliktelser. Jeg sier ikke at de er på jorde, men når vi ser hvor urimelig hun (Johaug) blir straffet må det reageres.

– De som er uskyldige skal ikke dømmes som dopere, sier Kjenner.

Roser engasjementet

Men, i likhet med Ljungqvist, understreker også lederen i Antidoping Norge at dopingreglene allerede skiller mellom de som bevisst jukser og ikke.

– Det er det skille på i dag. For forsettlig bruk av anabole steroider eller EPO er det minst fire års utestengelse, mens for ubevisst er det 12 til 24 måneder, understreker ADN-leder Anders Solheim.

Han ønsker ikke å si hva han synes om dagens regler.

– Det er noe man må se på i en revidering av regelverket, svarer Solheim

– Men hva tenker du om at skiforbundet vil endre reglene?

– Det er bra at idretten engasjerer seg i hvordan bestemmelsene er utformet. Det er ikke mange sektorer som har det.

Helleland: – Forstår det er tungt

Ifølge Solheim kommer ikke samtalene i Wada om en eventuell regelendring til skje før tidligst neste år.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland er visepresident i Wada og sier hun vil ta med seg innspillene fra skiforbundet videre, men kan ikke love noe.

– Jeg har forståelse for at dette er en tung tid for Therese Johaug og jeg følger selvsagt debatten tett. Jeg vil ta med meg innspillene når vi på neste møte i WADA i september skal diskutere om WADA-koden skal revideres. Dette vil i så fall være et omfattende arbeid over flere år der målet om en ren idrett skal balanseres opp mot hensynet til å ivareta utøvernes rettssikkerhet. I dette arbeidet vil det være naturlig å ta med seg alle innspill til endring av koden, skriver Helleland til NRK i en e-post.

Ventet på Johaug-dommen

Etter møtet i mai ble det bestemt, ifølge Røste, at man skulle vente med å diskutere forslagene videre til Johaug-saken var avsluttet. Med den endelige Johaug-dommen klar løfter skiforbundet derfor debatten opp igjen.

– Med det vi har erfart er vi litt utålmodige. Vi må ha respekt for at denne typen prosesser tar noe tid, men hvis det er ting som vi åpenbart mener bør endres, er jeg av den oppfatning at det må være lov å spille inn, sier Røste.

Men skal vi tro den tidligere Wada-toppen kan det bli vanskelig for skiforbundet å nå gjennom med sine ønsker internasjonalt.

– Både i 2009 og 2015 ble Wada-koden endret slik at regelverket nettopp ble mer fleksibelt, sier Ljungqvist.

• LES SAKEN: Slik var Johaugs første økt på vei mot VM i 2019

• Video: Tårevåt Johaug kommenterer dommen: