– Jose Mourinho har ikke holdt sine løfter

• Manchester United – Celta Vigo 1-1 (2-1 sammenlagt)

Det var trykk rundt boksen, høy ballbesittelse, lekre detaljer og susende løp langs kant. Torsdag kveld fikk fansen på Old Trafford se glimt av den sprudlende fotballen de hadde kost seg med under storhetstiden til Sir Alex Ferguson.

Men dessverre for dem var det Celta Vigo som sto bak finspillet. Manchester United var opptatt med helt andre ting.

Den kaotiske poengdelingen i går kan fort bli en oppsummering av José Mourinhos debutsesong på Old Trafford: Gode nok resultater, uten å overbevise stort. Sammenlagtseieren (2–1) sender United til finalen i Europaligaen, hvor seier mot Ajax vil gi billett til mesterligaen.

Det er det beste United realistisk sett kunne ha håpet på i år, og med to cuper i boks, vil sesongen kunne anses som en suksess.

Men spillestilen de har brukt, har vært helt annerledes enn det Mourinho har lovet.

Gull og grønne skoger

Man trenger kun å gå et par måneder tilbake for å finne en rekke sitater hvor Mourinho bygget opp viktigheten av å spille god fotball. Portugiseren har basert mesteparten av sin karriere på solid forsvarsspill, kynisme og kontringsfotball – men United krevde en annen stil, og han lovet å tilpasse seg klubbens stolte tradisjoner.

– Jeg er her for å bygge en fremtid med en viss stil og et visst DNA, sa han i desember.

Han gjorde dette i starten. Han la om til 4-3-3 og brukte Michael Carrick som midtbaneanker. Aldri før hadde Mourinho hatt et lag uten en defensiv ballvinner på midten.

Han ga tillit til Juan Mata, den samme spilleren han hadde solgt fra Chelsea noen år tidligere, fordi playmakeren ikke passet den dynamiske, direkte spillestilen.

Og innen januar skapte United mer enn de gjorde under Louis van Gaal. Spesielt hjemme uteble resultatene, men Mourinho hadde et poeng når han skyldte på ineffektive spisser og litt uflaks. Det så genuint ut som om han prøvde å skape en ny type lag.

• Mourinhos forvandling – fra kynisk til stilbevisst

Parkerte bussen

Men siden har stilen skiftet. De siste månedene har Mourinho blitt mer pragmatisk og mer defensiv.

Han har i korte trekk lignet mer på sitt gamle jeg.

Spesielt i storkampene borte har han vært forsiktig. Utenom den første ligakampen borte mot Chelsea, hvor United slapp inn umiddelbart og dermed ikke kunne legge seg for mye bakpå, har han i praksis parkert bussen borte mot Liverpool, Chelsea (i FA-cupen), Manchester City og Arsenal.

United har ikke funnet nettet i noen av disse kampene. Tar man med ligakampen mot Chelsea, har resultatene vært 0–0, 0–4, 0–1, 0–0, 0–2.

Mot Arsenal lå United så dypt at ballkunstnerne Mata og Henrikh Mkhitaryan i praksis ble brukt som backer for å markere Arsenals vingbacker.

Dette var på ingen måte i tråd med Mourinhos løfter.

Unnskyldningene

Til gjengjeld har Mourinho brukt de unnskyldningene han har hatt tilgjengelige. Om agendaen handlet om offensiv fotball før, har den skiftet til det travle kampprogrammet: United har spilt flest kamper i England ved å vinne Ligacupen, nå semifinalen i FA-cupen samt finalen i Europaligaen.

Dette har ført til skader, som har tvunget Mourinho til å gjøre rotasjoner, som igjen har gjort det nødvendig å spille defensivt. Visstnok.

Men Mourinho visste at dette kunne bli tilfellet før sesongen startet. Dessuten finnes det en mellomting mellom offensiv fotball og den bussparkeringen United til tider har drevet med.

Kun resultatene gjelder

Kanskje er den virkelige årsaken heller at Mourinho er for desperat etter gode resultater til å bry seg om finspill akkurat nå. United har alltid hatt en sjanse til å nå topp fire, og Mourinho vet at kvalifisering til mesterligaen er livsviktig.

Noe lignende hendte også da han vant Premier League med Chelsea i 2014/15.

Chelsea for ut av startblokkene, med finspill og masse mål. Mourinho skrøt av hvor pen fotballen var, og hadde fakta på sin side.

Men etter jul begynte spillerne å bli slitne, mens skader satte inn. Mourinho innså at de stilmessige ambisjonene måtte skrinlegges om laget skulle oppnå sine mål, så Chelsea ble langt mer defensive og slapp knapt inn mål i det de haltet over målstreken.

Når det virkelig strammer seg til, er det kun resultatene som gjelder.

Celta i førersetet

Dette er forståelig, og det kan forsvares at United slet seg forbi Celta i semifinalen når så mye står på spill. Bortekampen, som United vant 1–0, var dessuten en typisk solid, disiplinert prestasjon som minnet om de kvalitetene Mourinho mestrer så godt.

Men rent stilmessig var returkampen på Old Trafford, hvor det kreves bedre fotball, en depressiv påminnelse om hvor langt unna United ligger den idealistiske visjonen Mourinho lovet i starten.

Helt fra begynnelsen var det Celta som truet mest, som ønsket ballen, som tok initiativet. Marouane Fellaini headet inn 1–0, men gjestene var uheldige som ikke scoret før de gjorde. De skulle vinne skuddstatistikken 16–11.

Celtas ballbesittelse var 67,2 prosent – altså mer enn to tredjedeler.

Nebb og klør

De fortsatte trykket i andre omgang. Under de samme flomlysene hvor Fergusons lag slo Roma 7–1 for rundt 10 år siden, var det laget på 12. plass i La Liga som tvang United til å forsvare seg dypt med nebb og klør.

John Guidetti brente to sjanser før Facundo Roncaglia headet inn 1–1 fem minutter før slutt. Celta trengte kun ett mål til. Fem minutter på overtid skuslet Guidetti bort muligheten som kunne sendt United ut av cupen, og lettelsen var enorm da fløyta gikk.

– De var bedre enn oss, innrømmet Mourinho.

Snart ble ‘Glory Glory Man United’ spilt på Old Trafford. Men dette er ikke den type seier en klubb som United identifiserer som suksess.

Og selv om de skulle bli to cuper i år, vet Mourinho at fansen vil kreve mer enn dette.