Mourinhos forvandling: Fra kynisk til stilbevisst

Juan Mata var rasende. Spanjolen hadde nettopp blir tatt av banen av José Mourinho i sesongens første kamp, i Community Shield, til tross for å ha kommet inn etter 63 minutter.

Det finnes knapt noe mer ydmykende for en spiller. For Mata så det ut som kroken på døra.

Playmakeren hadde nemlig virket sårbar fra det øyeblikket Mourinho kom inn dørene på Old Trafford. I Chelsea hadde han blitt solgt seks måneder etter Mourinhos ankomst, til tross for sin popularitet blant fansen og sin strålende sesong like før.

Grunnen var at han manglet den defensive styrken Mourinho krevde. Et nytt salg virket nå uunngåelig.

Men mot alle odds har Mata blitt en viktig brikke. Han har spilt 15 av 20 ligakamper. Et eller annet har skjedd med Mourinho som har endret verdien til den lille teknikeren.

– Han har forandret seg, sier Mata.

• Les også: Zlatan var dømt til å slå tilbake

Portugisisk dinosaur

De fleste kjenner Mourinho som en iskald kyniker som kun bryr seg om å vinne. Suksessen med Porto, Chelsea og Internazionale ble bygget på vanntette forsvar og en klaustrofobisk spillestil som handlet om å unngå samt straffe feil.

Lagene lå dypt, kontret og vant 1–0. Stil hadde null verdi.

I starten i Manchester United kunne man ane en lignende formel. Mourinho hentet en sterk stopper (Eric Bailly), en kraftig alenespiss (Zlatan Ibrahimović) og en komplett midtbanespiller (Paul Pogba). De var fysiske og solide. Marouane Fellaini var fast inventar.

Da formen sviktet, ble Mourinho fremstilt av mange som en slags dinosaur som tviholdt på sin forsiktige spillestil, mens moderne rivaler presset høyt og kastet folk i angrep.

Den observasjonen samstemte imidlertid ikke med det Mourinho prøvde å gjøre.

Hvor er ryddegutten?

For sakte, men sikkert har de virkelige intensjonene kommet frem. Prosjektet i United representerer en ny utfordring for Mourinho: Å bygge et mer offensivt og fintspillende lag.

Flere grep har blitt tatt. Den statiske 4-2-3-1-formasjonen har blitt byttet ut med en mer dynamisk 4-3-3. Kantene har ofte vært spisser, som Anthony Martial og Marcus Rashford; eller Mata. Fellaini har blitt benket.

Og ankerrollen har gått til Michael Carrick.

Det sistnevnte trekket er spesielt ukarakteristisk. Mourinho har alltid brukt bunnsolide ballvinnere foran forsvaret: i Porto (Costinha), Chelsea (Claude Makélélé), Inter (Esteban Cambiasso), Real Madrid (Sami Khedira) og Chelsea igjen (Nemanja Matic).

Carrick er en helt annen profil: En statisk ballfordeler som i tillegg er 35 år.

For første gang i karrieren har Mourinho ingen ryddegutt på midtbanen.

Skuten lekker

Slike prioriteringer har gjort United mer sårbare enn et typisk Mourinho-lag. Dette fortsetter en trend som går tilbake til portugiserens ankomst til England i 2004.

Ser man på sesongene han har fullført i Premier League, har lagene hans sluppet inn flere mål for hvert år.

I debutsesongen slapp Chelsea inn 15, en Premier League-rekord som fortsatt står. Snittet var 0,39 per kamp. De neste sesongene var tallene 0,58 og 0,63.

Da han returnerte til Chelsea i 2013, kom det to nye sesonger på 0,71 og 0,84.

Denne sesongen står United på 0,95.

• Les også: Hva er det som har skjedd med Pep Guardiolas prosjekt?

Skudd fra alle kanter

Det er negativt for Mourinho at de offensive tallene ikke er like klare. United har kun scoret 31 ligamål denne sesongen, som er milevis bak toppscorerne Liverpool (48).

Men endringen i stilen er likevel tydelig. United har fyrt av 17,1 skudd per ligakamp, noe som kun er lavere enn Tottenham og Liverpool.

Forrige sesong lå Louis van Gaals menn på 11,3.

Det lave antallet mål kan delvis skyldes på sjansesløsing. Mulighetene har vært der, men det er kun de siste månedene at nøkkelspillere som Ibrahimović har puttet som de skal.

– Jeg har aldri hatt et lag med så mye ballbesittelse, så mye kreativitet og så mange sjanser, sa Mourinho i november.

Samme gamle Chelsea

Men dette stilmessige skiftet har sin pris. Av og til frister det å spørre om Mourinho innerst inne føler han har skrinlagt den beste formelen.

Like før jul da han snakket om Antonio Contes Chelsea, som hadde vunnet 11 strake ligakamper med sitt bunnsolide forsvar, hørtes han nesten misunnelig ut.

– De scorer ett mål og vinner. De tilbringer mye tid i forsvar ... De bryr seg ikke om hva folk sier; de ønsker bare å vinne. Derfor tror jeg ikke de kommer til å miste mange poeng, sa han.

Få vet dette like godt Mourinho. Det var jo tross alt dette han gjorde i Chelsea selv.

I Fergies fotspor

Så hvorfor endre taktikk? Fordi Mourinho prøver å følge tradisjonene for underholdende angrepsfotball som United hadde under Sir Alex Ferguson.

Dette har gjennomsyret prosjektet, og gitt treneren nye målsettinger.

– Jeg er her for å bygge en fremtid med en viss stil og et visst DNA, sa Mourinho i desember.

Samme måned spurte Sky Sports ham om hva han likte mest med sitt nye lag.

– Dominansen, kvaliteten og hvor nydelig fotball vi spiller. Vi er ikke et lag som bare forsvarer seg og venter på at motstanderen skal gjøre feil, sa han.

– Jeg vet hvordan man bygger slike lag; jeg har gjort det før. Det er ikke noe fansen og eierne i United liker, og det er heller ikke noe jeg ønsker med dette prosjektet. Så vi går i en annerledes retning. Vi kommer ikke til å forandre oss.

En ny retning

Dette betyr ikke at Mourinho har glemt sine gamle kunster. Oppgjøret borte mot Liverpool, som gjester Old Trafford søndag, var en mesterklasse i å forsvare seg til 0–0.

Men slike kamper kommer nå mer unntaksvis. United står med ni strake seiere i alle turneringer, deres lengste seiersrekke siden 2009, og selv om motstanden ofte har vært svak, vitner resultatene om at den offensive stilen kan bidra til stabilitet.

Det er en god nyhet for Mata, som nylig forklarte Mourinhos endringer siden tiden i Chelsea.

– Dette er et annerledes miljø, en annerledes klubb og en annerledes stall. Man finner alltid en spillestil som passer spillerne man har. Denne klubben har vært kjent for å spille offensiv fotball i årevis, og det er det vi gjør nå.

Med andre ord representerer dette prosjektet et strategisk skifte i Mourinhos karriere.

Den defensive kynikeren har aldri vært like stilbevisst som nå.