Snøen laver ned over takterrassen i Akersgata 59, der digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har sitt kontor.

I gråværet ser hun rett over gata mot byggearbeidene i høyblokka i regjeringskvartalet, der åtte mennesker ble drept i terrorangrepet 22. juli.

– Jeg kan følge arbeidet fra kontoret mitt i 4. etasje, minutt for minutt, sier hun.

Regjeringskvartalet er et symboltungt maktens sentrum og huser den til enhver tid sittende statsminister og regjering.

Det måtte bygges opp igjen. Men hvordan?

Arvet ansvar – og løfter

Den ferske Ap-statsråden har overtatt ansvaret for byggeprosjektet som skal gjenreise regjeringskvartalet og gjøre det sikrere og mer moderne.

Med på lasset fulgte Senterpartiets valgløfter om å slanke planene og kutte kostnader.

Nå kan NRK fortelle at bygninger som Sp fikk skrotet for å spare penger, kan gjøre «comeback». I tillegg viser det seg at departementene leier og har leid lokaler for milliarder av kroner, i påvente av nye bygg.

Inntil Tung overtok 16. oktober i fjor, var det Kommunal- og distriktsdepartementet som hadde ansvaret. Departementet er og ble styrt av Senterpartiet.

Og partilederen Trygve Slagsvold Vedum hadde selv, nøyaktig tre år tidligere, kalt det «galskap å bruke 36 milliarder kroner på nye kontorlokaler i Oslo sentrum».

Siden da har kostnadsanslaget økt med mer enn 17 milliarder. Regjeringens nye tall for sluttsummen er 53,5 milliarder kroner.

19 år

Byggearbeidene startet så sent som i 2021, nesten ti år etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet.

Først i 2030–19 år etter at bomben smalt–skal det hele stå ferdig.

– Det er et veldig komplekst byggeprosjekt. Vi står nå i et bygg hvor flere departement holder hus. Man må bygge oppi der folk arbeider, og det er store krav til sikkerhet som stilles. Som gjør at det må utredes godt, sier Tung.

Underveis har spørsmålene vært mange: Skulle man gjenbruke de gamle byggene og samle alt på ett sted? Hvilke krav til sikkerhet måtte stilles? Skulle norsk tre være byggemateriale?

Og hva skulle man gjøre med Picasso-veggen i Y-blokka?

Sommeren 2020 ble det slått fast i en ekstern kvalitetssikring at prisen hadde økt fra 16,9 milliarder kroner ved konseptvalg i 2014, til 23,2 milliarder kroner.

Siden den gang har anslaget altså økt med 30 milliarder kroner. Hvordan kunne dette skje?

For summen som det norske folk først ble presentert for, var i en helt annen klasse.

2011: 3–6 milliarder

For tilbake i 2011 anslo regjeringen at prosjektet kunne komme til å koste mellom 3 og 6 milliarder kroner. Tallet baserte seg på foreløpige anslag fra Prognosesenteret, og var beheftet med stor usikkerhet.

Allerede i januar året etter var daværende Ap-statsråd Rigmor Aasrud (Ap) ute med nye tall. Hun anslo at prisen ville bli mellom 5 og 10 milliarder kroner.

– Prosjektet har nok et perspektiv på fem til ti år, og jeg tror milliardene er i samme størrelsesorden, sa hun til NTB.

I dag er Aasrud Aps parlamentariske leder og sjef for stortingsgruppa.

– Både omfang, prisvekst og økte krav til sikkerhet har åpenbart gjort prosjektet mye dyrere, sier Aasrud til NRK i dag.

Hun viser til at den nye sikkerhetsloven stiller omfattende krav, noe hun mener er riktig «for å sikre ansatte i arbeid for demokratiet».

– Prosjektet omfatter nå ikke bare rehabilitering av de byggene som ble skadet i 2011, men også flere departement og ny infrastruktur, sier Ap-toppen.

«Populistisk vås»

Etter regjeringsskiftet i 2013 havnet milliardsluket på statsminister Erna Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners bord.

Et nytt regjeringskvartal kan koste mellom 15 og 16 milliarder kroner, anslo Høyre-toppene i 2014. I tillegg kom følgende melding:

– Nytt regjeringskvartal kan stå ferdig i 2023–2025.

Og nå startet ordkrigen for alvor om omfanget av og prisen på arbeidene som sterkt hadde bidratt til å gjøre Oslo sentrum om til en eneste stor byggeplass.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fløy høyt på meningsmålingene og brukte enhver anledning til å hamre løs på prosjektet.

På valgkamptur i Nord-Norge i 2021 viste han til et internt Sp-notat som slo fast at utgiftene til nytt regjeringskvartal kunne reduseres med hele 15 milliarder kroner.

Om lag halve summen skulle spares inn ved å kutte ut byggetrinn to og tre.

– Du kan få gratis ferjer i 23 år på de nordlige ferjestrekningene med under 100.000 passasjerer årlig bare for kostnadssprekken på lufte- og kjøleanlegget i regjeringskvartalet, sa Vedum til NRK.

Daværende kommunalminister Nikolai Astrup (H) beskrev Vedums kuttplaner som populistisk vås.

NRK har sendt Vedum en rekke spørsmål om saken, men Finansdepartementet henviser til Tungs nyopprettede departement.

– Galimatias

Også internt i Arbeiderpartiet er prosjektet utskjelt og omstridt.

– Galimatias, sa tidligere Ap-nestleder Trond Giske til NRK rett før partiets landsmøte i fjor vår.

Han skuet under intervjuet på det nye regjeringskvartalet, som reiser seg ved Youngstorget.

– Regjeringskvartalet koster 50 milliarder kroner. Det er cirka 12 millioner kroner per sysselsatt, sier Giske, og fortsetter:

– Du kunne kjøpt en villa til hver av de ansatte i departementet og enda gått med overskudd. Det er et helt meningsløst prosjekt, som vi rister på hodet av i resten av landet.

Men det er ikke første gang kostbare utbygginger i regjeringskvartalet har skapt debatt i Ap.

Allerede i 1989 gikk Ap-høvdingen Haakon Lie ut mot den planlagte utvidelsen av Statsministerens kontor øverst i høyblokka:

– Klart det er dyrt

I regjering har Senterpartiet og Arbeiderpartiet besluttet å skalere ned prosjektet, blant annet ved å kutte antall ansatte som skal inn i byggene fra 4700 til 4100.

I tillegg er to planlagte regjeringsbygg skrotet i det som kalles byggetrinn tre, altså prosjektets siste fase. Dette grepet er anslått å spare inn 4–5 milliarder kroner totalt.

Men nå er det ikke like sikkert at de skrotes likevel. For statsråd Karianne Tung åpner for at de to byggene, som samlet skal huse rundt 1000 arbeidsplasser, kan gjøre comeback i prosjektet.

– Det vil jeg ikke utelukke, men jeg vil heller ikke garantere at det skjer. Det er en beslutning vi skal ta når vi har et godt beslutningsgrunnlag å ta det ut fra, sier hun.

For det kan nemlig vise seg at Vedums løsning, med å bruke gamle bygg i stedet, faktisk gjør hele prosjektet dyrere:

– Foreløpige analyser viser jo at det blir mye dyrere å bruke eksisterende bygg enn å bygge nytt, sier Tung.

Her er noen viktige årsaker til at kostnadene har økt så mye som de har:

• Kort sagt: Omfanget av prosjektet er blitt mye større.
• Den nye sikkerhetsloven fra 2018 stiller nye og strengere krav til sikkerhet i regjeringskvartalet. Det gjør at de tidlige anslagene ikke er sammenlignbare med dagens.
• Ombygging av veinettet i det som kalles Ring 1 og oppkjøp av omkringliggende bygg er kostnadsdrivende tiltak for økt sikkerhet.
• Å oppgradere eksisterende bygg ville blitt dyrere enn å bygge nytt, fordi de ikke oppfyller sikkerhetskravene.
• Prisen på byggematerialer og andre innsatsfaktorer har skutt i været underveis i prosessen.
• Den nye energiløsningen ble dobbelt så dyr som anslått.

– 54 milliarder kroner er prislappen nå. Hvorfor har det blitt så dyrt?

– Det er klart at det er veldig mye penger det er snakk om. Vi er opptatt av å gjøre dette så energieffektivt og kostnadseffektivt som mulig. Men det er klart sikkerhet koster, sier Tung.

– Vedum kalte dette galskap for fire år siden. Og da var prislappen 36 milliarder ...?

– Vi vet at byggemarkedet har endret seg. Materialkostnadene har gått opp. Prisene har gått opp. Og det rammer også regjeringskvartalet. Men tidsrammen er på plass. Og kostnadsrammen skal være på plass.

– Likevel, 54 milliarder for 4100 kontorplasser i Oslo sentrum. Forstår du at folk reagerer?

– Det er klart at det er dyrt. Men den symbolske verdien i at demokratiet skal vinne over terroristen, mener jeg også er viktig.

Dyrt å leie

Summen på 53,5 milliarder kroner omfatter ikke de store kostnadene ved å leie lokaler i Oslo sentrum for de ulike departementene.

Nå får NRK bekreftet at kostnaden i år er 340 millioner kroner, og at staten har måttet ut med en tilsvarende årlig sum i årene som er gått siden 2011.

Også fremover vil det påløpe store leiekostnader, selv om flere departementer etter planen flytter inn i nye lokaler i 2026.

Med andre ord er det grunn til å slå fast at utgiftene til leie i hele byggeperioden beløper seg til flere milliarder kroner.

– Vi trenger en forvaltning, en regjering som kan utføre jobben sin på en trygg og effektiv måte. Og det er det dette prosjektet handler om, sier Tung.

Og hvordan gikk med Picasso? Han har fått et nytt hjem: