– Jeg tenkte, hva i svarte er dette?

– Jeg tenkte, hva i svarte er dette! Jeg kunne ikke fatte hva det var, for selv om jeg jakter en del selv, har jeg aldri sett et sånn dyr før, sier Koski til NRK.no.

Det var torsdag at hun og kameraten Jaran Torvik Røssevoll først oppdaget det uvanlige dyret på gården.

– Jaran skulle slippe ut katten, men da han slapp den ned, stakk den som en pil bortover plenen. Katten hadde vært rar hele dagen og dagen før, så vi lurte på hva det var.

– Og mens Jaran sto der, hørte han noe voldsomt rabalder, og der kom vaskebjørnen fram, bare en meter ifra han, sier Koski.

– Hvor kommer den fra?

Hun mener vaskebjørnen har hatt dem under oppsikt, for den lå gjemt i et hull i veggen, hvor den har hatt innsyn gjennom vinduet og inn i huset.

De to fikk tatt bilder av vaskebjørnen, som de fremdeles ikke visste sikkert hva var. Men etter å ha søkt på nettet fant de ut at det måtte være en vaskebjørn.

Koski la bildene ut på Facebook og der begynte reaksjonene å hagle inn. Mange mente det ikke kunne være en vaskebjørn, men en kamerat av hennes som har jaktet vaskebjørn i Canada flere ganger var sikker.

– Men det er jo ikke vaskebjørner i Norge, så hvor kommer den fra? Er det noen som har hatt den, og hvor og hvem? Har den kommet hit av seg selv? lurer Koski.

Hun tror ikke vaskebjørnen er voksen, fordi den er ganske liten i størrelsen.

Skal ikke bli en hatt

Statens Naturoppsyn bekrefter at det faktisk er en vaskebjørn som er på besøk i Åseral. Til fvn.no sier de at det ikke er ønskelig at arten etablerer seg i Norge.

Hva som skal skje med den lille er ikke Koski sikker på. Hun har kontaktet kjente i viltnemda og venter på beskjed.

– Vi burde kanskje bare ha den på skogen her oppe i Åseral, så vi kan trekke litt turister, ler hun.

Hun har allerede fått en rekke henvendelser fra jegere som ønsker å skyte vaskebjørnen, men det vil hun takke nei til.

– Mange vil sikkert ha den som hatt, men jeg vil ikke at noen skal gå rundt med det lille søte dyret på hodet. Jeg håper den kan fanges og at noen kan levere den til en dyrehage. Den er halvtam, for vi har flere ganger bare vært en meter fra den.

Koski håper en dyrehage eller lignende tar kontakt med henne, så noen kan ha glede av dyret i live. Men bort fra gården vil hun gjerne ha den.

– Jeg vil ha den bort, for jeg kan ikke ha ute kattene. Jeg er redd den kan ha sykdommer med seg. Og den er nærgående. Den skraper på veggene her og prøver å klatre opp i vinduene på kjøkkenet, sier Koski.