Ordføreren i Bykle, Jon Rolf Næss fra Arbeiderpartiet, støtter forslaget om fritt valg av målform i kommuneadministrasjonen. Forslaget vil ikke få konsekvenser for skolen.
Foto: Svein Sundsdal / NRK
Bjørn Ropstad har god erfaring med fritt valg av målform.
Foto: Liv Eva Kirkesæther / NRK
Et bomskudd fra Bykle, mener Byglands ordfører, Leiv Rygg
Foto: Svein Sundsdal/NRK
For Tarald Myrum står nynorskkravet fast.
Foto: Sundsdal, Svein / NRK
Språkprofessor Arne Torp mener nynorsken står for fall når det ikke lenger kreves at man skal skrive nynorsk .
Hovden ønsker at de som jobber i kommunen skal velge om de vil skrive på bokmål eller nynorsk.
– Vi har mange bokmålsfolk som er ansatt i Bykle kommune og som bruker språket som et redskap. For mange av de er det ønskelig å bruke det språket de har lært. Det vil forenkle arbeidsdagen deres og jeg synes det ønsket er uproblematisk.
– Et annet argument er at det tyder på at vi sliter med å rekruttere sentrale nøkkelpersoner fordi vi krever at de må skrive nynorsk, sier han
Hovden avviser at dette er å svikte nynorsken.
– Kommunens beste er det sentrale – ikke nynorskens beste.
- Se:
– Fornuftig å løsne på målkravet
Bykle øverst i Setesdal kan altså bli språknøytral hvis det blir flertall for forslaget i kommunestyret 26. januar. Nederst i dalføret har Evje og Hornnes kommune allerede lang erfaring som språknøytral, sier ordfører Bjørn A. Ropstad.
– Det gikk i hovedsak på Forsvaret ved at der kom mange som hadde bokmål, de ønsket å bruke det og søkte om det. Resultatet ble en deling – som er en løsning som har fungert veldig bra, sier Ropstad.
Han synes det er fornuftig av byklingene å løsne på kravet om nynorsk.
Tror Bykle bommer
Men så er det slutt på språkenigheten i Setesdal. Både i Bygland og Valle ser de annerledes på saken.
– For Bygland kommune er det ikke aktuelt å ta opp dette spørsmålet i det hele tatt. Jeg tror Bykle kommune bommer ganske grundig dersom de tror dat de får det enklere på noe vis ved å gå over til nøytral språkform. Det er en del av vår egenart i Setesdal med nynorsken. Det er noe vi kan bruke i forhold til å markedsføre oss.
– Hvis de ønsker seg folk som ikke kan klare å beherske nynorsk som ett av de to språkene vi skal bruke i Norge inn i administrasjonen så setter de veldig lave krav til søkerne sine, sier ordførere Rygg.
Heller ikke Tarald Myrum, ordfører i Valle, har planer om å gjøre kommunen språknøytral. Han er klinkende klar på at nynorsken skal være administrasjonsspråket og har heller ikke hatt rekrutteringsproblemer på grunn av nynorskkravet.
Han mener nynorsken er viktig for setesdølenes identitet.
– I forhold til både dialekt og kultur er nynorsken et vesentlig element, sier Myrum.
- Se også:
- Se også:
– Nynorsken faller med Valle
Professor i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, Arne Torp, frykter for konsekvensene av eventuell språknøytralitet i Bykle
– Jeg oppfatter det sånn at det er første steg på veien mot bokmål, sånn som det er i nedre del av dette dalføret, sier Torp.
– Hvorfor fører et nøytral administrasjonsspråk til at bokmål vinner?
– Det skjer lett for de aller fleste i Bykle kommune synes de kan skrive bedre bokmål enn nynorsk. Sånn er det faktisk med de aller fleste her i landet. Det er stort sett bare oss som er filologer av faget som er i stand til å skrive noenlunde korrekt nynorsk. Beklagelig – men sant, sier en litt lattermild Torp.
I hele landet er det glidning mot bokmål, både når det gjelder skolespråk og administrasjonsspråk.
– Mange tar ikke steget fullt ut og sier at nå skal nynorskkommunen bli bokmål-kommune slik at de må skrive bokmål, men i praksis blir det veldig mye bokmål. Hvis ikke administrasjonen skriver nynorsk- så er du ikke i et solid nynorskområde lenger, sier Torp.
Valle ser han på som det mest solide nynorskområdet i Setesdal.
– Når Valle faller – da faller nynorsken i Setesdal, sier Torp.
- Se også:
