– I januar stengjer me restauranten og permitterer kjøkkensjefen og fleire tilkallingsvikarar. Situasjonen er fortvilt.
Det seier dagleg leiar og eigar av Dølen Hotell Else Haugland.
Hotellet frå 1887 ligg ved riksveg 9 i Evje og Hornnes kommune i Agder.
No varslar Haugland og fem andre leiarar ved hotell i Setesdal om ei igangverande krise.
– Me opplever å stå i ei krise som ser ut til å halda fram. Me føler at alle auka kostnader og krav har teke eit strupetak på bedriftene våre. Me er sterkt bekymra for vår evne til å overleva, seier ho.
Krev krisetiltak
Haugland er talskvinne for seks hotell, som no har skrive eit brev til dei fem ordførarane i kommunane i Setesdal, og til Setesdal Regionråd.
Hotella vil ha tilgang til krafta som blir produsert i eigne kommunar. Dei krev billigare straum for å unngå nedbemanning og oppseiingar.
I brevet skriv dei at dei er i kontinuerlege vurderingar om nedbemanning, permisjonar eller oppseiingar.
«Heil eller delvis stenging av bedriftene våre blir vurderte løpande», heiter det i brevet.
Færre på jobb
Litt lenger opp i Setesdal, hos Sølvgarden hotell og feriesenter i Rysstad i Valle kommune, blir det også færre på jobb etter jul.
– På nyåret innskrenkar me opningstidene og tilsette tek ut ferie. I fjor brukte me 1 million kroner meir på straum enn året før. Det tærer ikkje berre på økonomien, men motivasjonen for å driva vidare, seier hotellsjef Torfinn Rysstad.
Eit tredje hotell, Revsnes hotell ved Byglandsfjorden, permitterte sine tilsette i tre månader i byrjinga av dette året.
No tel hotelleiinga på knappane om dei også må trappa ned verksemda etter nyttår.
– Me har det i bakhovudet heile tida. Utgiftene berre aukar og aukar, særleg straumprisen. Me held på å byta ut vindauge på hotellet. Det krev nye investeringar. Me er svært bekymra, seier dagleg leiar Gunn Heidi Stø.
Skulder på straumutgifter
Kvar fjerde tilsett i Setesdal jobbar i hotellnæringa.
I denne regionen av Agder er nærare 1.200 tilsette tilknytt reiselivet.
Talskvinne for hotella Else Haugland hevdar at ingen av dei seks hotella kjem til å gå med overskot i år. Før pandemien utgjorde energiutgiftene 1 til 2 prosent av omsetninga. I dag er andelen oppe i 6 til 7 prosent.
– Me meiner det er grunn til å slå fast at straumutgiftene åleine er årsaka til negative resultat, seier Haugland.
I Setesdal samarbeider kommunane Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle og Åseral om å utvikla regionen. Styreleiar i regionrådet er ordførar i Bykle Hans Blattmann (Ap).
– Me tek dette på høgaste alvor. Me pressar på overfor sentrale styresmakter for å finna nye straumordningar. EU-reglar hindrar oss i støttetiltak og me må tenkja likebehandling overfor andre bransjar som også slit. Derfor er ikkje dette noko me raskt kan løysa, seier Blattmann.
Vil ha billig, lokal straum
I Setesdal er det fleire kraftkommunar som gjer gode pengar på straumen.
Hotella meiner det er uforståeleg at dei ikkje får tilgang til rimelegare straum frå sitt eige nærmiljø.
– Det er frustrerande å sjå at hotell andre stader i landet har billigare straum, medan me som lever i kommunar som produserer krafta må betala meir. Det er konkurransevridande, meiner Else Haugland.
Eit ekspertutval har vurdert dagens system for å fastsetja straumprisen. Utvalet la nyleg fram rapporten sin for olje- og energiministeren.
Førebels er det ikkje kjent om det kjem nokre nye tiltak for å jamna ut prisforskjellane på straum i Noreg.
Peikar på fastprisavtalar
Stortingsrepresentant Kari Henriksen frå Agder Arbeiderparti seier til NRK at ho er godt kjend med bekymringane frå reiselivet i eige fylke.
– Eg pressar på så godt eg kan overfor eiga regjering. På kort sikt er eg oppteken av å peika på moglegheita for å sikra seg rimelegare fastprisavtalar. Hotella og andre må utfordra den lokal straumleverandøren sin Å Energi til å komma med slike tilbod, meiner Henriksen.
Dei seks hotella i Setesdal meiner soneinndelinga av straumprisen bør fjernast eller blir kompensert for.
– Fleire reiselivsbedrifter i Setesdal er ikkje eingong i posisjon til å få tilbod om gunstig fastpris, seier Else Haugland.
– Det er eit stort tankekors at me produserer mykje kraft i eigen kommune, men at ingen av oss som driv næringsverksemd i same kommune får tilgang til denne krafta for ein rimeleg penge, seier ho vidare.