Ti år etter Utøya: – Jeg tør ikke gå med Ap-genser på kveldstid

Jannike Arnesen var én av ni som flyktet fra terroren på Utøya med båt. Hetsen i ettertid har gjort at hun frykter for livet sitt.

Jannike Arnesen

I det siste har Jannike følt på kroppen at datoen nærmer seg. Hun forteller at hun har våknet opp av mareritt flere netter.

Foto: Kristine Sandnes / NRK

22. juli 2011: Nyheten om eksplosjonen i regjeringskvartalet har nådd Utøya.

19 år gamle Jannike Arnesen er fast bestemt på å dra hjem til Kristiansand så fort som mulig. Hun vil til lillesøsteren, som hun vet er alene hjemme.

Hun sitter på brygga og fikler med mobilen mens hun venter på en båt som skal ta henne til fastlandet.

Det er da hun får øyekontakt med en politimann som kommer med båten MS Thorbjørn.

Hun nikker ham velkommen før han går videre.

– Siden mange på øya hadde foreldre som jobbet i regjeringskvartalet, var vi sikre på at han kom med dødsbudskap, sier Arnesen.

Senere skulle hun få vite at denne mannen var Anders Behring Breivik.

Kort tid etter hørte hun skudd og rop om at noen var død. Hun rakk ikke tenke før matrosen vinket henne om bord.

Hun var en av ni som forlot øya med MS Thorbjørn den dagen.

Det er ikke bare vonde minner som har forfulgt henne fra denne dagen, men også hets.

– Landssviker og massiv sperreballong

Da Jannike dro til Utøya i 2011, var det som leder av Kristiansand AUF.

Hun hadde med seg sin egen delegasjon til øya.

Det første halvåret etter beskriver hun som tåkete, men travelt. Allerede i august begynte hun å studere. Samtidig var det valgkamp.

Hetsen startet tett etter hendelsen på Utøya.

– Hetserne kalte meg landssviker. De mente jeg som leder skulle ha blitt igjen på et synkende skip.

I forkant av kommunevalget i 2019 tilspisset det seg.

– Jeg ble omtalt som en massiv sperreballong for de virkelige ofrene, og anklaget for å bare drive med politikk for å mele min egen kake.

Jannike Arnesen

Arnesen deltok på en samtale mellom ungdomspartiene på torvet i Kristiansand 13. august 2011.

Foto: privat

Såret og skremt

Arnesen beskriver hetsen som sårende, men mest av alt skremmende.

Ennå i dag er hun redd for å møte hetserne på gata.

– Det er jo nettopp derfor jeg ikke tar på meg Ap genseren når jeg skal ut om kvelden.

Hun frykter for sitt eget liv.

– Jeg er alltid litt redd for å bli drept, men sånn har det jo på en måte bare blitt.

Hun drar for eksempel aldri på kino. Der er det for langt til nødutgangene. Hun unngår også store folkemengder.

Jannike Arnesen

Jannike har holdt flere foredrag om netthets. Her holder hun en innledning til netthets for ungdommens bystyre i 2019.

Foto: privat

Hets skremmer mange bort fra politikken

Til tross for mye hets har Arnesen valgt å bli i politikken. Det er ingen selvfølge. Venninnen Emma Martinovic fra Vennesla sluttet.

– Jeg fikk meldinger om at Breivik burde ha gjort en bedre jobb og at jeg ikke fortjente å leve, sier Martinovic.

Midt på natten ble hun ringt av skjulte numre av folk som plaget og hetset henne.

– Det gikk så langt at jeg følte en fysisk frykt for at noen skulle skade meg.

Først da hun trakk seg ut av politikken, roet det seg.

Emma Martinovic

Emma Martinovic fra Vennesla var også på Utøya 22. juli. Hun ble skutt i armen, men greide likevel å rømme fra øya ved å legge på svøm. 

Foto: Privat

Selv om Martinovic har vært ute av politikken noen år nå, kjenner hun enda frykten på kroppen. Hun er redd for at stadig flere skremmes bort på grunn av hets og hardt debattklima.

Hun er bekymret for at samfunnet tar for lett på retorikken som brukes.

– Før måtte man gå i skjulte forum for å finne slike holdninger, men nå finner du de åpent på nettet, og ofte under fullt navn.

– Gjør dypt inntrykk

Ti år etter Utøya sier Jonas Gahr Støre at det Arnesen og andre utsettes for er svært alvorlig og at det gjør dypt inntrykk.

– Unge mennesker som vil utrette noe i samfunnet skal ikke føle at de må trekke seg ut av politikken fordi de er redde. Slik kan vi ikke ha det.

Støre tror mange er klar over problemet, men mener vi har en lang vei å gå.

Lar vi slike ord passere uten å ta til motmæle, kan det føre til vold, sier han.

Han påpeker at det var bare én gjerningsmann som stod bak terroren 22. juli, men sier at holdningene hans deles av flere.

Støre etterlyser et større fokus på dette i politikken, både når det gjelder å ta til motmæle mot hets og støtte til dem som rammes.

Jonas Gahr Støre og Jannike Arnesen

Arnesen sammen med Jonas Gahr Støre sommeren 2019.

Foto: privat

Påvirkes av hetsen

Jannike Arnesen vil ikke legge skjul på at hun påvirkes av hetsen. Slik vil hun vise unge AUF-ere at alle bare er folk.

– Det er normalt å bli påvirket, men man kan lære seg å stå i det.

Det som bekymrer henne mest er retorikken, som hun assosierer med ytre høyre.

Hun mener også samfunnet har en vei å gå når det gjelder hvordan vi snakker om det som skjedde på Utøya.

– Det er noe i språket som brukes som kan gi inntrykk av at det var en naturkatastrofe eller noe tilfeldig som bare skjedde, men det var et politisk motivert angrep på AUF og arbeiderbevegelsen. Og da må vi snakke om det som det.

Hun håper at tiårsmarkeringen kan være en vekker.